DEBATT

Helsfyr mangler folkeliv og er dødt og trist. Flere boliger kan skape et mer levende område, mener skribenten.
Helsfyr mangler folkeliv og er dødt og trist. Flere boliger kan skape et mer levende område, mener skribenten.

– Vi skal ikke bygge i marka eller parkene og må spare natur og landbruk. Hvor skal vi da bygge?

Helsfyr har få boliger og mangler folkeliv. Stedet er dødt og trist på kvelden. Med flere boliger kan flere få bo der, og det betyr mer byliv med lys i butikkvinduene og grunnlag for kafeer og lokale nisjebutikker.

Publisert Sist oppdatert

Rødt fortsetter å fyre av mot De Grønne i VårtOslo. Det er leit at Rødt er så opptatt av å mistenkeliggjøre MDG, når vi heller burde forene krefter for å bekjempe klimaendringer og økende ulikhet.

Rødt og MDG har felles front i disse to grunnleggende sakene. MDG har både klima og mindre forskjeller i hodet når vi foreslår økt utnyttelse på Helsfyr.

Det er for så vidt riktig, som Rødt skriver, at nye boliger dessverre ofte er så dyre at de gjerne er for de som allerede har penger i pungen. Det Rødt ikke tar med i beregningen, er at nye boliger skaper bevegelse og mobilitet i markedet.

De som flytter inn i nye leiligheter etterlater seg en bolig et annet sted, gjerne en som er rimeligere. Det gjør at nye mennesker kommer inn i boligmarkedet når leiligheter frigis. Når Oslo vokser med 10.000 i året, så er vi nødt til å holde tritt.

Flere boliger trengs

Rødt er partiet som stemmer imot flest boliger i Oslo. Det er oppskriften på trangboddhet, høye priser og lang boligkø. For om vi likevel fikk en gigantisk tredje boligsektor med rimelige boliger, så ville det fortsatt være en stor kø, om ikke vi bygger nok.

Flere nye innbyggere må følges opp av økning i antall boliger. Rødts politikk kan kanskje hindre utbyggere i å tjene penger i Oslo, men det hjelper i alle fall ikke de svakeste, som er henvist til et rådyrt leie- og boligkjøpsmarked, hvor prisene presses opp fordi det ikke er mange nok boliger.

Men MDG er selvsagt ikke tilfreds med å overlate boligsituasjonen til markedet alene. Det er derfor vi har en ambisiøs byrådsplattform, som ønsker å gjenreise den sosiale boligpolitikken ved å etablere en tredje boligsektor. Planen er å lansere prøveprosjekter for å få til flere rimelige boliger.

Bygge høyt ved knutepunkter

Og så handler dette om miljøpolitikk. Faglige råd, statlige retningslinjer og forskning fastslår det samme: knutepunktfortetting er fornuftig klima- og miljøpolitikk. Selv i vår egen byrådsplattform og kommuneplanen har vi fastslått dette. Jo flere som bor ved t-banen, jo flere kan reise med t-banen.

I Norge vokser dessverre byer og tettsteder fortsatt utover med stor fart. Natur og dyrka mark rundt byene må vike plass for nye veier, bilbaserte boliger og infrastruktur.

Vi skal ikke bygge i marka, vi skal ikke bygge i parkene og vi må spare natur og landbruk. Hvor skal vi da bygge?

Jo, vi skal bygge høyt på noen utvalgte punkter der hvor folk kan leve bilfritt. Der hvor folk enkelt kan velge beina, sykkelen eller kollektiv. Helsfyr er et slikt sted. I sykkelavstand fra sentrum og med buss og t-bane som går hele tiden. Flere kan få tak over hodet, og biltrafikken går ned.

Effektiv utnyttelse av plassen

Den gode nyheten er at bokvalitet også kan kombineres med tetthet og høyhus. For litt siden skrev førsteamanuensis Erling Dokk Holm at Stasjonsallmenningen i Bjørvika er en urban velsignelse. Her er det sol, barn som leker og voksne som nyter livet på benker og kafestoler.

Dette til tross for at Stasjonsallmenningen ligger midt i en kvartalsstruktur med bygg opp mot ni etasjer, med høyhus både foran og bak. Munchmuseet sør for plassen er nærmere 60 meter høyt, nesten 20 etasjer. Det er likevel masse sol på Stasjonsallmenningen, og det yrer av liv.

Det er feil som Rødt sier, at høy utnyttelse gir mindre grønt. Faktisk er det motsatt. Å bygge i høyden betyr nettopp effektiv utnyttelse av plassen. Høyere utnyttelse ett sted, demper presset på grøntarealer et annet sted.

En grønnere tomt

Den aktuelle tomta på Helsfyr har i dag tre prosent grøntareal. Hele tomta består av parkering, asfalt og døde takflater. Utbyggingen vil øke grøntarealet til over 60 prosent.

Tomta blir dramatisk grønnere etter utbyggingen. Vi skal selvsagt ikke gi carte blanche til utbyggerne. Vi skal stille strenge kvalitetskrav, noe byrådet også gjør med sin nye arkitekturpolitikk og sterke krav om blågrønne kvaliteter.

Økt utnyttelse krever høy kvalitet på arkitektur og uterom. Bydelsutvalget har derfor bedt plan- og bygningsetaten om å innarbeide bestemmelser som sikrer særskilt god arkitektur, mye beplantning og høy kvalitet på uterom.

Helsfyr mangler folkeliv

Helsfyr har få boliger og mangler folkeliv. Stedet er dødt og trist på kvelden. Med flere boliger kan flere få bo der, og det betyr mer byliv med lys i butikkvinduene og grunnlag for kafeer og lokale nisjebutikker. For byliv handler om mennesker. Og flere folk i gata er ikke en byrde, men en berikelse i en levende by.

Når vi i tillegg vet at utbygging ved stasjoner gir dramatiske reduksjoner i klimagasser fordi færre må kjøre, ja da er valget enkelt for oss i MDG. Vi velger å bygge videre på den kompakte, kvalitetsrike og grønne byen – for mennesker og miljø.