Ruter drifter all kollektivtransport gjennom en fordeling av billettinntekter og offentlige tilskudd, som igjen betales til operativselskaper som Sporveien og ulike buss- og fergeselskaper.
Ruter har budsjettert med omlag 400 millioner kroner i månedlige billettinntekter i 2020. De inntektene er nå redusert med 74 prosent de siste ukene.
Den ekstreme og dramatiske reduksjonen i billettinntekter ble tema da Oslo bystyres finanspolitikere fikk en redegjørelse for kommunens økonomiske situasjon under et videomøte onsdag ettermiddag. Det utvidede finansutvalget fikk også utdelt et notat fra byrådet.
Klarer ikke oppfylle kontrakter
— Ruter vil ikke kunne opprettholde sine kontraktsforpliktelser med operatørene dersom dette vedvarer og inntektstapet ikke kompenseres, står det i notatet fra finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG).
I klartekst betyr det finansbyråden skriver at det i løpet av bare to-tre måneder er slik at Ruter ikke har penger til å betale selskapene som kjører busser, trikker og T-baner i kollektivområdet Oslo og Akershus i Viken fylkeskommune.
— Ruter hadde gode regnskapsresultater med betydelige overskudd i 2016 og 2017. Selskapets egenkapital ved inngangen til 2020 var på i underkant av 800 millioner kroner. Ruter har varslet at de ved å tære på egne reserver kun vil ha tilstrekkelig likviditet til å videreføre driften de neste i 2-3 måneder, står det i notatet fra finansbyråden.
Ut fra regnskap og årsrapport for 2018 går det frem at kollektivselskapet hadde en egenkapital på 800 millioner kroner. I tillegg hadde Ruter omløpsmidler for 2,3 milliarder kroner.
Omløpsmidler kan være en god kilde til likviditet. Dette er fordi de raskt kan gjøres om til kontanter, i motsetning til for eksempel en tomt eller en stor produksjonsmaskin.
— Dårligere tilbud til passasjerene
Men Ruters "krigskasse" på over to milliarder kroner tappes raskt dersom de strenge tiltakene under koronapandemien opprettholdes, og antallet reisende forblir lavt. Når pengene tar slutt, rammer det igjen de ulike selskapene som faktisk eier og kjører busser, trikker, T-bane og ferger.
Situasjonen bekymrer NHO Transport, som organiserer Sporveien, Unibuss og de andre selskapene som lever av å selge kollektivtjenester til Ruter.
— For passasjerene kan det bety et dårligere tilbud. For eksempel vil bussruter med få passasjerer kunne bli lagt ned og populære avganger kan bli redusert, sier administrerende direktør John H. Stordrange i NHO Transport til VårtOslo.
— Kollektivtilbudet driftes jo av dine medlemsbedrifter. Men dersom Ruter ikke klarer å betale for tjenestene, hva skjer da? Blir kontrakter reforhandlet?
— Det er en mulighet. Eller kontraktene kan heves. Dette vil ramme både kunder og ansatte i selskapene. Det kan bli snakk om permitteringer og i verste fall oppsigelser. Dette vet vi ikke utfallet av, sier Stordrange.
— Når ikke klimamål
— Det er viktig å forstå at kollektivtrafikken er en samfunnskritisk tjeneste. Med færre avganger og ruter blir kollektivtransport mindre konkurransedyktig i forhold til bil. Vi har ganske ambisiøse klimamål i Norge, og det er klart at de målene nåes ikke med et svekket kollektivtilbud, sier Stordrange.
Da finansbyråd Einar Wilhelmsen orienterte bystyrets utvidede finansutvalg torsdag ettermiddag redegjorde han kort for situasjonen i Oslos kollektivtilbud.
— Man har en voldsom reduksjon i kollektivinntektene fordi færre reiser kollektivt. Der har Ruter tatt noen grep ved å ta ned kapasiteten. Det er nok fornuftig. Men samtidig er det sånn at det nok er klokt å opprettholde en viss kapasitet sånn at det ikke blir for trangt på T-banen eller bussen, sa Wilhelmsen under videomøtet med alle bystyrepartienes finanspolitikere.
Omlag 66 prosent av utgiftene til kollektivtrafikk i Oslo dekkes gjennom billettinntekter. Det er langt høyere enn i resten av landet, der det tilsvarende tallet er 50 prosent. Det innebærer at konsekvensene av koronapandemien rammer hovedstadens kollektivtrafikk hardt.
— For vagt og lite håndfast
Fredag la regjeringen frem en stortingsproposisjon med nye tiltakspakker. Regjeringen skriver i proposisjonen at den vil komme tilbake til kompensasjon for tapte billettinntekter i revidert nasjonalbudsjett i mai.
Revidert nasjonalbudsjett blir vanligvis ikke ferdigbehandlet av Stortinget før i juni. Det kan være for sent for kollektivselskapene, mener NHO Transport.
— Omtalen i dagens krisepakke er for vag og lite håndfast. Det er skuffende. Fylkeskommuner trenger konkrete garantier for at netto inntektstap vil bli dekket av staten, og dette må komme raskt for at ikke kollektivtilbudet må reduseres dramatisk, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.
