— Jeg er på kort varsel forberedt på å iverksette nye låneopptak, noe som opprinnelig var planlagt gjennomført senere i år, dersom det blir behov for det, skriver finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) i et notat til Oslo bystyre.
Koronakrisen kom på toppen av to andre inntektskriser for Oslo kommune, fikk et utvidet finansutvalg i bystyret høre da finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) orienterte de folkevalgte torsdag ettermiddag.
Eksepsjonelt lave strøminntekter
Wilhelmsen tegnet et dystert bilde av økonomien i Oslo kommune. Oslo eier Norges nest største kraftprodusent Hafslund E-CO og har budsjettert med et stort utbytte fra det kommunalt eide aksjeselskapet.
Men allerede før koronakrisen ga hele verdensøkonomien en alvorlig knekk, var Oslo kommunes budsjetterte utbytte fra det Hafslund E-CO beregnet til å bli mye lavere enn først antatt.
Det skyldes svært lave strømpriser etter en mild vinter der norske kraftmagasiner er fulle av vann. Samtidig har europeiske vindkraftprodusenter levert billig strøm gjennom vinteren. Da koronapandemien slo inn for fullt, stengte store fabrikker på kontinentet og samtidig falt prisen på CO2-kvoter. Begge deler har slått direkte inn på strømprisen.
Lavere etterspørsel fører til lavere priser. Som igjen rammer kraftkommunen Oslo hardt.
— Hvis man sjekker dagens strømpris, så er den sånn rundt 7-8 øre kilowattime. Det er utrolig lavt, og det har den vært ganske lenge nå. Det gjør at det Oslo kommunes utbytte blir mye lavere enn det vi trodde da vi laget 2020-budsjettet, som ble vedtatt i fjor, sa finansbyråd Einar Wilhelmsen under videomøtet med det utvidede finansutvalget i bystyret.
Bompengene redusert med 40 prosent
— Disse krisene oppå hverandre var det ingen som kunne forutse, sa Oslos finansbyråd.
Men det er ikke bare kraftselskapet Hafslund E-CO som gir en kraftig inntektssvikt for Oslo kommune. Antallet passeringer gjennom bomringen var 18. mars redusert med omlag 40 prosent.
I handlingsprogrammet 2020-2023 for Oslopakke 3, som ble vedtatt av bystyret i juni i fjor, var det for budsjett 2020 forutsatt omlag fire milliarder kroner i bompengeinntekter. 700-800 millioner kroner av bompengene skulle brukes til å drifte kollektivtrafikk i Oslo og omegn.
Men allerede i januar i år ble de anslåtte inntektene fra bomringene redusert til 3,3 milliarder kroner. Også det anslaget er trolig alt for høyt, som en følge av koronapandemien.
Lavere billettinntekter på buss, trikk og T-bane
— Bompengene brukes jo også til utbyggingsprosjekter. Og til å drifte kollektivtrafikk, sa Einar Wilhelmsen i redegjørelsen til representanter fra samtlige partier i bystyret.
— Ruter har hatt en voldsom reduksjon i kollektivinntektene fordi færre reiser kollektivt. Ruter har tatt noen grep ved å ta ned kapasiteten. Det er nok fornuftig. Men samtidig er det er nok lurt å opprettholde en viss kapasitet, sånn at det ikke blir for trangt på T-banen eller bussen, sa Wilhelmsen.
Byrådsleder Raymond Johansen gikk tidlig ut og lovet at ingen kommunalt ansatte skal permitteres under koronapandemien.
Men samtidig med at ansatte skal få lønn, får ikke Oslo kommune inn brukerbetaling, for eksempel foreldreinnbetaling fra de stengte barnehagene. Denne inntektsposten var alene budsjettert til 625 millioner kroner i 2020. Også en lang rekke andre brukerbetalinger faller bort under stengningen av kommunale tilbud og tjenester.
Pensjonsfond falt med 3,9 milliarder på børs
Mer alvorlig kan det stå til med Oslo kommune pensjonsmidler, som per 31. desember 2019 utgjorde drøyt 59 milliarder kroner.
— 23,5 prosent av verdiene i Oslo Pensjonsforsikring er plassert i aksjer, som er investert globalt. Siden årsskiftet har verdensindeksen på aksjene falt 28,7 prosent, står det i et notat fra byrådsavdelingen for finans.
I rene kroner og øre tilsvarer dette et tap på svimlende 3,9 milliarder kroner. Tapet får ingen betydning for utbetaling av Oslo kommunes pensjoner i 2020. Men skulle det globale finansmarkedet ikke bedre seg, vil børsfallet få konsekvenser.
— I 2021 vil kostnaden kunne stige i størrelsesorden 300 millioner kroner som følge av avkastningssvikt og renteutvikling, heter det i notatet fra byrådsavdelingen.
Ledighet fører til rekordhøy sosialhjelp
Men mest alvorlig er trolig de kostnadene ingen foreløpig klarer å beregne. For eksempel kostnadene knyttet til den rekordhøye arbeidsledigheten på 12,7 prosent i Oslo. Ledigheten i hovedstaden er landets høyeste og øker mest på vestkanten.
Det antas at ledighetstallet kommer til å øke etter påske, i takt med at både nærings- og offentlige virksomheter er stengt under koronapandemien. Det vil koste enorme summer.
På kort sikt er det ekstrem pågang på hjelp i den statlige delen av NAV. Men omfattende permitteringer og konkurser vil slå kraftig ut for sosialhjelpsutgiftene i kommunale NAV i Oslo dersom korona-situasjonen eskalerer og varer i flere måneder.
— Det er vanskelig å anslå merbehovet for økonomisk sosialhjelp. Budsjett for 2020 er på 1,4 milliarder kroner. Dersom sosialhjelpsutgiftene øker med 25-50 prosent utgjør dette en økning på om lag 350-700 millioner kroner for kommunen på helårsbasis. Det er per dags dato ikke mulig å foreta en kvalifisert vurdering av hva som kan skje, står det i notatet finansbyråd Einar Wilhelmsen delte ut til det utvidede finansutvalget torsdag ettermiddag.
Tverrpolitisk arbeidsgruppe
Før møtet i finansutvalget torsdag ettermiddag hadde Høyre tatt initiativ til at bystyret setter ned en egen arbeidsgruppe for å bistå det rødgrønne byrådet under koronakrisen.
Byrådet har ikke rent flertall i bystyret, og risikerer etter hvert å måtte søke støtte fra sak til sak for å få et bystyreflertall i ryggen.
— Jeg har som nestleder i finansutvalget hatt dialog med finansbyråd Einar Wilhelmsen, og vår gruppeleder Øystein Sundelin har hatt kontakt med byrådsleder Raymond Johansen. Jeg har også kontaktet Arbeiderpartiets gruppeleder Frode Jacobsen og tatt initiativ til å etablere en arbeidsgruppe under finansutvalget der alle partiene kan delta, skrev Anne Haabeth Rygg (H) i en epost til VårtOslo tirsdag.
— Den tverrpolitiske arbeidsgruppen kan vurdere tiltak for å avhjelpe krisen som bedrifter og ansatte opplever og sette det i kraft så raskt som mulig. Her må innspill fra næringslivets organisasjoner og ansattes organisasjoner tas inn og raskt omgjøres til konkrete tiltak. Vi har det første møtet i denne gruppen nå på fredag, skriver Høyres finanspolitiske talsperson og nestleder av bystyrets finansutvalg.
Mindretallsbyråd må søke støtte
Torsdag kom svaret fra byrådspartiene, som i en pressemelding formulerer det som at det er de rødgrønne som nå inviterer til et bredt samarbeid. To dager etter initiativet fra Høyre.
— I krisetider er det viktig å stå mest mulig samlet. Derfor er vi klare til å jobbe konstruktivt med hele opposisjonen for å lose oss gjennom dette på best mulig måte, sier MDGs gruppeleder Sirin Hellvin Stav i pressemeldingen sendt på vegne av bystyregruppene til Arbeiderpartiet, SV og MDG.
Byrådspartiene Ap, SV og MDG har ikke rent flertall og vil være helt avhengig av å danne flertall i bystyret for å kunne takle de økonomiske vanskene Oslo står solid plantet i, også når koronapandemien en gang er over.
