Hvem tar ansvaret når møblene forsvinner fra Møbelgata?

Når Aftenposten bringer nyheten om at to møbelbutikker skal legge ned i Møllergata, så er det selvsagt vemodig. Mange husker fortsatt «møbelgata». Men tidene endrer seg. Markeder endres og det er omveltning i de fleste bransjer.

Handlemønstrene blir nye, blant annet som følge av teknologi og nye måter å handle og frakte varer. Store og globale netthandlere satser på møbler.

Kleskjeder som Zara og HM satser på møbler og interiør, og nordmenn på jakt etter designklassikere handler gjerne på Voga.com. Bolia har sine fysiske showrooms og selger på nett, og IKEA utvikler stadig nye måter å gjøre det enklere for folk å pusse opp hjemme. Tidene forandrer seg, og markedene er i kraftig endring.

Mange butikker blør fordi de ikke har forberedt seg på endringene som skjer i varehandelen. Er det ikke litt for lett å bare skylde på manglende parkeringsplasser eller byens politiske ledelse?

• Les også:Møbelbutikken Krosby flytter ut av sentrum etter 117 år

Smertefulle endringer

Nå skal jeg ikke være ufølsom for at butikker må flytte eller legge ned. Det er livsverket for enkelte og arbeidsplassene for mange.

Det har vært lite samhandling med næringslivet om «Bilfritt Byliv», og det har mest fremstått som et politisk soloprosjekt. Det er veldig synd, egentlig, for visjonen er spennende.

Motstanderne har heller ikke bidratt nevneverdig i å være konstruktive og fremoverlente på vegne av handelen. Makan til nedsnakking og negativitet skal man lete lenge etter. Og det fra aktører som helst burde kommet med løsninger og fremtidsvisjoner for næringslivet, heller enn bare å fortelle hvor dårlig det går. For det går faktisk ikke så dårlig, totalt sett. Det er store endringer. Og de er smertefulle for enkelte.

• Les også: Ikke nødvendigvis byliv som er byutviklingens missing link

Hva gjør Statsbygg

Tilbake til møbelbutikkene i Møllergata: Både Krosby Møbler og A. Huseby & Co hadde sine beste omsetningsår noensinne i 2016 og 2017. Alle slike tall er fullt åpne for alle å kikke på, med noen enkle klikk på åpne regnskapssider på nettet.

Det som er kjernen i saken er: Statsbygg avslutter kontrakter i området for å bygge om Regjeringskvartalet. Ingen spør om hvordan Statsbygg jobber med aktivisering av byrommene. Hvilket ansvar tar staten, som en betydelig eiendomsaktør i Oslo sentrum, for å sørge for aktivt byliv i en krevende periode for handelen og næringslivet? Og hvilket samarbeid har vi mellom stat og kommune, til beste for Oslo sentrum?

• Les også: – Oslo er forskjellig fra livet på bygda. Bilen styrer ikke lenger byutviklingen

Skal markedskreftene få styre fritt

De statlige og kommunale prosjektene bidrar ikke til å gjøre det lettere for sentrumshandelen. Spørsmålet er: Skal markedskreftene bare få lov til å styre fritt, eller burde statlige og kommunale etater ta et større ansvar?

Bør det offentlige jobbe for å hindre tomme lokaler i førsteetasjene når de fjerner parkeringsplasser i sentrumsgatene, stenger gamle kulturbygninger og pusser opp kvartaler? For dette skjer i en periode der Oslo sentrum samtidig vil oppleve mange stengte butikker på grunn av endrede handlemønstre.

Er det ikke på tide at gårdeierne, kommunen og staten snart tar et ansvar og planlegger sammen for en ny fremtid for Oslo sentrum?