Familiebesøket til Ecuador ble definerende for Juni (19): – Dette var øyeblikket jeg innså hvor urettferdig verden er

Juni Romero y. C. Berg-Nielsen (19) flyttet nylig fra Abildsø til et kollektiv på Sofienberg. 

Parallelt med at hun til høsten skal begynne på et årsstudium ved Universitetet i Oslo, stiller 19-åringen til valg som MDGs 4. kandidat til bystyret. 

– Hvor gikk sommerferien og med hvem?

– Jeg har hovedsakelig vært i byen. Men jeg dro og besøkte kjæresten min som er halvt bosnisk i feriehuset til familien i Kroatia. 

– Hvilken hendelse og/eller person fikk deg til å engasjere deg i politikken? 

– Da jeg var åtte år gammel og var på besøk hos familien min i Ecuador, husker jeg veldig godt et øyeblikk fra markedet i sentrum til hovedstaden, Quito. Det var en gutt på min alder som kom bønnfallende bort til meg og spurte om jeg ville ha en pakke med blå tyggis som kostet rundt 4 kroner. 

For meg var dette øyeblikket jeg innså hvor urettferdig verden er, og det at en gutt på min alder som snakket mitt språk i ett av mine land, aldri ville kunne få de mulighetene som jeg bare tok for gitt, gjorde veldig vondt og gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg. 

Og for meg var dette det som startet mitt samfunnsengasjement, og jeg skjønte hvor heldig jeg var som vokste opp i Norge og hvor lett det kunne være for meg å gjøre en stor forskjell. 

– Hvilken arbeidsdag var den beste så langt i år?

– Nå har jo ikke jeg jobbet, men gått på videregående skole. Jeg tror kanskje den beste dagen var da jeg endelig var ferdig med muntlig eksamen i historie og fikk gått ut med vennene mine til Hovedøya og feire at vi alle var ferdig med videregående. 

– … og hvilken var den tøffeste å komme igjennom?

– Den tøffeste dagen hittil i år må ha vært da jeg skulle ha min første eksamen noensinne (pga. pandemi), og det var sidemålseksamen 19. mai. Det var en blanding av at jeg nå følte at jeg virkelig nærmer meg slutten på videregående, og at jeg var ganske sliten etter russetida, som jeg også måtte balansere med det politiske arbeidet. 

Jeg kom meg heldigvis helskinna gjennom eksamen, på tross av at de fleste oversettelsesprogrammene vi hadde tilgjengelig ikke funka grunnet for stor pågang. 

– Hva lokket frem det største smilet hos deg i år?

– Det tror jeg må ha vært på nominasjonsmøtet til MDG, der jeg ble valg som 4. kandidaten til Oslo MDG. Det å oppleve at vi var et skikkelig bra team som skulle inn i valgkampen og forhåpentligvis jobbe sammen de neste 4 årene. Jeg innser at det var i november, men føler nesten det burde telle!

– … og hva klasket du deg selv i pannen av?

– Da jeg klarte å forsinke meg til lillebroren min sin navneseremoni på rådhuset fordi jeg var på landsmøtet til Grønn Ungdom og tiden gikk fra meg. Heldigvis fikk jeg komme meg inn på rådhuset og se på at han ble ropt opp og dele et veldig fint øyeblikk med hele familien min. 

– Hvilken beslutning var den viktigste du har tatt i år?

– Dette er ekstremt vanskelig. Jeg føler at jeg har gått gjennom såpass mye det siste året på videregående og politikken. Men det må kanskje ha vært da jeg og venninna mi bestemte oss for å skrive under kontrakten til kollektivet jeg nå bor i. 

– … og når tok du feil og måtte korrigere kursen?

– Planen min var i utgangspunktet å starte på bachelor i psykologi på UiO, men jeg kom fram til at jeg ikke ville slite meg for mye ut det første året som student og forhåpentligvis folkevalgt. Så da måtte jeg endre valget mitt til å heller ta ett årsstudium.

– … og når skulle du ha holdt munn?

– Sikkert mange ganger! Tror kanskje det var ett intervju jeg var i, der jeg tok meg i å bable litt for mye og måtte stoppe meg midt i en setning for å ikke si noe jeg ikke kunne stå inne for senere. 

– Hvilket tall reagerte du på i år?

– Den ene målingen som Aftenposten kom ut med, der det plutselig hadde kommet inn 3 småpartier i bystyret, som tilsynelatende ville hørt til høyresida i Oslo. Det må jeg innrømme ga meg en ubehagelig klump i magen.

–  … og hva vil du gjerne endre hurtigst mulig i Oslo?

– Jeg mener at vi alle fortjener et bedre psykisk helse-tilbud, og spesielt for unge! Jeg vil jobbe iherdig for å få på plass flere lavterskeltilbud for folk som kun trenger en liten samtale eller en uke. Uten å skulle bli avvist av BUP eller DPS.

• LES MER: Her kan du se flere av intervjuene med kandidater til Oslo-valget.