- Bevaring er et demokratiprosjekt. Uten historien dør samfunnet, mener byantikvar Janne Wilberg

— Fjerner du for mye av historien står du også i fare for å fjerne mye av folks identitet. Fortetter vi for mye risikerer du at folk ikke kjenner seg igjen i sitt eget nærområde.

— På mange måter handler det å bevare gamle bygg også om å verne om demokratiet og historien til alle deler av befolkningen.

Ordene kommer fra Oslos byantikvar Janne Wilberg, der vi sitter bare et steinkast fra Y-blokka i regjeringskvartalet. En Y-blokk hvor bare skjelettet og Picassos kunst står igjen.

• Les også: Byantikvaren ber om vern av både Sotakiosken og den gamle skismørnings-fabrikken i Etterstadgata

— Siste ord er sagt når det gjelder Y-blokka

Ellers er bygget klargjort for riving. Sikkerhetsmessig mener regjeringen og Statsbygg at den gamle og monumentale bygningen ikke passer inn.

Her skal det bygges nytt for enhver pris.

— Siste ord er nok dessverre sagt når det gjelder Y-blokka. Når myndighetene er så innstilte på å rive, er nok det den triste sannheten, sier Wilberg.

Lenger øst i byen står et annet bevaringsbygg og kjemper for sin egen framtid. Den ikoniske Sotakiosken på Vålerenga har vært truet av riving siden OBOS lanserte planer om å bygge boliger på tomta.

Det skapte furore og anger blant mange Vålerenga-beboere, som straks satte i gang en aksjon for å bevare kiosken. Nå er også OBOS med på bevaring, men ønsker å flytte kiosken noen titalls meter fra der den står i dag.

• Les også: Skiltstriden ved Bislett stadion tar ny vending: - Vi setter anlegget på gul liste, sier Byantikvaren

— Engasjementet er tatt litt for langt

— Byantikvaren har lenge hatt kiosken på sin gule liste over verneverdige bygninger i hovedstaden, og har ønsket å bevare den hele tiden. Det har likevel ikke alltid vært lett å bli trodd av lokalsamfunnet, sier Wilberg.

— I denne saken har enkelte tatt engasjementet litt for langt og laget fiendebilder som ikke har vært der. Sånn er det gjerne når noen blir veldig engasjert i en sak, mener byantikvaren.

Nå kan striden om Sotakiosken gå mot en minnelig løsning. Etter at plan- og bygningsetaten har gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker boliger på tomta, har både etaten og byantikvaren kommet opp med alternative reguleringsforslag.

Et enstemmig bydelsutvalg i bydel Gamle Oslo har anbefalt forslaget fra byantikvaren

— Etter vedtaket fra plan- og bygningsetaten ser vi det som veldig viktig å ikke bare få bevart Sotakiosken, men også den historiske skismøringsfabrikken i Etterstadgata. Nå håper jeg politikerne lytter til oss, sier en fornøyd Janne Wilberg.

• Les også: Helt uventet kom bymiljøetaten over et glemt kart av Hovedøya. Der var det tegnet inn en ukjent tysk marinebunker. Vi ble med inn

— Må være realisme i boligplanlgging

Saken om Sotakiosken er bare siste kapittel i en lang rekke historier hvor verneinteresser og kommersielle utbyggere står mot hverandre rundt om i byen.

I slike saker finnes det ofte mange meninger, men også kanskje av og til litt for lite kunnskap. Ikke minst gjelder dette når det gjelder folks syn på byantikvaren.

— Vi er i hovedsak et rådgivende organ, og skal blant annet hjelpe det sittende byråd med å oppnå deres mål. Når byrådet ønsker å øke boligbyggingen er det vår oppgave å bidra til å finne løsninger.

— Men det må være realisme i boligplanleggingen. Vår rolle er jo primært å sikre det som er verdt å ta vare på, forklarer kunsthistorikeren med ni år som byantikvar bak seg.

Wilberg mener den beste veien til gode resultater er et tidlig samarbeid mellom alle parter.

— Jo tidligere vi kommer sammen og diskuterer muligheter for å finne løsninger, jo enklere opplever jeg at prosessene blir. Har du et godt samarbeidsklima fra start er det lett å unngå både de store uenighetene og de store konfliktene på veien fra plan til ferdig prosjekt.

— Da bygger vi samtidig gjensidig tillit. Vi kan riktignok ikke alltid være enige, men vi kan behandle hverandre med respekt for de rollene vi har, mener Janne Wilberg.

• Les også: Live Glesne Kjølstad og Louis Pizza på Adamstuen må gjennom ankesak i Borgarting lagmannsrett

Bevaring – et demokratiprosjekt

— Men hvorfor er det så viktig å ta vare på gammel bebyggelse i 2020?

— Du kan på mange måter se på bevaring som del av et stort demokratiprosjekt. Fjerner du for mye av folks historie i nærmiljøet, blir de gjerne fremmedgjort i sin egen bakgård. Sånn sett er det å bevare ting viktig både for folkehelsa og for folks demokratifølelse.

Byantikvaren er i den anledning i disse dager blant annet bekymret for planer om gjenbygging og fortetting i Oslos drabantbyer.

Dette blir nå en av de viktigste sakene for Wilberg og hennes stab å følge med på framover.

— Drabantbyene er en viktig del av Oslos historie, og nå ser vi at mange av dem er truet av fortetting. Det er viktig å ta vare på mange av de gode kvalitetene, ikke minst grøntområdene, etterkrigstidens drabantbyer brakte med seg og det skal vi stå på for, sier Wilberg.

• Les også: - Vi jenter må passe på hverandre. Vi må stå i samlet front

Kamp mot høyhus

Før hun tar ferie og setter turen mot Hankøsundet, er det enda en ting som virkelig engasjerer en frisk og frittalende byantikvar - kampen mot for sterk høyhusfortetting av Oslo sentrum.

— Først hadde vi Postgirobygget. Så fikk vi Oslo Plaza. Nå er det store planer om flere høyhus i området rundt. Rundt Oslo S har politikerne allerede vedtatt at høydene kan være større enn i andre deler av byen.

— Spørsmålet er imidlertid hvor høyt det kommer til å bli. Snakker vi om 120 meter? 200 meter? Eller enda høyere? Høyhusnormen for resten av byen tilsier en makshøyde på 42 meter. Byrådet ønsker å revidere høyhusnormen og det blir spennende hva resultatet blir, sier Janne Wilberg.

— Å bygge høyt kan gi mørke, vindfylte byrom

— Vi skal huske at Oslo fortsatt er en liten småskala-by med relativt homogene høyder, med noen unntak. Dette kan en lett se når en kommer sjøveien. Og vi er et vinterland der det å bygge høyt og tett kan få stor negativ betydning for bokvaliteten, og gi mørke og vindfylte byrom, sier byantikvaren.

Janne Wilberg er opptatt av en menneskevennlig skala, naturlige overganger mellom lave og høye bygninger, og ikke en volumutvikling der nybyggene slår de omkringliggende områdene «i hodet med noe hardt».

— Det ville være trist om vi bygger mange clustere av høyhus som bryter sterkt med omgivelsene og gir byen et helt endret og lite stedtilpasset preg, sier Oslos byantikvar.

PS: Tusen takk for at du abonnerer. Det betyr at vi kan lage gode saker om byen vår, fra der du lever.