DEBATT

Regjeringen må endre sin beslutning fra 2018, som gjorde elsparkesyklene om til sykler i by, mener Stein Leikanger.
Regjeringen må endre sin beslutning fra 2018, som gjorde elsparkesyklene om til sykler i by, mener Stein Leikanger.

Norge – elsparkesyklenes ville vesten

Norge er annerledeslandet, der alt er lov for elsparkesykler. Det skader både helse, sikkerhet og miljø.

Publisert Sist oppdatert

I 2018 kom Fast Company med en tørr dom om elsparkesykler: Årets verste design - bruk hjelm. Bladets redaksjon består av teknologioptimister og gir sterk støtte til banebrytende innovasjon.

Fast Company mente likevel at elsparkesykler «ikke er designet godt nok til å kunne frakte folk trygt, lovlig eller miljømessig forsvarlig». Videre mente bladet at elsparkesykler utgjør «en giftig kombinasjon av Silicon Valleys verste overmot og grove inkompetanse, drevet av ønsket om omveltning, uansett konsekvenser».

Snaue atten måneder etter har mange byer og land innsett at Fast Company hadde rett. Etter totalforbud har Nederland åpnet litt opp – der må du være 16 år, toppfart er 25 km/t, elsparkesykkelen må registreres og du må ha forsikringsbevis. Det er forbudt å kjøre på fortau.

Byer som Los Angeles, Paris, København og Denver forbyr at de brukes på fortau og gangveier, noe som også er forbudt i blant annet Finland, Tyskland og Østerrike. De fleste har satt aldersgrense på 16 år for bruk.

I Los Angeles må du ha sertifikat eller kjørebevis, være 16 og kun bruke den på vei med fartsgrense under 40 km/t. Du må videre ha forsikringsdekning, følge kjøreregler for motorvogn og ikke ha promille over 0,5. Et trafikkuhell med en elsparkesykkel regnes som en bilulykke.

Dette er nemlig ikke leketøyet sparkesykkel. Dette er en motorvogn med kraft og egenskaper som tilsvarer en moped. Vi i «La oss ta fortauene tilbake» kaller dem ståmopeder og redaktøren i Teknisk Ukeblad er enig. Han skriver: Å kalle dette for sparkesykkel viser også svært liten innsikt i teknologien. De største ståmopedene har bare til felles med sparkesykler at de går på to hjul og har et styre.

13.000 elsparkesykler fins det i Oslo nå.
13.000 elsparkesykler fins det i Oslo nå.

Don’t look to Norway

I Norge er du fritatt forsikringsplikt, godkjenningsplikt, registreringsplikt og aldersgrense for ståmopeder, det er ikke hjelmpåbud og det er ikke satt promillegrense. Du kan kjøre med dem på fortau og gangveier og du kan sette ståmopeden fra deg hvor du vil, som regel på måter som utfordrer fatteevnen.

I tillegg er det umulig for norske kommuner å regulere antallet utleieselskap eller utleie-ståmopeder; hverken hvor de kan kjøre, når på døgnet de får kjøre, hvor fort de kan kjøre eller hvor de parkeres.

Kommunene kan komme med anmodninger og håpe på samarbeid, men i september 2019 meldte utleieselskapet RYDE at deres advokatfirma Ræder AS «har konkludert med at det i dagens lovverk ikke finnes hjemmel for å begrense eller ikke tillate en slik virksomhet på kommunalt nivå».

I ettertid har Ryde vunnet to rettssaker mot kommuner, en i Trondheim og en i Bergen, hvilket viser at de har advokater som kjenner Norges lover.

Vi blir fortalt av samferdselsministeren at «elsparkesykler er kommet for å bli» og de bejubles som banebrytende innovasjon av politikere fra MDG til Fremskrittspartiet. Lederen for det næringslivsdrevne klimainitiativet Skift, Bjørn Kjærand Haugland, er like overbevist om deres fortreffelighet som investoren Jens Ulltveit-Moe. Begge mener det er smålig og bakstreversk å være kritisk til elsparkesykler og at det kun er snakk om tilvenning før ting ordner seg.

Den som tar kontakt med Oslos Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, og ber om hjelp mot hva som foregår på byens fortau og gangveier, får til svar at «utleie av elsparkesykler er et populært tilbud som gir god mobilitet til befolkningen.»

Det utsagnet er ikke byens befolkning enig i: ni av ti mener at dagens ordning ikke fungerer, to av tre vil ha dem vekk fra fortau og gangveier og åtte av ti mener at det er blitt farligere å være fotgjenger på grunn av elsparkesykler.

Regjeringen vil ikke gjøre noe med elsparkesyklene i år.
Regjeringen vil ikke gjøre noe med elsparkesyklene i år.

Elsparkesykkelkaos

Sannheten er at vi i Norge har fått et et «elsparkesykkelkaos», for å si det med Jon Georg Dale. Men det hjalp lite at han i 2019 ba utleierne rydde opp eller at Oslos samferdselsbyråd Hermstad ba Dale rydde opp, samme år.

Ræder AS, advokatene til utleiefirmaet RYDE, har rett: kommuner kan ikke gripe inn slik vi som bor i dem ønsker. Og om det er slik at «elsparkesykler er kommet for å bli», må samferdselsminister Knut Arild Hareide komme med annet enn løfter om at parkeringsregler vil komme «til neste sesong».

Siden 2019 har antallet utleie-ståmopeder i Oslo økt fra 4 000 til snart 14 000. Det er nesten like mange som i Paris, som har satt et tak på 15 000; og mange flere enn i København, der taket er 3 000. I Frankrike og Danmark kan kommuner gripe inn, det kan de ikke i Norge, samme hva man er blitt forledet til å tro – slik er norsk lov.

I København har bystyret nylig vedtatt at utleie ikke lenger er tillatt i byens sentrum og det jubler et flertall av befolkningen over. Københavnerne er gått møkka lei sitt elsparkesykkelkaos.

I Oslo kommer det til å bli langt verre og det fort, dersom vi ikke tar til vettet snart.

Det selges et stort antall ståmopeder til private. Det kunne vært en god ting, blant annet bør vi kunne regne med at disse ikke slenges ut på fortauene våre og blir hinderløyper der, slik utleiernes er blitt.

Men siden det ikke er godkjennings- eller registreringsplikt på ståmopeder i Norge, har vi nå et stort antall slike som kan kjøre langt fortere enn de lovpålagte 22 km/t. Faktisk lokker selgere i Norge med at du kan få en som kan kjøre i opp til 110 km/t. Og politiet har stanset folk som har kjørt i over 80 km/t på sine.

Det hjelper lite at de er ulovlige, når de alt er på veier og fortau, blant oss. Tryg forsikring forlanger nå at utleieselskapene må tegne obligatorisk ansvarsforsikring, fordi de har hatt mange skader der brukerne ikke har vært forsikret. Utleiernes nyeste er tyngre, med kraftigere motor og batteri, og akselererer fort.

Blir du kjørt ned av en slik risikerer du varige skader, og at du blir sittende med regningen. Og blir du kjørt ned av en ulovlig og uregistrert elsparkesykkel, som kjører langt fortere enn 22 km/t, kan det gå deg langt verre enn at du selv må stå for tapt arbeidslønn og rehabilitering.

Norge har en dårlig ordning for elsparkesyklene sine sammenlignet med andre land, skriver Stein Leikanger.
Norge har en dårlig ordning for elsparkesyklene sine sammenlignet med andre land, skriver Stein Leikanger.

Det er nok nå. Ta til vettet

Regjeringen begikk en feil da den i 2018 besluttet at «små elektriske kjøretøy» skulle ha samme rettigheter som en sykkel i byer og tettsteder. Den beslutningen kom noen måneder før Fast Companys dom over elsparkesykler, men alt da burde man forutsett hvordan utleieselskap ville ta seg til rette i Norge.

Ifølge Transportøkonomisk institutt havnet elsparkesyklene i «en gråsone mellom lokal og sentral reguleringsmyndighet, mellom kommersiell aktivitet og det offentlige rom og mellom sykling og motoriserte transportmidler».

Dette er ikke sykler, det er motorvogner – og det er de faktisk i skog og utmark i Norge, for der er det forbudt å bruke dem, av den grunn.

Men i byer og tettsteder er de tryllet om til sykler og har dermed unik adgang til våre fellesrom, på alles bekostning.

Som Ida Aalen skriver, subsidierer vi som samfunn investorene som står bak milliardselskapene som har okkupert byen vår: «Vi subsidierer dem ved at de ikke trenger å betale noe som helst for bruken av offentlig areal. Vi subsidierer dem gjennom å la være å regulere dem og sanksjonere ulempene de bringer med seg. Vi subsidierer dem gjennom å ta alle de ulempene og indirekte kostnadene som påføres samfunnet mens ståmopedselskapene jakter vekst.» (17)

La oss ta fortauene tilbake – for gående

Sykkelsalget har tatt av i senere år, det gjør også salget av elektriske ståmopeder til private – i tillegg har vi fått en boom i utleie, med nesten 14 000 i Oslo.

De mykeste og mest miljøvennlige trafikantene av alle betaler prisen for denne utviklingen: fotgjengerne drives nå vekk fra fortau og gangveier. Eldre tør ikke gå ut. Synssvake og bevegelseshemmede sliter når de ferdes i byen.

Utleie-ståmopeder kommer fykende ned fortau, i opptil seks meter i sekundet. Det står gjerne to personer på dem. Treffes du av en er du garantert å bli stygt skadet. Og de som kjører bryr seg ikke om trafikkregler, vikeplikt eller forskrifter om bruk. Ikke har de hjelm heller, og mange har fått stygge hodeskader etter uhell (19).

Nåværende byråd vil ha et bilfritt sentrum. Det kan umulig bety at det skal være fritt frem for dagens ståmopedrally. Gående frykter å bli kjørt ned og byrommet er gjort om til en skrothaug av tusener av utslengte utleie-elsparkesykler som står og ligger overalt.

Samferdselsdepartementet må endre sin beslutning fra 2018, som gjorde disse motorvognene om til sykler i by. De hører til på sykkelveier og på vanlig vei, under langt strengere regler enn dagens. Og Stortinget må gi kommunene adgang til å regulere utleievirksomhet på egen grunn, innenfor rammer som gavner andre brukere av byrommet, ikke bare ståmopedistene og utleierne.

Fast Company har nemlig rett i sin vurdering: de er ikke designet godt nok til å frakte folk trygt, lovlig eller miljømessig forsvarlig. Det var «ingen god idé å la markedet og elsparkesyklistene regulere bruken» og Samferdselsdepartementet må snarest sørge for at denne motorvognen, med høykapasitets batteri, sterk elektromotor og kjapp akselerasjon, flyttes dit den hører til – det er vekk fra fotgjengernes fortau og gangveier.

PS: Denne kommentaren er tidligere publisert i Harvest Magazine