Cathrine (MDG): – Nedleggelsen av ABC-klinikken på Ullevål er noe av det mest håpløse og fortvilende som har skjedd

Cathrine Scharff Thommessen (62) underviser på Studio 64 i Majorstuhuset, et treningssenter kun for kvinner, og som etter over 50 års drift har blitt en institusjon. Tidligere var hun eier og daglig leder, men nå driver hun med det hun liker best, nemlig å undervise.

Cathrine er lokallagsleder for Miljøpartiet de Grønne på Frogner, gruppeleder for MDG i bydelsutvalget (BU). Hun stiller som førstekandidat til bydelsutvalget i bydel Frogner i høstens valg.

– Hvor gikk sommerferien og med hvem?

– Sommerferien tilbragte jeg på hytta vår i Lillesand med familie som kom og gikk. Jeg og min mann Christian har tre voksne døtre, to barnebarn hvorav en av dem nesten ny, og en barnebarnhund. Så når alle er på hytta med ektefeller, kjærester og venner er det full fart. 

Om sommeren er jeg særlig populær. Hunden følger meg som en skygge, mens det eldste barnebarnet gjerne vil være mye med mormor. Han og jeg er ekstra nære fordi jeg var dagmormor for ham på heltid i fem måneder da hans foreldre var ferdige med permisjoner, slik at han slapp tidlig barnehagestart. 

Når man er godt voksen som meg, med livserfaring og den roen som ofte kommer når man ikke skal legge grunnen for fremtiden for en ny liten familie hele tiden, da åpner blikket seg mot det man ikke så tidligere som ung mor. 

Da ser man det barnet ser, hører samme nyanser i lyder, og smakene kjennes nye som hos barnet. Det beste jeg har opplevd denne sommeren er turer i skogen med denne nysgjerrige lille karen.

– Hvilken hendelse fikk deg til å engasjere deg i politikken?

– Jeg vokste opp med en mor som snakket om Erik Dammann ved middagsbordet og var medlem av Framtiden i våre hender. Da miljøstiftelsen Bellona ble stiftet meldte jeg med inn fordi jeg forstod at miljøsaken kom til å bli avgjørende for oss alle. 

– Jeg studerte på Blindern den gangen alle vegger var tapetsert med politiske budskap, og studenter diskuterte hete politiske spørsmål på hvert hjørne

Da vi flyttet til byen for 3 ½ år siden, ble bilen min delebil for jentene og meg med base på Alexander Kiellands plass. Jeg kjøpte meg sykkel og meldte meg inn i MDG. Etter noen måneder ble jeg spurt om å være med i lokallaget og takket ja. 

Det ene tok det andre, og jeg måtte velge om jeg skulle fortsette å arbeide mest «innover» med kurs og undervisning, et bokmanuskript jeg var dypt inni og et annet jeg skulle begynne på, eller kaste meg ut i den hvirvelvinden som spant rundt ved siden av meg. 

Full trøkk med noe helt nytt, med politisk arbeid jeg ikke kunne noe om der det å forstå organisasjonsarbeid var en viktig del av arbeidet, orket jeg det? 

Men et levende, svært kompetent og inkluderende miljø, var det fristende? Arbeide med saker som jeg hadde forstått helt fra barnsben av at var den viktigste, var det nå jeg skulle det? Ja, det var det. 

Dessuten har naturen alltid vært en del av meg. Som barn klatret jeg i alle trærne jeg fant, og familien tilbragte nesten all fritid på turer i skogen, på fjellet eller i båt på sjøen.

– Hvilken arbeidsdag var den beste så langt i år?

– Arbeidet mitt er veldig tilfredsstillende hver dag. Å formidle bevegelsesglede og kroppskontakt er en organisk prosess for både deltakerne og meg som pedagog. 

Jeg bruker musikk jeg liker å bevege meg til, observerer responsen hos damene og tilpasser øvelsene og instruksjonen etter det jeg ser. Pust som flyter sammen med bevegelse er det vakreste jeg vet, det handler ikke om riktig eller galt, men om at de trenende opplever det de gjør innenfra. 

For bevegelse er grunnleggende for oss mennesker, uten bevegelse blir vi syke både fysisk og psykisk. Som naturen rundt oss fungerer også kroppen som en helhet. Glede og helse går hånd i hånd når vi driver med en aktivitet vi liker, det gjelder mennesker i alle aldere. 

Derfor er jeg ekstra opptatt av at alle i bydel Frogner skal ha tilgang til tilpasset bevegelse og trening, både eldre, mennesker med psykiske helseutfordringer, barn og unge, og andre. For meg er dette grønn politikk; et helseperspektiv som ser hele mennesket.

Hvis jeg skal finne en konkret dag da det skjedde noe spesielt bra så var det da alle museene på Bygdøy sammen skrev et innlegg, publisert i Avisa Oslo, som støttet vårt debattinnlegg i samme avis om trafikksituasjonen på Bygdøy.

– … og hvilken var den tøffeste å komme igjennom?

– Som ny i komitéen for helse, unge, sosial og kultur og vara til bydelsutvalget har jeg måttet erfare hvordan ting fungerer gjennom å prøve meg frem, komme med rare forslag, stille dumme spørsmål og tåle å sitte like forvirret igjen etterpå. 

Spesielt var det et møte der forslagene mine var utenfor rammen av våre oppgaver i bydelsutvalget, og reaksjonene hos de andre ble deretter. Skamfullt og ubehagelig for meg, men jeg har bedre oversikt nå og ser tydeligere hvordan jeg kan bidra.

– Hva lokket frem det største smilet hos deg i år?

– Det morsomste jeg vet for tiden er å leke og tulle med språket sammen med barnebarnet på tre. Han begynner å bli avansert og forstår når sammensetninger av ord er feil eller når forklaringer er helt på jordet. Innimellom får vi begge latterkrampe. Jeg kjenner gleden i magen nå mens jeg forteller dette.

– … og hva klasket du deg selv i pannen av?

– Klaske er et mildt ord, for nedleggelsen av ABC-klinikken på Ullevål og mangelen på planer for tilsvarende tilbud på nytt sykehus er noe av det mest håpløse og fortvilende som har skjedd. 

Trygghet rundt svangerskap, fødsel og barseltid er noe av det viktigste som finnes fordi grunnlaget for trygge, friske barn legges her, barn som skal ha en god barndom og bli viktige bidragsytere som voksne. 

Men hva som kjennes trygt er individuelt. Derfor må mødrene ha valg, de må oppleve forutsigbarhet, kjenne støtte og ro. Med god fødselsomsorg kommer mødrene i kontakt med kreftene sine. Motsatt kan de oppleve hjelpeløshet med fare for fødselsdepresjon og annen sykdom. 

Etter min mening finnes det ikke noe viktigere for samfunnet å prioritere enn mor og barn i denne svært sårbare tiden. Investering i fødselsomsorg er som annen omsorg dyrt, men som i klimasaken er det mye billigere og enklere å sørge for at skade ikke skjer enn å forsøke å rette opp i etterkant.

– Hvilken beslutning var den viktigste du har tatt i år?

Familiebesøket til Ecuador ble definerende for Juni (19): – Dette var øyeblikket jeg innså hvor urettferdig verden er

– Beslutningen om å si ja til å stille som førstekandidat for MDG på bydelslisten var nok den viktigste i år. Mitt største bidrag inn i BU er at jeg har lang erfaring i arbeid med mennesker både som pedagog og terapeut. 

Derfor er jeg opptatt av å skille mellom gode ideer om hvordan et samfunn bør fungere og hva som skjer i virkeligheten. 

Det er nødvendig med innsikt i hvordan vi mennesker faktisk – ofte ubevisst – opplever verden og hva som er grunnleggende viktig for oss. Opplevelsen av trygghet, felleskap, og muligheter til å bruke egne ressurser er avgjørende for alle.

– … og når tok du feil og måtte korrigere kursen?

– Som ganske ny har det vært krevende å hoppe inn som lokallagsleder i tillegg til komitéarbeid i bydelsutvalget. Etter nyttår ble det i tillegg endringer i partigruppen vår, slik at jeg også overtok som gruppeleder og vara til bydelsutvalget, alt i et valgår. 

Forvirring og ulike roller kombinert med stor ansvarsfølelse bidro til at jeg gikk på en smell i påsken. Jeg kastet ikke inn håndkleet, men heller en klut for å korrigere kursen og hvile tankespinnet. Heldigvis har vi mange gode ressurser i lokallaget, så det gikk fint.

– … og når skulle du ha holdt munn?

– Jeg har nok tendens til å overanalysere og tenke langt frem, tenke konsekvens. Da kan jeg snakke om noe som ligger lengre ut i samtalen fordi jeg forutsetter at andre tenker slik som meg. Det kan også føre til at jeg tar ansvar for ting jeg ikke er bedt om (ennå…), noe som sikkert kan være både fint og litt plagsomt for mine medmennesker. 

Trolig virker jeg også utydelig da, og kunne sikkert latt være å si noe før det ble aktuelt.

– Hvilket tall reagerte du på i år?

– Ifølge NRK tror hver fjerde nordmann at den globale oppvarmingen er naturlig, blant Frps velgere er tallet enda høyere. Det er utrolig at så mange fornekter klar forskning fra alle de store forskningsmiljøene i verden, og det er skremmende og til dels fascinerende, å treffe på folk som kaller seg selvlærte akademikere og som argumenterer for sine slutninger. 

Hvor skal man begynne? Jeg tror at mye handler om frykt, om redselen for å kjenne seg maktesløs og marginalisert. 

Yahya (27) gikk opp 100.000 kroner i lønn da kommunen tok over fra private: – Jeg håper på rødgrønn seier

Gjennom å snakke et forståelig språk kan vi som arbeider med klimasaken trygge flere. Vi må også forsøke å finne løsninger på endringer som vanskeliggjør folks liv – før endringene settes i kraft. 

Problemet er at slikt tar tid og tiden er knapp i klimakampen! Nå er den det, fordi vi alle har stukket hodet i sanden for lenge.

– … og hva vil du gjerne endre hurtigst mulig i Oslo?

– Få i gang en helhetlig mobilitetsplan for Bygdøy! Med Norges mest besøkte museer ser jeg det både som en kommunal og en nasjonal oppgave å sørge for at besøkende får god tilgang uten å ødelegge for bomiljøet og skape trafikkfarlige situasjoner på denne vakre halvøya. 

Bygdøy har jo for det meste kystlinje så la oss bruke den til kollektivtransport. Vi trenger ferger som inngår i kollektivtilbudet til Ruter, både badebåter i sommerhalvåret og helårsruter, for sjøveien er miljøveien! 

Vi trenger smartere bussruter som går fra MUNCH, Operaen, Nasjonalmuseet og Hjortneskaia via Frognerkilen, slik at trafikken gjennom Bygdøy Allé blir mindre. 

Og så trenger vi ny gang- og sykkelvei langs hovedveiene for å gjøre det tryggere og raskere å ferdes for både beboere og besøkende. Oslo og Norge trenger en helhetlig mobilitetsplan for Bygdøy snarest!

Tor Petter (70) startet podkast i pensjonsalder: – Jeg må nok innrømme at jeg er litt tekno-freak