å bruke vikarierende argumenter og skyve andre befolkningsgrupper foran seg for å vinne frem i en debatt, synes jeg er trist. Foto: Gunhild Varvin
– Ikke skyv småbarnsfamiliene i Gyldenløves gate foran
Å anlegge sykkelveier er ikke en rasering av byen. Det er fremtidsrettet og god tilrettelegging både for eldre, småbarnsfamilier og andre.
I et debattinnlegg fra 2. april skriver Bent Patey at eldre, uføre og småbarnsforeldre kommer til å bli tvunget til å flytte fra Gyldenløves gate som følge av den planlagte sykkelveien i gaten. Han utdyper videre at traseen vil representere det største overgrepet mot lokaldemokratiet siden krigen.
Selv er han frilans musiker og glad i parkeringsplassen utenfor huset sitt – fordi den gjør det lettere for ham å transportere musikkinstrumenter til og fra jobb.
Å ha tilgang til bil en parkeringsplass er for mange et gode. Å gi slipp på goder kan være hardt. Det kan jeg godt forstå. Men å bruke vikarierende argumenter og skyve andre befolkningsgrupper foran seg for å vinne frem i en debatt, synes jeg er trist.
Eldre er ofte spreke
Argumentet om at traseen vil ramme de eldre faller på sin egen urimelighet. Det å være eldre i dag er ikke ensbetydende med at man ikke er sprek og aktiv. Noen eldre er både raskere og sprekere enn mange unge i dag.
Andre eldre kjører ikke bil – rett og slett fordi de ikke lenger har førerkort. De blir transportert i stedet for å transportere seg selv. Hva skal til for å gjøre vår alles hverdag så god som mulig? Dette handler om å ta hensyn til hverandre.
Les også: Frogners lokalpolitikere sa nei til sykkelvei i Gyldenløves gate. Kun MDG vil ha sykkeltrasé
Sykkel er mer effektivt
Jeg er småbarnsmor. Sykkel er mitt foretrukne transportmiddel, og flere med meg. Det er mange grunner til det:
Tid er viktig i en hverdag som er fylt av svært mange oppgaver. Å bruke sykkel sparer meg for mye tid. Det er raskere enn å kjøre bil til og fra barnehage og jobb, det sparer meg for å finne parkeringsplasser og er mer fleksibelt. Enten har du barn på egen sykkel eller i vogn, eller så sykler de selv.
Barn kan ikke kjøre bil. Å gå, sykle eller reise kollektivt er eneste transportalternativ for dem som ikke har tilgang på egen bil, ikke har lappen eller er under 18 år. Tilrettelegger vi byen primært for bilistene, tar vi ikke hensyn til dem som ikke en gang har et valg om å kjøre bil.
Flaut å kjøre bil
Stadig flere barnefamilier velger å bo i byen, og skal vi la barna ha mulighet til å ta seg frem i sine egne nabolag, må vi lære dem hvordan de kan bruke byen på egne premisser. Å sykle sammen med barna våre handler derfor ikke bare om å transportere oss selv fra A til B, det handler også om å lære dem opp til hvordan de selv kan ferdes, bli trygge i trafikken og få en opplevelse av at de kan gjøre ting selv – og ikke avhengig av at en voksen kan kjøre dem rundt.
Å bruke kroppen og være i aktivitet gir mestring, treningsgevinst og glede. Når dette er en naturlig del av hverdagen, opplever svært mange at hverdagen faktisk fungerer bedre både for store og små.
De miljømessige gevinstene vi får av at stadig flere sykler, gir seg selv. Bare dette kunne vært grunn nok alene. Når jeg samtidig har barn som streiker på skolen for å få oss voksne til å ta klimaspørsmålene på alvor, kjenner jeg en flau bismak hver gang jeg kjører bil. Det gjør det enda lettere å foretrekke sykkelen.
Sykkelvei i Gyldenløves gate
Den viktigste forutsetningen som må være på plass for at vi kan sykle, både store og små, er sikkerhet. Vi er erfarene helårssyklister og vet av egen dyrekjøpte erfaring at blandet trafikk gir et uoversiktlig trafikkbilde som hverken gagner bilister, gående eller syklende. Egne traseer hvor de ulike trafikantene beveger seg i tilnærmet samme fart, er klart å foretrekke.
Områder hvor biler, gående, sykler og ulike kollektive løsninger skal tilpasse farten til hverandre blir raskt kaotiske og vanskelige å navigere i. Jo yngre og mer uerfaren man er, jo vanskeligere blir det dessuten å lese slike komplekse områder.
I tillegg vet jeg som mamma så uendelig godt at parkerte biler mellom fortau og veibane utgjør en stor sikkerhetsrisiko for småbarnsfamilier. De hindrer sikt og gjør det vanskelig å se lave, myke trafikanter i veibanen.
Vi er mange som bor i byen. Og flere skal vi bli. Traseen i Gyldenløves gate har vært planlagt i over 20 år. Den er del av en helhetlig plan for å knytte sentrum og vestkanten sammen for alle som ferdes på sykkel. Jeg har tro på det – og gleder meg over at vi endelig har et byråd i Oslo som prioriterer tilrettelegging for sykkel.
