– Oslo fortjener vakre bygg

De to største problemene med byutviklingspolitikken i Oslo, er at det bygges for lite og at mye av det som bygges oppleves av befolkningen å forverre heller enn forbedre Oslo. Det andre problemet bidrar til det første, ved at nye boligprosjekter møter mye motstand og lite entusiasme.

Det er mye snakk om kvalitet i byutviklingen, og krav som skal sikre denne kvaliteten. Dette utydelige begrepet tilslører hvor hovedproblemet ligger, nemlig at mye som bygges rett og slett ikke er særlig pent, hverken hver for seg eller som del av større nabolag. 

Å snakke om stygt og pent i byutviklingen er uglesett. Det blir ansett som usofistikert og populistisk. Men den romerske arkitekten Vitruvius fastslo allerede i år 30 fvt. at gode bygg skulle være varige, nyttige og vakre (firmitas, utilitas, venustas). Ved å gi slipp på det siste kriteriet blir vi fattigere som by. Det er på høy tid at estetikk igjen får sin naturlige plass i byutviklingspolitikken, selv om arkitekter og utbyggere stritter imot.

DEBATT

– Alt er ikke lov i krig og kjærlighet. Alt er heller ikke lov i et arkitekturopprør

Har stor innvirkning

Utseende er den mest direkte påvirkningen et bygg har på sine omgivelser. Hvordan våre omgivelser ser ut har igjen stor innvirkning på trivsel, livskvalitet og byliv.

Dessverre er det også et tema som ikke kan overlates til utbyggere alene å ivareta. Gevinstene ved vakre bygg tilfaller alle, ikke bare de som kjøper boligene. Dermed er det et offentlig gode, og økonomisk teori forklarer at disse underprodusert i fravær av politiske tiltak, fordi ingen private aktører vil ta hensyn til samfunnets samlede nytte av disse godene. Når man ser det som blir bygget i Oslo, er det lett å konkludere at teorien passer virkeligheten.

Naboer frykter riving av verneverdige hus vil knuse tunneldrømmen: – «Hylla» må bestå

Estetikk har på tross av dette knapt en plass i dagens byutviklingspolitikk. I byrådets nylige fremlagte Kommuneplanens arealdel, er temaet knapt omtalt. Kommunen vedtok i 2020 en omfattende arkitekturpolitikk. Med unntak av et punkt om mer fargebruk, handler denne utelukkende om hvilke funksjoner arkitekturen kan fremme. Estetikken er glemt.

Avfeies ofte

Estetikk avfeies ofte som for subjektivt til å være relevant. Men, undersøkelser viser at det er stor grad av enighet i befolkningen om hvilke deler av Oslo som er vakre. Det handler ikke om stilart, både eldre nabolag som Frogner og Grünerløkka, og nyere i Bjørvika scorer høyt. Vel så viktig, det er ingen som mener at nybygg bygd på billigste «manner», uten noen estetisk tanke bak, er særlig pene. Og arkitekturpsykologer har begynt å knekke koden for hva slags bygde omgivelser som skaper trivsel.

DEBATT

– Har ikke folk på østkanten samme behov som folk rundt villaområder på vestkanten

Vakrere bygg trenger ikke å gi dyrere boliger. Den desidert største kostnaden ved bygging av boliger i Oslo er tomtekostnaden. En litt mer estetisk bevisst utforming av fasader og utearealer vil til sammenligning ha minimalt å si for kostnadsnivået. Dessuten, det brukes allerede store ressurser på at gater, fortau og plasser i byen vår skal være fine. Hvorfor skal estetiske hensyn stanse der fortauet slutter og fasaden begynner?

Det Oslo trenger er en ny hovedstadsaksjon. Den opprinnelige hovedstadsaksjonen var et samarbeid mellom kommunen og gårdeiere for å pusse opp Oslo sentrum i forkant av jubileet for unionsoppløsningen i 2005. Nå er det ikke bymiljøet i sentrum det må tas tak i, men utformingen av nye områder. 

Oslo-byrådet vil bygge høyhus på opp mot 70 meter

Bør bli enige

Sammen bør utbyggere, kommunen og fagfolk, bli enige om hvilke løsninger som gir dårlig estetisk kvalitet og bør unngås. Så kan de se om det er grunnlag for å enes om noen prinsipper for hva som gir god estetisk kvalitet, uten å legge så detaljerte føringer at det blir en tvangstrøye som hindrer kreativitet. 

Til sist, bør utbyggerne forplikte seg til å være mer opptatte av vakre bygg, mens kommunen til gjengjeld lover å belønne de beste eksemplene gjennom raskere saksbehandling og mulighet for høyere utnyttelse. Slik kan Oslo igjen bli en vakker by.

DEBATT

– Det gamle nærsenteret kan være framtiden i Oslos drabantbyer