Helt uventet kom bymiljøetaten over et glemt kart av Hovedøya. Der var det tegnet inn en ukjent tysk marinebunker. Vi ble med inn

Under andre verdenskrig hadde den tyske marine tilhold på Hovedøya. I fjellet på øya sprengte og skapte de en stor underjordisk bunker.

Men på 1960-tallet ble inngangene til bunkeren stengt, og anlegget etter hvert glemt. Helt til en person i bymiljøetaten fant et gammelt kart.

Bunkeren er som en tunnel med sidegreiner og med minst tre forskjellige utganger. I dag er den ene utgangen igjen åpnet, men selve tunnelen er stengt med en jernport.

Brant alle spor

– Den tyske marinen var svært nøye med å brenne alt materiell etter seg. Derfor var det kryss i taket da vi fant kartet som viste det underjordiske anlegget her på Hovedøya, sa en oppglødd byantikvar Janne Wilberg.

Wilberg fortalte at det er funnet 35 større bunkersanlegg etter andre verdenskrig i Oslo. Det dukker fortsatt opp nye hemmeligheter.

– Dette er kulturminner fra en vond og mørk periode av Oslos historie. Det er ikke mindre viktig av den grunn, sa Wilberg.

Det var under flyttingen av bymiljøetatens arkiv for noen få år siden at kartet dukket opp, forklarer vaktmester på Hovedøya, Anders Thevik. Thevik har siden vært en pådriver for å få gjort bunkeren tilgjengelig igjen.

En stor nyhet

Øyforvalter Truls Korsæth i bymiljøetaten, fikk kartet på pulten sin og forsto straks at dette bokstavelig talt var store saker. Det underjordiske anlegget, som trolig blant annet har blitt brukt som tilfluktsrom, er rundt to hundre meter langt.

I dag er det er fylt med vann, og det må brukes båt eller kano for å komme seg innover i anlegget. På bunnen i det klare vannet kan en se skinner, trolig til en vogn som transporterte stein ut av tunnelen.

Thevik hadde lagt merke til at snøen ikke la seg på enkelte plasser sør på øya. I forbindelse med gravearbeider, fikk vaktmesteren tilgang på en gravemaskin. Det var på et stedene hvor snøen ikke la seg at bunkersinngangen, som nå er åpnet, ble funnet og gravd fram.

Spennende og skummelt

Byrådene Arild Hermstad og Hanna E. Marcussen låste opp porten inn til bunkeren, og var blant de første som fikk en omvisning der inne.

– Det var spennende og litt skummelt der inne. For meg, som er utdannet arkeolog, var dette en stor opplevelse, sier byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen når hun og Hermstad er trygt ute i dagen igjen.

Også VårtOslo var med inn i mørket. Trygt plassert i kanoen, og med Thevik som styrmann, fikk vi seilt inn i tunnelen. Noen steder var det lavt under taket, og vi måtte passe hodene for ikke å stange i tunneltaket. Et annet sted var det så smalt at kanoen så vidt kom rundt svingen.

Tre tusen mann

Under krigen hadde den tyske marinen stasjonert omtrent tre tusen mann på Hovedøya. Disse bodde i brakker som var plassert rundt på den store sletta på midten av øya. I dag står bare ei brakke igjen, det er kafeen like ved klosterruinene.

– Vi har funnet leker og en ball inne i bunkeren, så noen barn har klart å komme seg inn hit før åpningene ble stengt. Vi har også fått høre at foreldre var redde for barna når de var nede i bunkeren. For å holde barna unna, ble det tømt dobøtter ved inngangene, forteller vaktmester Thevik.

• Les også: I 1647 ble det største krigsskipet i den dansk-norske fellesflåten sjøsatt fra Hovedøya

Myter og fortellinger om hemmelige ganger

Morten Andersen (67) bodde på Hovedøya et par år i barndommen. Faren var velferdsoffiser i forsvaret, og sammen med mange andre offisersfamilier ble familien Andersen installert på Hovedøya i boligmangelens tid i 1958.

– På den store åpne sletta midt på Hovedøya lå det mange brakker, plassert som om de var et fort. Der bodde vi. Nå står bare en brakke igjen, og det er kafeen der ute. På Hovedøya hadde vi egen lege og et postkontor. Matvarer fikk vi sendt fra en forretning på Sagene. Skolebarna fra Hovedøya gikk på Sagene skole, forteller Andersen.

Rykter om fantastiske ganger under fjorden

Barna på Hovedøya hadde hørt om underjordiske anlegg. Ryktene gikk på at det var munkene fra cistercienserklosteret, som holdt til på øya i middelalderen, som hadde laget en fluktrute til Akershus festning, under fjorden.

– Det var også snakk om at tyskerne hadde laget hemmelige rom under hovedøya, men vi visste vi ikke sikkert. Vi trodde at inngangen til bunkeren var til en gammel potetkjeller, erindrer Andersen

• Les også: Bakkekløveren er Oslos fylkesblomst, botanikkens St. Hallvard, og den finnes bare på Hovedøya

I 1960 flyttet familien Andersen til forsvarets borettslag på Ulven. Kort tid etter ble også inngangene til det underjordiske militæranlegget fylt igjen, og sakte ble minnet borte.

Kan ikke åpnes for publikum enda

– Det gjenstår en god del arbeid med sikkerhet før vi kan åpne bunkeren for publikum, sier direktør i bymiljøetaten, Gerd Robsahm Kjørven.

Fjellgrunnen på Hovedøya består mye av skifer. Det er vanskelig grunn å arbeide med. Det er kanskje en av årsakene til at anlegget trolig aldri ble fullført. Det vites ikke i dag hvem som utførte arbeidet. Den som bruker øynene godt, kan se flere tidligere innganger til bunkeren.