DEBATT

Stadig nye områder i bydel Gamle Oslo er i ferd med å bli tettet igjen av boliger, Her i Kværnerbyen.
Stadig nye områder i bydel Gamle Oslo er i ferd med å bli tettet igjen av boliger, Her i Kværnerbyen.

– Til tross for at det bygges stadig tettere og høyere, presses stadig flere ut av Gamle Oslo. Markedslogikken bør ikke styre byutviklingen

Noen etasjer høyere på Helsfyr vil ikke gi vanlige folk adgang til rimeligere boliger. Det vi egentlig ser, er at toppleiligheter går for en pris langt over det folk med vanlig inntekt har råd til.

Publisert Sist oppdatert

I sitt svar til Rødts debattinnlegg om byggesaken på Helsfyr, hevder MdG-politiker Emil Snorre Alnæs at Rødt stenger folk ut av byen når vi ikke går med på akkurat den høyden og tetthetsgraden som utbyggerne ønsker i nye boligprosjekter. Han mener også at den beste løsning til boligkrisa er å bygge tett og høyt.

Påstanden om at Rødt vil stenge folk ute, bunner i at Rødt Gamle Oslo ikke gikk for forslaget til utbyggerne i et boligprosjekt på Helsfyr, men heller hørte på naboene og anbefalingene til plan- og bygningsetaten.

Rødt Gamle Oslo ønsker faktisk boligbygging i området, men vi ønsker boliger som tar utgangspunkt i behovene til folket, ikke utbyggerne.

Vi tror på lokaldemokratiet

I Rødt tror vi på lokaldemokrati og vil alltid sette interessene til folket foran interessene til utbyggere når det oppstår interessekonflikter. I saker om nye boligprosjekter, som den på Helsfyr, ligger det et ekstra ansvar på oss som bydelspolitikere i å ta gode beslutninger.

Vi må tenke på interessene til dem som en dag kommer til å kalle området for sitt hjem, men som i dag ikke har muligheten til å påvirke saken. Tenker vi ikke fremtidsretta, oppstår det konflikter, som den i Fyrstikkalleen barnehage, hvor det ikke er tatt høyde for nok utearealer for barna. Eller som den i Nydalen, hvor naboene nå kjemper for grøntområder.

Vi er opptatt av å skape gode bomiljøer for både gamle og nye beboere.

Nei til ekstrem sentralisering

I løpet av de siste 20 årene er det blitt bygget 60.000 nye boliger i Oslo, de fleste av dem på østkanten. Bydel Gamle Oslo har tatt en god del av den nye boligmassen. Dette må vi ta hensyn til når det utvikles nye boligprosjekter i bydelen.

Det finnes mye plass og ledig kapasitet i kollektivnettverket lengre vest. Klarer vi å bruke opp plassen og kapasiteten smartere, kan vi også fordele byrden mer rettferdig. Det betyr ikke at vi ønsker monsterprosjekter i vest for å lette på trykket i øst.

Uansett hvor i byen, ønsker vi en bærekraftig byutvikling. På nasjonalt nivå må vi fortsette å jobbe for en sterk distriktspolitikk. Ingen fornuftig boligpolitikk tåler ekstrem sentralisering.

Folk presses ut

Til tross for at det bygges stadig tettere og høyere i bydelen vår, presses flere folk ut av Gamle Oslo. Familier med vanlig inntekt har ikke råd til mange av de nye boligene som bygges. Et klart eksempel er den omdiskuterte boligblokka på Tøyen, hvor den dyreste leiligheten gikk for 11,5 millioner.

Er det disse leilighetene MDG mener vil være tilgjengelig for folk med vanlig inntekt hvis vi bare gjør som utbyggerne ønsker?

Nå skal det bygges en ny lignende boligblokk rett ved. Dette var naboene, representert gjennom Tøyenrådet, imot. Rødt var det eneste partiet som stemte i samråd med Tøyenrådet.

En rettferdig utvikling

På Bjørvika gikk man glipp av en glimrende mulighet til å kreve at et visst antall boliger skulle være forbeholdt folk med vanlige inntekt og vanskeligstilte. I Danmark og Wien derimot, har de bygget opp en ikke-kommersiell boligsektor. Dette gir adgang til rimeligere boliger og en mangfoldig sammensetning av befolkning i enkelte områder. Bjørvika endte opp som forbeholdt noen få.

I Rødt er vi ikke bare opptatt av former og design, vi ønsker også en inkluderende og rettferdig byutvikling.

Noen etasjer høyere på Helsfyr vil ikke gi vanlige folk adgang til rimeligere boliger. Det vi egentlig ser, er at mange av disse toppleilighetene går for en pris langt over det folk med vanlig inntekt har råd til.

Markedslogikk

Når MDG mener at hvis vi ikke bygger disse toppleilighetene, vil ikke folk kunne bo i byen, gjentar de samme argumenter som utbyggere har brukt for å få gjennom sine forslag og som sikrer dem en saftig avkastning.

Dette er en markedslogikk som tror på evig vekst på en jordklode med begrensede ressurser. Dette er markedslogikken som har skapt klimakrisa. Vi mener det er feil at byutviklingen følger disse premisser. Vi ønsker en alternativ byutvikling og det vil vi fortsette å kjempe for.