øvre-Slottsgate
Det er en kjent sak at det er et dårlig samarbeidsklima i Oslo. Det er mye lettere i alle andre byer. Må det virkelig være slik, også i 2019? VisitOSLO/Tord Baklund

– Hvorfor kan vi ikke få til et skikkelig bylivssamarbeid om Oslo sentrum?

Er det Oslo Kommune? Er det etatene? Er det gårdeierne? Eller er det de mange ulike foreningene? Hvorfor er Oslo fortsatt den siste byen i Nord-Europa som ikke har satset på et felles organisert og koordinert sentrum?

Øystein Aurlien
Øystein Aurlien er rådgiver ved organisering av byliv og ihuga Oslo-entusiast.

Det er mange dyktige, engasjerte, offensive og innovative aktører i Oslo sentrum som vil byen og menneskene vel. Det er også en sterk investeringsvilje i Oslo, og det er lite ledighet på næringslokaler i Oslo sentrum. Heldigvis. Og, det er foreløpig ikke så mange tomme butikklokaler å se i sentrumsgatene i Oslo. Jeg håper vi kan fortsette å skrive «foreløpig» også om ett år, da det er urolige tider der ute.

Handelen og næringslivet i Norge er midt i en stor endringsprosess, som enkelte hevder er så stor at den kalles «Retail Revolution».

Glemte kundene sine

Butikker som allerede setter kundens behov først vil greie seg fint gjennom denne fasen, fordi de ser på ny teknologi som nye muligheter. De ser at online og offline integreres sømløst. Ja visst er marginer under press, men de dyktige vet å snu utfordringer til muligheter.

Anton Sport er en kjede som har lykkes fantastisk bra med nettopp dette, i en svært krevende bransje. De kommuniserer veldig bra med kundene sine, har sortimentet deres kunder ønsker og har rett og slett et riktig fokus på service i butikk og leverer til kundenes forventninger. Da blir det salg på kassa og lønnsom drift.

Jerniakjeden er også en aktør som jeg tror vi kommer til å se mye spennende fra fremover. Sjefen for Jernia, Espen Karlsen, har gitt befriende uttalelser i det siste om hvordan mange faghandlere har seg selv å skylde på for at ting går trått: De har glemt kundene sine.

De er offensive og innovative

En annen aktør det blir spennende å følge videre er YME Universe. YME åpnet samtidig med gjenåpningen av Paleet (september 2014) og var noe helt nytt og unikt i Norge da de åpnet. Inspirert av Colette i Paris og Dover Street Market i London, åpnet de noe som få tidligere har opplevd i Norge. De var også tidlig ute med å åpne nettbutikk, der de første kundene kom fra andre siden av kloden.

Nå har de nylig lansert helt ny nettbutikk, og omsetningen har økt kraftig. Samtidig er fortsatt den fysiske butikken viktig, og det kan virke som om det er tenkningen og læringen av å tenke online og offline sammen som er årsaken til at Varner nå har gått inn på eiersiden. Og Varner trenger absolutt å lære litt raskt, i det minste å dømme fra artikkelen i DN.

Så hvorfor nevner jeg disse tre, når tema for innlegget handler om manglende bylivssamarbeid i sentrum? Jo, fordi de alle er offensive og innovative representanter for bransjer som vil, bør og skal være i et fremtidig bysentrum. Men de må også kunne gis rammevilkår for å kunne lykkes.

Klær ned, turister opp

Når kles- og moteomsetningen i Norge falt med tre prosent i 2018, så får dette relativt store konsekvenser for Oslo sentrum. Tall fra Institutt for Bransjeanalyse (Osloanalysen, på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening) har i flere år vist at 44 prosent av all klesomsetning i Oslo skjer i sentrum. Og Virke spår at trenden fra 2018 for klesbransjen vil fortsette også i 2019.

Samtidig vokser turismen kraftig i Oslo, og flere eiendomsaktører har sett at det er her markedet ligger fremover. Markedet tilpasser seg, og det er slik mekanismene virker i en markedsøkonomi. Men er det slik vi ønsker at byen skal utvikle seg? Eller ønsker vi ikke at byen først og fremst skal utvikles for byens befolkning?

Får knapt svar fra kommunen

Det er mange aktører som har henvendt seg til Oslo Kommune med initiativ om bedre felles markedsføring, organisering og koordinering av Oslo sentrum – også for å unngå at «Bilfritt Byliv» kun forblir et kommunalt prosjekt.

Flere har ivret for bedre samarbeid, mellom kommune og næringsliv. Selv har jeg i flere år tatt mange initiativ, for bedre samhandling og organisering, for at Oslo Kommune skal forsøke å bryte ned sine egne siloer og forsøke å invitere gårdeiere og næringslivet til bedre samarbeid.

Men det stopper opp. I Oslo Kommune sier de at næringslivet og dets organisasjoner må bli enige om hva de vil, mens næringslivet og dets organisasjoner sier de ikke blir lyttet til fra kommunens side. De får knapt svar på sine initiativ og henvendelser. Da blir det vanskelig. Som en av talerne under konferansen Oslo Urban Arena så tydelig sa: «Det er en kjent sak at det er et dårlig samarbeidsklima i Oslo. Det er mye lettere i alle andre byer.» Må det virkelig være slik, også i 2019?

Hvem tar ansvaret?

Og i mellomtiden fortsetter utviklingen i markedet. Markedskreftene venter ikke på verken kommunen eller andre. Oslos befolkning fortsetter å endre sitt handlemønster, og turistene strømmer til byen og redder totaltallene. Politikerne kan derfor slippe å forhold seg til hvordan de gjennomfører sine politiske prestisjeplaner i praksis, og etatslederne kan slippe å gjøre så store endringer med sine organisasjoner. Og så er det jo valgkamp snart, og da stopper jo alt opp.

Jeg ble fortalt noe klokt i dag, som jeg også synes er et klokt råd: «Oslo Kommune må begynne å se på seg selv som en kunde og på eiendomsaktørene som leverandører. Først da kan vi få til et bra klima for samarbeid.»

Det er både et politisk spørsmål, og det er et ledelsesspørsmål. Hvem vil ta lederansvaret?

Dette innlegget er tidligere publisert på Aurlien Consulting.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer