Gyldenløves_gate_13
– Som vanlig skyver bilfolket antatt svake grupper, som barnefamilier og skrøpelige eldre foran seg. Foto: Jan-Tore Egge / Wikimedia Commons

– Kampen mot sykkelveier på Frogner er de velståendes kamp for sine privilegier, på fellesskapets bekostning

Om ikke alt for mange år kommer folk til å stille seg like uforstående til at man tillot parkering i gatene som vi i dag stiller oss uforstående til at man tillot røyking inne.

Olav Torvund
Olav Torvund bor på Frogner, arbeider i sentrum og er styremedlem i Syklistenes landsforening i Oslo.

Byrådet vil omsider lage sykkelfelt i Gyldenløves gate. Det er på tide. Som ventet mobiliserer de som mener at det viktigste er å kunne parkere sine biler i gaten, rett utenfor døren. Ca en tredel av husstandene i bydel Frogner disponerer bil. Det er et høyrøstet mindretall som kjemper for parkering, på bekostning av blant annet folk som sykler.

Ingalill Sandal er en av de mest markerte aktivistene. Det er ikke behov for sykkelfelt, skriver hun. Det er en bred gate, med brede fortau. Først: Det er ingen løsning å henvise syklende til fortauet, og skape flere konflikter mellom gående og syklende.

Hun frykter syklister i «full fart», som i praksis holder lavere fart enn bilister «som kjører langsomt». Hun synes å tro at en som sykler i 25 km/t er mer farlig enn en bilist som kjører 30-50 km/t.

Utrygt med bilist på bakhjulet

Gyldenløves gate er bred, men ridestien og parkerte biler gjør kjørefeltene smale, så smale at en bilist ikke på forsvarlig måte kan passere en som sykler. Mange bilister forsøker seg likevel, slik at vi som sykler i Gyldenløves gate må legge oss midt i kjørefeltet, for å hindre dem i å presse seg forbi.

Mange opplever det som utrygt å sykle i gater hvor man har utålmodige bilister helt oppe på bakhjulet. De lar være å sykle eller sykler på fortauet. Det er først og fremst disse som trenger tilrettelegging, ikke slike som meg, som sykler uansett.

Under arbeidet med sykkelstrategi for Oslo, ble det laget en sykkelbyindeks for bydelene. Ser man på totalsummen, kommer bydel Frogner godt ut. Men går vi bak summen og ser på de ulike kriteriene, ser vi at bydelen skårer lavt på parametere som gjelder fremkommelighet og trafikksikkerhet. Det disse tallene viser, er at Frogner har potensial til å bli en god sykkelbydel, men potensialet utløses ikke før det legges til rette for sykling.

Parkerte biler er ikke hyggelige

At FrPs Camilla Wilhelmsen kaster seg på og mener at sykkeltilrettelegging er unødvendig og at tilgjengelighet er viktig for alle andre enn de som sykler, overrasker ikke. FrPs politikk har alltid vært å prioritere bil.

Den dårlige sykkeltilretteleggingen vi har hatt, og fortsatt har i Oslo, er et resultat at FrP lenge styrte samferdselspolitikken i byen etter slike prinsipper. «Hyggelige gater vil miste sitt preg med sykkelbaner på sidene», skriver Camilla Wilhelmsen.

Jeg tror ikke mange er enig med henne i at gater blir så hyggelige med parkerte biler på sidene. Gyldenløves gate har aldri vært regulert til parkering, men bilistene har tatt seg til rette, her som andre steder.

De velstående kjemper sin kamp

Som vanlig skyver bilfolket antatt svake grupper, som barnefamilier og skrøpelige eldre foran seg. Men det er ikke disse som fyller opp gatene på Frogner med dyre biler. Det er heller de spreke middelaldrende, som bedyrer at de ikke bruker bil til daglig som er helt avhengige av å ha bilen parkert i gaten utenfor, i tilfelle de skulle finne på å ta en tur på hytta en helg. Det er altså de velstående som kjemper for sine privilegier, på fellesskapets bekostning.

Ingalill Sandal tegner et skremmebilde, som i kortversjon er slik: Hvis frognerbilistene ikke får parkere i Gyldenløves gate, kommer byen til å gå under. Folk vil flytte ut og alle butikker vil dø. De eneste som kommer til å bli igjen i byen, er de som har råd til å la være å bruke fem til 15.000 kroner eller mer per måned på å eie bil. De som heller satser på billigere og ofte mer effektiv, ikke minst langt mindre plasskrevende, transport.

For 15 år siden kjempet røykerne så aktivt de kunne for at man fortsatt skulle kunne røyke inne på barer, kafeer og restauranter. Serveringsbransjen ville gå under om de ikke fikk fortsette med å plage sine omgivelser med sin røyk.

Bilistenes kamp for gateparkering er som et ekko fra den tiden. Om ikke alt for mange år kommer folk til å stille seg like uforstående til at man tillot parkering i gatene som vi i dag stiller oss uforstående til at man tillot røyking inne.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer