Så lang tid mener Bane Nor det vil ta før dobbeltsporet blir en realitet: – Alle salgene vi har blitt enige om har skjedd frivillig

Etter å ha startet opp arbeidet med å planlegge en sporutvidelse i Brynsbakken i Kværnerdalen i 2017, ble Bane Nors reguleringsplan stoppet av Statsforvalteren i Oslo og Viken i mars i fjor. 

Den stopporderen kom etter at naboer til den foreslåtte utbyggingen hadde klaget bystyrets ja til reguleringsplanen inn for Statsforvalteren.

Etter nederlaget, er jernbaneselskapet nå i startfasen av utarbeidelsen av en ny reguleringsplan for å få på plass den ønskede utvidelsen av sporkapasiteten nord for Oslo S. 

Den nye reguleringsplanen håper jernbaneselskapet å ha klar til å sendes ut på offentlig høring en gang i 2025, og håpet er at selve prosjektet kan være ferdigstilt innen 2032.

• Les også: Plan- og bygningsetaten etter nederlaget i Brynsbakken: – Vi som planmyndighet kan ikke i så stor grad basere oss på vurderinger fra såkalte sektormyndigheter
  

– Flaskehalsen rundt Oslo

Ferdigstillelse til fristen krever blant annet at Stortinget vedtar å bevilge midlene prosjektet trenger for å gjennomføres. En slik beslutning er ventet først i løpet av 2028.

– Nå har vi startet på jobben med å gjøre det nye planforslaget så godt som mulig. Vi har god tro på at vi denne gangen skal lykkes med å få det vedtatt og godkjent, sier en optimistisk prosjektsjef i Bane Nor, Elin Bustnes Amundsen, til VårtOslo.

Hun og arealplanlegger Jostein Meisdalen er klare på at det haster med å få på plass sporutvidelsen, for å kunne øke kapasiteten for antallet togavganger gjennom hovedstaden.

 – Brynsbakken er på mange måter den siste flaskehalsen vi har rundt Oslo. Eksakt hvor mange ekstra avganger utvidelsen vil gi oss muligheter til, kan jeg ikke si sikkert, men den vil i hvert fall gi oss muligheten til å utvide antallet lokaltog på hovedbanen til å gå hvert tiende minutt mellom Oslo og Lillestrøm og gi flere avganger på Gardemobanen, forklarer Bustnes Amundsen.

Men et fremtidig togtilbud kommer an på mange faktorer i jernbanenettet, og Brynsbakken vil ikke være en begrensning som i dag. Sånn sett er prosjektet allerede veldig på etterskudd. Da planarbeidet startet opp for første gang i 2017, var håpet at anleggsarbeidet kunne starte opp i 2021.

– Det er dessverre ikke alle faktorer vi selv kan styre i et så stort prosjekt. Vi er blant annet avhengige av at kommunen vedtar reguleringsplanen innen 2027 for å rekke å bli ferdige i 2032, sier prosjektsjefen.

– Skjønner at naboene kan bli frustrerte

Etter ugyldighetsvedtaket fra Statsforvalteren, har kritikken fra tidligere og nåværende beboere på «Hylla» i Enebakkveien vært hard mot Bane Nor. 

De har i så måte ment at jernbaneselskapets oppkjøp av de bevaringsverdige eiendommene har vært i overkant tøff, og noe som burde vært utsatt til etter at det foreligger en godkjent reguleringsplan for utbyggingen.

I prosjektledelsen hos Bane Nor har de et litt annet syn på saken.

– Alle salgene vi har blitt enige om, har skjedd frivillig. Jeg skjønner likevel godt at naboene kan bli frustrerte over den situasjonen de har blitt satt i, sier Meisdalen.

Når det gjelder naboenes kritikk knyttet til at Bane Nor vil la boligene bli stående tomme i flere år etter overtakelse, ser Bane Nor på muligheten for i framtiden å leie ut i noen grad.

– Nå må vi først inn å få en oversikt over tilstanden til boligene. Det ikke minst på grunn av at noen av disse kan tenkes å bli flyttet i framtiden. I etterkant av dette skal vi så se på om vi kan leie ut noe av leilighetsmassen, slik at det ikke blir stående tomt, forteller prosjektsjef Bustnes Amundsen.

Helt øde og uten tilsyn lover folket i Bane Nor at det likevel ikke vil bli på «Hylla» fremover.

– Vi har vektere som fører tilsyn med området som skal sørge for at det fortsatt er trygt og godt i området, understreker prosjektledelsen.

Jernbaneselsskapet lover også at de skal høre nøye på alle innsigelser fra nabolaget og andre også i denne planrunden.

Naboer frykter riving av verneverdige hus vil knuse tunneldrømmen: – «Hylla» må bestå

Skal vurdere lokk på nytt

Hovedgrunnen til at Statsforvalteren våren 2022 underkjente bystyrets vedtak om å godkjenne den foreslåtte reguleringsplanen, med innsigelser, var at forvaltningsorganet ga klagende naboer medhold i at spørsmålet om å bygge lokk over deler av det nye sporområdet ved Vålerenga ikke var godt nok utredet.

– Vi gjorde utredninger den gang også, men nå skal vi gå enda grundigere inn i materien og se på spørsmålet om et eventuelt lokk en gang til, sier Bustnes Amundsen.

Noen lovnad om utfallet av disse vurderingene vil ingen i prosjektledelsen foreløpig komme med.

– Du skal huske at vårt oppdrag er å skape mest mulig jernbane for de pengene vi har til rådighet. Da må vi ta en svært nøye vurdering før vi kan konkludere hvorvidt et lokk er en god eller dårlig løsning på alle måter, sier prosjektsjefen.

Også naboenes bekymringer rundt støyproblematikken knyttet til utvidelse av antallet togavganger i timen gjennom Gamle Oslo skal Bane Nors eksperter kartlegge på ny før en ny reguleringsplan kommer til politisk behandling.

Til slutt måtte «Hylla»-aktivist Mirjam (40) og familien flytte: – En drøm å ha bodd her

Lite trolig med tunnel

I forlengelsen av den pågående debatten om sporene i Brynsbakken, har aksjonsgruppa «Vi har støy nok» tatt til orde for å be Bane Nor også vurdere om togtrafikken gjennom Gamle Oslo i framtiden bør legges i tunnel.

Det er en tanke de ikke får særlig støtte for hos Bane Nor.

– Tunnel gjennom Gamlebyen har vært vurdert tidligere og viste seg å bli altfor dyrt i forhold til den nytten det ville gi kapasitetsmessig, forklarer Meisdalen.

Han er også klar på at den varslede dobbeltsporsutbygingen i Brynsbakken vil være nok til å løse kapasitetsproblemene rundt Oslo S i lang tid framover.

• Les også:  – Vi skifter navn til «Vi har støy nok». Nå starter kampen for Gamle Oslo

Vil ikke ta av skolegården

Brynsbakkens beliggenhet mellom Kværnerbyen og Vålerenga, i dumpa nedenfor Vålerenga kirke, har tidligere også ført til bekymring fra foreldre ved Vålerenga skole.

Uroligheten blant foreldre og nærmiljø har knyttet seg både til skoleveien for elevene som bor i Kværnerbyen og en frykt for at deler av skolegården ved skolen skal bli ubrukelig under anleggstida for dobbeltsporet.

Dette er bekymringer prosjektsjef Bustnes Amundsen mener foreldrene kan legge bak seg.

– Sånn det ser ut nå er det ikke aktuelt for oss å bruke deler av skolegården og Vålerengaparken til riggområdet for anleggsarbeidet. Dette kan likevel endre seg om vi må bygge et lokk over sporene, sier hun.

– Når det gjelder skoleveien, må vi finne en løsning som er god for alle parter. Det skal ikke være utrygt å gå fra Kværnerdalen til skolen, avslutter Bustnes Amundsen.

Sterkt engasjement under møte om Oslo fengsel: – Gamle Oslos innbyggere har en historie med å ikke bli hørt, så mange er sinte