Tor Petter (70) startet podkast i pensjonsalder: – Jeg må nok innrømme at jeg er litt tekno-freak

Tor Petter Gulbrandsen (70) har med bakgrunn som jurist jobbet som HR-leder, noen år i forløperen til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), og aller lengst i oljebransjen. Han er også engasjert i organisasjonen Rotary, og han tror mange kunne fått utvidede perspektiver ved å delta i slike frivillige organisasjoner.

Han bor på Kastellet i bydel Nordstrand, og etter flere år som tidligpensjonist med egen konsulentvirksomhet, tørket oppdragene ut i løpet av Covid-perioden. Nå stiller han til valg for Høyre i bydelsutvalget.

– Hvor gikk sommerferien og med hvem?

– På grunn av ektefellens helsesituasjon har ikke sommerferien vært preget av noen stor reiseaktivitet. Vi er så heldige å ha hytte på Mylla nord i Nordmarka, der det er fantastisk å tilbringe dagene uansett hvilken tid på året det er. Vi hadde noen flotte uker der i juli med hyggelig besøk av familie fra Drammen og Finnmark.

– Hvilken hendelse og/eller person fikk deg til å engasjere deg i politikken?

– Jeg har alltid vært politisk interessert, men det var først etter at jeg sluttet i fulltids jobb at jeg tok skrittet fullt ut og meldte meg inn i et politisk parti. Dette skjedde etter en meningsutveksling på Facebook, der jeg ble utfordret og vervet som medlem. Jeg tror ingen kan si at det finnes et parti som matcher egne synspunkter og holdninger helt perfekt, men man må finne det partiet man er mest enig med (eller minst uenig med). For meg var det ingen tvil om at det var Høyre. 

Den første grunnen er vekten på næringsliv og verdiskaping. Det irriterer meg at alle bare er opptatt av å bruke og fordele penger, men tar det som en selvfølge at pengene bare er der, eller at det offentlige bare kan øke inntektene ved å øke skatter og avgifter. Jeg skjønner nesten ikke selv at dette regnestykket går opp og at alle har så mye å rutte med. 

Hvis jeg skulle valgt utdanning om igjen, hadde det kanskje blitt noe innen samfunnsøkonomi. I hvert fall er det helt sikkert at uten petroleumsvirksomheten og de andre store eksportindustriene, hadde mye sett annerledes ut. Den andre viktige grunnen til å velge Høyre er troen på enkeltmennesket, valgfrihet og like muligheter for alle. Jeg tror samfunnet er best tjent med en blanding av offentlige, private og ideelle aktører.

– Hvilken arbeidsdag var den beste så langt i år?

– Mange tror at som pensjonist er alle dager like, men det er ikke sant. Det er innen hobbyvirksomheten at jeg får den største variasjonen og utfordringen. Jeg må nok innrømme at jeg er litt tekno-freak, både når det gjelder data, foto og video. I min familie er det jeg som hjelper de unge med data – ikke omvendt. 

Det morsomste jeg har gjort er å rigge opp et komplett podkast-studio med bra teknisk utstyr for lyd og bilde. Nylig laget jeg sammen med partikollega og jurist Andrea Mæhlum et valgkurs i fire episoder, som kan sees og høres på Youtube, "Valgskole 2023". Det er forbausende hvor mye som er å lære om valgloven, stemmerett og gjennomføring av valg. Denne podkasten er faktaorientert – og politisk objektiv og nøytral og derfor like relevant for alle. Podkast som medium er veldig i tiden, og dette blir det aktuelt å gjøre mer av. Det er en super mulighet til å kombinere hobby og politikk, eller jobbe med andre fagområder.

– … og hvilken var den tøffeste å komme igjennom?

– Det er ingen dager jeg kan fremheve som har vært spesielt vanskelige å komme seg gjennom. Livet har sine faser, og selv om det er alvorlig sykdom i familien legger vi stor vekt på å ha det hyggelig i hverdagen. Men det er også slik at det er utfordringer når man må gjennom krevende behandlinger.

– Hva lokket frem det største smilet hos deg i år?

– De små gleder gir også den største glede. En vakker soloppgang, små barnebarn som klarer nye ting og gir en god klem, hyggelig samvær med gode venner fra langt tilbake. Da føler man at man er del av et verdifullt fellesskap.

