Skiltstriden ved Bislett stadion tar ny vending: - Vi setter anlegget på gul liste, sier Byantikvaren

— Vi har besluttet å føre opp Bislett stadion på gul liste. Fortrinnsvis på grunn av den kulturhistoriske betydningen anlegget har. Men også for den miljømessige betydningen stadionen har i kulturmiljøet på Bislett, sier byantikvar Janne Wilberg.

Fra før av er funkisgårdene på Martinus Lørdahls plass ved Bislett oppført på Byantikvarens gule liste. Selv om nye Bislett stadion sto ferdig i 2005, altså for knapt 15 år siden, mener Byantikvaren at idrettsanlegget bør på lista over verneverdige bygg.

• Les også: Bislett stadion får tilbake sine gamle skilter

— Gamle Bislett var i høyeste grad verneverdig

Byantikvarens gule liste er en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Når et bygg eller eiendom står på gul liste må plan- og bygningsetaten sende byggesaken over til Byantikvaren for uttalelse i forbindelse med for eksempel vindusutskiftning, påbygg eller nye balkonger.

Omlag 10.000 eiendommer og bygg i Oslo står på gul liste. Her kan du klikke og se kart med alle bygninger og eiendommer på lista.

— Gamle Bislett stadion, som ble revet, var i høyeste grad verneverdig. Fordi den nye stadion er et nytt bygg, var ikke Byantikvaren i utgangspunktet så opptatt av å føre det på gul liste, forklarte Janne Wilberg i et møte med bystyrets byutviklingskomité onsdag.

Men nå er det likevel besluttet å føre idrettsanlegget opp på gul liste. Beslutningen kommer i kjølvannet av at Byantikvaren også mener det er riktig å få tilbake et skilt som er tilnærmet likt de gamle, store bokstavene.

• Les også: Frognerpolitikere sier nei til å la Petter Stordalen og Rema-arving hugge ned et tre i Frederik Stangs gate

— Tradisjon tilbake til romerne og antikken

— Det er ikke først og fremst det arkitektoniske som har vært førende for at vi nå vil ha Bislett stadion på gul liste. Det har også vært førende for at vi sier det er helt OK å bytte ut skiltingen. Vi har ønsket en skilting med store bokstaver fordi det er i tråd med den kommunale praksisen av viktige kommunale eiendommer, sier Wilberg.

— Å skilte slike offentlige eiendommer med store bokstaver er en tradisjon som går tilbake i tid til antikken og romerne, sier Janne Wilberg.

— Riktignok var det en tid der man ikke hadde små bokstaver. Men nå er det sånn at når man skal se på hvordan skrifttyper fungerer i fasaden, så har vi sett på hvordan den tidligere fonten har fungert. Og den har ikke fungert veldig godt. Den har ikke spilt på lag med den arkitekturen som er der.

• Les også: Leke- og ballplassen på Lille Bislett er laget for barn. Her okkuperer voksne fra Sats banen i timesvis

— Opptatt av å finne en god løsning

— Så vi mener det er viktig at man har med seg den kommunale historien i måten man skilter på med store bokstaver, sier byantikvar Janne Wilberg.

Oslo har innført et nytt designprogram. Dette var årsaken til at skiltingen ved Bislett stadion gikk fra store bokstaver til en ny font med små bokstaver. Nå ønsker Byantikvaren å tilpasse de store bokstavene, fra det opprinnelige skiltet, noe til kommunens designprogram.

— For oss som er opptatt av kulturhistorien, så ønsker vi å ha med oss noe av det som har vært type normalskilting. Med store bokstaver, men ikke for stor størrelse. Byantikvaren har vært involvert i å finne en god løsning på skiltingen, etter alle reaksjonene på det nye skiltet. Til slutt var det eierskapsbyråd Victoria Marie Evensen (Ap) som vedtok å ta på alvor alle reaksjonene som kom på skiltingen, sier Janne Wilberg.