DEBATT

--Vi vil jobbe for å finne alternative løsninger for å utvide jernbanekapasiteten uten å rive Hylla, sier Ørn Terje Foss og Mirjam B. Abrahamsen fra aksjonsgruppa
--Vi vil jobbe for å finne alternative løsninger for å utvide jernbanekapasiteten uten å rive Hylla, sier Ørn Terje Foss og Mirjam B. Abrahamsen fra aksjonsgruppa "Vi har støy nok".

- Vi skifter navn til "Vi har støy nok". Nå starter kampen for Gamle Oslo

— Vår aksjonsgruppe skifter navn til "Vi har støy nok". Vi vil jobbe for å finne alternative løsninger for å utvide jernbanekapasiteten uten å rive Hylla. Og uten å øke den samlede støybelastningen gjennom hele bydel Gamle Oslo.

Publisert

Statsforvalteren i Oslo og Viken stadfestet 24. mars i år at Oslo bystyres vedtak om reguleringsplan for Bane NORs jernbaneutbygging i Brynsbakken fra 24. mars i fjor er ugyldig.

Aksjonsgruppa som sammen med over 70 andre klaget på vedtaket, fikk medhold i at alternative løsninger ikke var utredet og vurdert i henhold til lovens krav.

— Kan ikke forverre levekår i Gamle Oslo

Det er fortsatt behov for utvidet kapasitet for jernbanen inn og ut av Oslo, men nå kan vi legge føringer for hvordan det kan gjøres uten å forverre levekårene i bydel Gamle Oslo.

Saken har engasjert mange i lokalsamfunnet. Redd Vålerengaparken var tidlig på banen og fikk mobilisert for å sikre at ikke parken skulle påvirkes negativt av prosjektet.

Fortidsminneforeningen og Vålerenga historielag påpekte viktigheten av å ta vare på kulturminnene som klyngen med trehus fra 1850-årene på Hylla utgjør.

FAU på Vålerenga skole sa klart fra om de negative konsekvensene av økt togtrafikk og utvidete røde støysoner i skolegården.

Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i bydel Gamle Oslo ble aldri bedt om å uttale seg om at ny tverrforbindelse (skolevei) gjennom området var planlagt for bratt til at den oppfylte kravet til universell utforming uten å ha dispensasjon.

Vålerenga vel har blant annet bidratt med å organisere pengeinnsamling som gjorde det mulig å finansiere profesjonell juridisk bistand til klagene.

Vedtatt tross høylytte protester

Borettslag, beboerforeninger, velforeninger og enkeltpersoner på begge sider av jernbanelinja har tydelig og høylydt protestert mot nok en forverring av levekår i vår hardt prøvede bydel.

Som «vanlig» ble hensynet til overordnete klimamål og befolkningen i pendleravstand utenfor Oslo ansett som så viktig for bystyreflertallet, at de vedtok en reguleringsplan med økt togtrafikk, uten å veie det opp mot behovet for tilstrekkelige lokale støyavbøtende tiltak gjennom Gamle Oslo.

Dette gjorde de på tross av et enstemmig vedtak i bydelsutvalget i Gamle Oslo om å utrede andre løsninger. Og selv om de uttrykte misnøye med vedtaket og fikk klager som de kunne ha tatt til følge, lot de vedtaket som innebar rasering av Hylla bli stående i ett år, uten å ta ansvar.

Et viktig referansedokument

Vedtaket fra Statsforvalteren er et grundig og godt gjennomarbeidet dokument på 13 sider, og blir et viktig referansedokument. Ikke bare for oss i Gamle Oslo, men for alle som føler seg overkjørt av reguleringsplaner vedtatt av kommunen uten at alle realistiske alternativer er utredet.

Som Statsforvalteren sier: «Kan de planlagte tiltakene realiseres på flere måter, vil en utredning av ulike alternativer legge til rette for at planmyndigheten kan foreta en sammenlignende vurdering og velge den løsningen som samlet sett fremstår som den rette ut fra hensynet til miljø og samfunn.»

Verken plan- og bygningsetaten eller vi berørte skal ta for god fisk Bane NORs påstand om at samfunnsøkonomisk nytte kun er det som gagner jernbanen. Statsforvalteren sier det mer formelt: «Etter vårt syn er det noe uheldig at kommunen her gir uttrykk for at Bane NORs vurdering av kostnader og stengetid skal være avgjørende.»

Uttrykker glede tross kritikk

Flere byrådspolitikere uttrykte glede og tilfredshet over Statsforvalterens vedtak, selv om vedtaket innebærer en kraftig irettesettelse og kritikk av deres politiske behandling.

Statsforvalteren gjengir det enkle prinsippet fra forvaltningsloven: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Kritikk mot Bane NOR for å ha forledet bystyreflertallet til å tro at fullt gjennomførbare lokkløsninger var urealistiske, er på sin plass.

Men vedtaket fra Statsforvalteren er rettet mot kommunen, som ikke har foretatt en planfaglig avveining av et eventuelt lokks innvirkning på miljøet, et eventuelt lokks estetiske virkning, og om eventuelle sider ved et lokk veier opp for merkostnadene. Akkurat slik vi som har protestert mot vedtaket hele tiden har sagt!

Ulike synspunkter fremmes

Statsforvalteren viser til at det i saken er kommet inn flere andre anførsler som ikke er kommentert ytterligere, ettersom den manglende utredning av alternativer er nok til å oppheve reguleringsvedtaket.

De oppfordrer likevel kommunen, ved sin fornyede behandling, til å være bevisst klageanførslene som er kommet inn, og vurdere hvorvidt disse kan ha betydning for den videre behandlingen av saken.

I tida framover vil det derfor være mange ulike synspunkter og interesser som fremmes, og ikke alle er forenlige.

Vi har støy nok

Vi mener at det ikke bare er lokkløsninger som bør utredes, og derfor endre vi navn på vår aksjonsgruppe og facebook-gruppe til: «Vi har støy nok». Vi vil jobbe for å finne alternative løsninger for å utvide jernbanekapasiteten uten å rive Hylla og øke den samlede støybelastningen gjennom hele bydel Gamle Oslo fra Oslo S til Bryn. Dette gjør vi ved:

- Primært å synliggjøre og jobbe for løsninger som ikke medfører behov for byggearbeider og sporomlegging i prosjektområdet Brynsbakken mellom Vålerenga og Kværnerbyen

- Dersom alternative løsninger uten endringer i Brynsbakken ikke blir valgt, vil vi ha et helt nytt planarbeid for sporomlegging som lar bebyggelsen på Hylla bestå og gir redusert støy for både Vålerenga og Kværnerbyen i tillegg til områdene utenfor planområdet (Gamlebyen og Etterstad)

- Vi forlanger en helt annen og reell medvirkning for lokalbefolkningen i prosjektarbeidet, med en sterkere vektlegging av hensynet til våre ønsker og behov. Samfunnsøkonomisk nytte er langt mer enn det som er billigst for jernbanen.

Powered by Labrador CMS