– … og hva klasket du deg selv i pannen av?

– Det må jo være et luksusproblem når man i løpet av året ikke kan huske å ha klasket seg i pannen. I hvert fall ikke over noe jeg selv har gjort eller ikke gjort. Det jeg er mest oppgitt over må nok hentes fra politikken, både på riksplan og ikke minst i Oslo. Men i Høyre har vi som prinsipp å være de blideste, og heller fremheve egen politikk enn å snakke stygt om opposisjonen – selv om det er fristende å nevne offentlig ressursbruk. Jeg håper i hvert fall på et skifte.

– Hvilken beslutning var den viktigste du har tatt i år?

– Den viktigste beslutningen som påvirker privatlivet har nok vært å selge båten som vi har hatt i 18 år. En båt gir mye glede, men er også konstant en kilde til utgifter, bekymringer og arbeid. Nå passer ikke dette lenger inn i livssituasjonen. Det er hyggelig å vite at båten ble overtatt av en veldig hyggelig kjøper, som vi ønsker mye glede på sjøen fremover. Jeg synes det er trist å se at det å eie og bruke båt til de grader blir vanskeliggjort av byrådet i Oslo. 

– … og når tok du feil og måtte korrigere kursen?

– Å selge barndomshjemmet, satt veldig langt inne for min del

– Det høres fryktelig arrogant ut å si at man ikke kan huske å ha tatt feil. Men jeg tror man gjør små kursendringer i sine synspunkter og oppfatninger hele tiden. Det viktigste er at man følger med i tiden, og holder seg oppdatert på et bredt utvalg av kilder og media – ikke bare leve i sin egen boble eller ekkokammer. Det betyr også at det er fint å lese gode medier også fra utlandet, og at noen er litt utenfor MSM (mainstream media). Om dette spørsmålet tenker jeg på en sjef jeg en gang hadde, som sa at «i hele min karriere har jeg aldri tatt feil. Jo forresten; en gang trodde jeg at jeg tok feil, men etterpå viste det seg at jeg likevel hadde rett».

– … og når skulle du ha holdt munn?

– Ærlighet er bra, men ikke alltid best. Noen ganger må man tenke på mottakeren av budskapet og heller la være å si noe. Mange kan være i en sårbar situasjon eller tåle lite, og da skal man velge sine ord med omhu. Kanskje til og med en liten hvit løgn kan være på sin plass. Jeg vet at jeg plumpet ut i det en gang i år, men av hensyn til personen vil jeg helst la det ligge.

– Hvilket tall reagerte du på i år?

– Av tall man reagerer på er det stadig eksempler på økte priser. Av nylige eksempler ble jeg forskrekket da jeg kjøpte en pakke fersk gjær til over åtte kroner. I forrige uke måtte jeg vente litt i bilen og spanderte på meg en herværende næringslivsavis; jeg har aldri tenkt på at en avis i løssalg kan koste 99 kroner. Jeg er i hvert fall blitt mye mer prisbevisst. 

Jeg tror ellers at mange ikke klarer å ha et forhold til store tall. Om det er millioner eller milliarder går nærmest ut på det samme. I en nabokommune var det et avisoppslag om ombygging av et kryss til rundkjøring, og dette skulle koste 70 millioner kroner. Kanskje man lettere så verdien av dette hvis man viser at beløpet tilsvarer 100 sykepleierårsverk inkl. sosiale utgifter?

– … og hva vil du gjerne endre hurtigst mulig i Oslo?

– Det har skjedd mye bra på samferdselssektoren i byen, men en ensidig satsing på én eller noen trafikantgrupper er uheldig. Det er ikke alle som kan sykle om vinteren. Jeg kan selv være syklist, bilist, fotgjenger og trikkepassasjer i løpet av samme dag. Jeg er tilhenger av at det skal være samhandling i trafikken, god fremkommelighet og muligheter for alle, og at det ikke må skapes fiendebilder eller at det hele blir fanatisk. De som trenger og ønsker det, må også kunne kjøre bil og finne en parkeringsplass. Mye av det som skjer nå bærer preg av et ønske om å gjøre livet surt og vanskelig.

– Jeg studerte på Blindern den gangen alle vegger var tapetsert med politiske budskap, og studenter diskuterte hete politiske spørsmål på hvert hjørne