Hvordan skal Oslo nå klimamålet? Her er de 8 største satsingene i årets klimabudsjett

Aller størst er klimagassutslippene i Oslo fra veitrafikken, med hele 90 prosent. Ikke veigående maskiner og avfallsforbrenning kommer også høyt opp.

For å redusere disse utslippene må vi endre måten vi reiser og frakter varer på, hvordan vi bygger byen nå og i fremtiden – og hvordan vi håndterer avfallet vårt, sier direktør i klimaetaten, Heidi Sørensen.

- Jeg har verdens mest spennende jobb. Heidi Sørensen (52) vil ha seks nye år som Oslos klimadirektør

Klimabudsjettet 2023

For å målrette klimaarbeidet, bruker Oslo kommune klimabudsjett som styringsverktøy. Klimabudsjettet er en integrert del av kommunebudsjettet og viser tydelig hva kommunen vil gjøre for å redusere utslippene.

Klimabudsjettet forplikter alle kommunale virksomheter til å rapportere tre ganger i året på fremdrift for klimatiltakene de har ansvaret for.

– Med tiltakene som er vedtatt til nå, viser klimabudsjettet at vi er på vei mot å halvere utslippene i løpet av 2026, i forhold til 2009. Dette er gledelig nyheter, og vi jobber for å akselerere utviklingen. Kutt i klimagasser gir også bedre luftkvalitet, reduserer støy og gjør Oslo til en bedre by å bo i, sier Heidi Sørensen.

Her er Oslos åtte viktigste satsinger for å nå klimamålet:

1. Karbonfangst på Klemetsrud avfallsforbrenningsanlegg

Våren 2022 ble det inngått en avtale mellom Oslo kommune og de nye eierne av energigjenvinnings-anlegget på Klemetsrud (nå Hafslund Oslo Celsio) som sikrer karbonfangst på avfallsanlegget fra 2026.

Karbonfangst på Klemetsrud vil kunne redusere de fossile utslippene fra anlegget med opp mot 165 000 tonn CO₂ når det er i full drift. Dette tilsvarer rundt 17 prosent av de totale utslippene i byen.

2. Utslippsfrie maskiner

Bruk av anleggsdiesel i ikke-veigående maskiner stod for 12 prosent av utslippene i Oslo i 2020. Derfor teller det at Oslo kommune stiller minimumskrav om fossilfri drift. Kommunen premierer også utslippsfri drift i egne byggeprosjekter og jobber med å skifte ut egen maskinpark til å bli utslippsfri.

I 2020 innførte byrådet krav om fossilfrie byggeplasser i nye reguleringsplaner. Det betyr at nye private og statlig byggeprosjekter også skal være fossilfrie. Det er et mål at kravet skal skjerpes til å gjelde utslippsfri drift på sikt. Dette vil gi byggeplasser uten klimagassutslipp i Oslo.

3. Utslippsfri kollektivtrafikk

Med Ruters anskaffelser av utslippsfrie busser og båter i nye kontrakter, vil så å si all kollektivtransport i Oslo være utslippsfri fra 2024. Dette er fire år tidligere enn det opprinnelig målet som var 2028.

4. Nye takster i bomringen

Bomringen er et av de viktigste tiltakene for å redusere kjøring, redusere bruk av fossile kjøretøy og for finansiering av kollektivtransporten i Oslo. De nye takstene i bomringen gir ytterligere insentiver for mindre trafikk og økt bruk av utslippsfrie kjøretøy.

Med de nye takstene i bomringen er det forventet at overgangen til elektriske kjøretøy vil øke og at trafikken kan gå ned med 10 prosent.

Oslo kommune får rekordhøye inntekter fra dyr strøm

5. Billigere kollektivtransport

Pris er viktig for at flere skal sykle, gå eller reise kollektivt fremfor å kjøre med privatbil. Det er også viktig at pris ikke blir et hinder for å reise kollektivt. Det er bakgrunnen for et nytt fleksibelt billettprodukt med løpende rabatt og utvidelse av familierabatten til hverdager etter kl. 18.

6. Fossilfrie lastebiler

Oslo satser tungt på at tungtransporten skal bli utslippsfri. Med viktige gulrøtter som: Fritak i bomringen, tilskuddsordninger, arbeid med å fremskaffe arealer til energistasjoner og til å etablere ladeinfrastruktur på plass, er det ventet at 15 prosent av tungtransporten er elektrisk eller går på biogass i 2026.

7. Utslipp utenfor kommunen

Klimatiltakene i klimabudsjettet gjelder kun for utslippene som skjer innenfor Oslos grenser, men kommunen har også et mål om å redusere utslipp utenfor kommunegrensene.

Derfor skal det utvikles et indikatorsett for bærekraftig og redusert forbruk for Oslo kommunes egen virksomhet og Oslo som helhet.

Målrettet og systematisk arbeid med klimakrav i anskaffelser som kan redusere slike indirekte utslipp, er også et nytt og omfattende satsingsområde. Spesielt er det viktig å se på materialbruken i kommunens bygg og infrastruktur, som står for opp mot 50 prosent av klimagassutslippene som kommunen bidrar til utenfor kommunegrensa.

Kommunen vil redusere klimagassutslippene fra materialene som brukes i kommunens nye og rehabiliterte bygg med 30 prosent, sammenlignet med utslippsnivåene for materialer i FutureBuilt og ZEROs referansebane. For å redusere disse utslippene skal kommunen rive mindre og gjenbruke mer materialer eller bruke lavutslippsmaterialer som trevirke, lavkarbonbetong og -stål.

8. Dobler innsatsen på energieffektivisering og solenergi

En krevende energisituasjon i Norge og Europa har på dramatisk vis også forsterket behovet for å redusere og effektivisere energibruken i byen. Situasjonen gjør også at det er viktig å produsere mer energi lokalt.

Derfor settes det av en pott på 50 millioner kroner for å etablere solceller på flere av kommunens bygg. Samtidig skal kommunen gjøre sitt for å hjelpe husholdninger og næringsliv ved å gjøre det mer attraktivt og lønnsomt å søke støtte til isolasjonstiltak og solcellepaneler.

Hemmeligholder hvem som risikerer rasjonering ved en strømkrise i Oslo

Kommunen vil ta en større del av regningen når Oslos innbyggere etterisolerer boligen framover.

Støtten til borettslag og sameier som vil spare strøm dobles. Oslos innbyggere kan få dekket inntil 20 prosent av kostnadene ved etterisolering, og inntil 35 prosent av kostnadene ved kjøp og installering av solceller.

Bedrifter kan få inntil 30 prosent av kostnadene ved kjøp og installering av solceller. Dette tiltaket vil redusere strømregningen permanent – og frigjøre energi til elektrifisering i andre sektorer.

Artikkelen var først publisert hos KlimaOslo.