- Vi jenter må passe på hverandre. Vi må stå i samlet front

I et øyeblikk blir jeg oppgitt, skraper skoene mot en vegg og tenker mitt. Men jenta fortsetter å spy, hun spyr så mye at nesa blir dekket med væske der hun står bøyd over knærne sine.

Folk titter veldig, det er mange ekle og pågående menn rundt. To menn prøver å få kontakt med henne. De er pågående og frekke. De ler, tar på henne, gjør narr og sirkler rundt henne, han ene med en sparkesykkel.

— Hun må hentes

Jeg bryter inn og sier:

— Hei, la venninna mi` være. Gå vekk. Bare gå vekk!

De går. Jeg snur meg mot henne og spør om hun trenger hjelp.

Hun nikker desperat med hodet og roper.

— Ring pappa!

Jeg tar imot mobilen hennes, venter på svar og forteller at jeg ringer på vegne av hans datter. At hun er dårlig og må hentes.

— Kommer nå. Om 10 minutter, svarer han, etter å ha fått vite hvor på Jernbanetorget vi står.

Jenta fortsetter å spy mens jeg stryker henne på ryggen, og jeg spør om det hjelper. Hun nikker ja. Det kommer enda flere drinker opp.

Når det endelig er tomt, spør hun etter vann. Jeg sier jeg skal gå ned på Narvesen og kjøpe vann til henne. Men hun vil være med, hun tør ikke stå alene, forståelig nok. Hun blir med, men Narvesen har stengt.

— Husker ingenting

Vi er ved T-banen. Jeg setter henne på en benk sammen med ei voksen dame og en tenåring, slik at hun føler seg trygg. Så løper til SevenEleven, kjøper en flaske vann og sprinter tilbake til henne.

Hun takker meg masse for både vann og hjelp.

— Ikke gå. Kan du følge meg til taxiholdeplassen der ute? Pappa kommer nå, sier hun, mens hun griper om armen min med begge hendene og holder fast.

— Selvfølgelig, svarer jeg mens vi går sammen til taxiholdeplassen.

På veien takker hun igjen.

— Tenk å kunne være så full midt i en storby og likevel føle seg så trygg, fordi man treffer på snille folk som deg.

Hun forteller at hun var egentlig på vei hjem med trikken, men måtte bare komme seg ut fordi hun ble så dårlig. Hun sier hun holdt på å spy ned hele trikken, men kom seg ut i tide. Men hun husker ingenting fra øyeblikket hun begynte å spy og frem til hun sluttet.

— Hva hvis det er søsteren din? Eller deg?

— Hva som helst kunne hendt meg i de minuttene, men så var du der i stedet.

Det dukker opp en BMW i3 med tre personer. Jenta gir meg en stor og god klem. Hun ene i bilen kommer ut og møter meg. Sier tusen takk for hjelpen. Og så drar de hjem, trygge i pappas bil.

Vi jenter må passe på hverandre, selv om vi er ukjent for hverandre. Vi må bare. Det er ikke noe valg man har, man må. Hva hvis det er deg neste gang, eller søsteren din, eller datteren din?

Folk flest er ikke onde, eller slemme. Men det finnes onde og slemme mennesker der ute, og de vet som regel hvilket marked de skal ta for seg.

Som for eksempel å naske veske og mobil fra ei full, ung jente. Eller å legge an på, og utnytte ei drita, ung jente med litt for kort skjørt. De vet hva de skal se etter, og hvor de skal se etter det. Et lett bytte, er et lett bytte, dessverre.

Det er nettopp da vi jenter må stå sammen, en samlet front, en trygghetssirkel som sirkler seg om den som trenger det, når de trenger det. For å vise de onde og slemme, at her skal ingen trenge gjennom.

— Ansvar som medkvinner

Ei full jente midt på Jernbanetorget er kanskje et lett bytte, men ikke de ondes bytte. Det er vårt bytte. Vi som er edru nok til å stå på bena, og tøffe nok til å stå imot, vi som har mulighet til å beskytte. Det er vårt bytte. Det er vårt lette bytte.

Så still opp, og pass på hverandre, jenter. Uansett om det er en ukjent. For ei jente som trenger hjelp til å beholde sin trygghet, er mitt og ditt ansvar som medkvinner.

De onde og slemme finner de svake og snille, akkurat der de er. De oppsøkes. Så se deg rundt en ekstra gang når du er ute. Ser du et lett bytte? Gjør henne ditt bytte. Ditt trygghets-bytte.

Still opp, hjelp, bry deg. Sørg for at hun er, og forblir trygg. Neste gang kan det være du som trenger det, eller din søster, din datter, eller kanskje din niese. Alle jenter, kvinner, damer, still opp for hverandre i det offentlige rom. Det sterke leddet er kun sterkt fordi et annet er svakt.

Og du som tilfeldigvis leser dette og kjenner deg igjen i beskrivelsen, ta gjerne kontakt ❤️ Du var kjempesøt, og det hadde vært veldig hyggelig å høre at alt står bra til, eller til og med treffes over en kaffe en dag.

*Teksten er tidligere publisert på artikkelforfatterens Facebook-side. Den gjengis i VårtOslo med hennes tillatelse.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.