DEBATT
– Nå krever vi en plan for at bussen kommer til rett tidspunkt, også i kuldeperioder. Det må skje uten et anbudsregime, sier Ola Floberg.
Foto: Rodrigo Freitas / NTB og Privat
– Galskapen burde vært stoppet. Bussanbudene ga oss verre tjenester og sløsing med midler
Tilbake i 2017 startet Unibuss og andre forsiktig med en toårig pilot med elbusser for å skaffe innsikt og erfaring med utslippsfri kollektivtransport. Prosjektet ga oss så mye læring at Oslo allerede da burde stoppa galskapen. Men den nyteknologiske optimismen stoppa ikke.
Unibuss er eid av kommunale Sporveien, og de ansatte er
ansvarlige for at bussen går året rundt, uansett vær i størstedelen av Oslo og
deler av Akershus.
I Unibuss jobbes det nå på spreng for at passasjerene skal
oppleve minst mulig konsekvenser før neste kuldeperiode og resten av vinteren,
samtidig som de sørger for at transporten skal bli utslippsfri.
Anbud ufornuftig i teknologisk skifte
I fjor ble Oslos største teknologiske eksperiment innen
kollektivtransporten igangsatt. Anbudet starta med 183 nye batteribusser med
masse ny digital teknologi. Men anbudet la ikke til rette for nok testing av
batteriteknologien og til opplæring i organisasjonen.
Vi har derfor lite å være stolte av etter at anbud ble valgt
for grønne innkjøp av tjenestene.
I seg selv er anbud ufornuftig i et
teknologisk skifte, fordi Ruter gjennom tjenestekjøp fra operatører sørger for å
kjøpe inn uprøvd nyteknologisk materiell.
Omleggingen skjedde for fort
Tilbake i 2017 startet Unibuss og andre forsiktig med en
toårig pilot med elbusser for å skaffe innsikt og erfaring med å kjøpe og
starte opp utslippsfri kollektivtransport. Som en forlengelse av piloten ble
det i 2019 anskaffet 70 elbusser på eksisterende busskontrakter for å få
erfaring med drift.
Dette ga oss så mye læring at Oslo allerede da burde stoppa
galskapen. Men det stoppa ikke. Innfasingen av elbusser ble gjort kontrakt for
kontrakt gjennom anbud og nyteknologisk optimisme.
For å kjøpe denne typen materiell må det gode forprosjekter
til. Bussene skal passe i byen, de skal være tilpasset passasjerene og førerne.
Samtidig er målet nullutslipp.
De ansatte blir ikke hørt
Oslo Sporveiers arbeiderforening har reist kritikk om at
anbudsregimet ikke åpner for medvirkning fra de ansatte hos operatørene (som
Unibuss), og det stemmer. Ansattes kunnskap og erfaring blir i liten grad
hensyntatt.
Unibuss har ikke marginer til å innfri god nok sikkerhet for
sjåførene sine i anbudsprosessen og kan heller ikke bruke den kompetansen
aktivt når det gjelder for eksempel elbusser. Ruter har gjennom anbudssystemet
heller ikke utformet krav til sjåførsikkerhet i anbudene som gir god nok
sikkerhet til førerne.
Manglende forberedelser
Enkelt forklart mener vi at anbud som metode har gitt
innbyggerne i Oslo et mye mer byråkratisk og dyrere tilbud enn de ville fått
hvis bussen ble drifta i egenregi.
Den raske omstillingen til utslippsfri kollektivtransport
krever tett samarbeid og en løsningsorientert tilnærming.
I Sporveien har vi mye dialog i forbindelse med anskaffelser,
og det foregår en god kvalitetssikring. Tilbudsdokumentene er godt
gjennomarbeida av kompetente folk på strøm, og vi trenger ikke dra på all verdens
utenlandsturer før vi starter direkte forhandlingene med tilbydere.
Sporveien fungerer derfor best til å forberede, gjennomføre
og følge opp en slik anskaffelse.
Anbud ga ikke en renere by
Ingen ønsker seg tilbake til dieselbussene med de store
utslippene dette innebærer – og tilhørende dårlig luftkvalitet for byens
innbyggere. Hadde vi kjørt dagens flåte med dieselbusser, ville det ha medført
en økning på 35 000 tonn CO2 ekvivalenter utslipp.
I tillegg ville vi hatt store utslipp av NOX og
svoveldioksid med tilhørende dårlig luftkvalitet. På de kaldeste dagene vi har
hatt nå i det siste, har folk med astma og lungeproblemer blitt advart mot å gå
ut på grunn av helsefaren luften utgjør.
Det skjer, selv om nesten hele bussflåten i Oslo kjører på
el. Oslo Sporveiers arbeiderforening mener derfor at det er viktig at Oslo ikke
sløser bort verdifulle ressurser med dobbeltbyråkrati gjennom anbud og
nyteknologisk optimisme.
Vi krever en ny plan
Ruter har ikke i sitt arbeid vektlagt å bruke alle
virkemidler, som bruk av riktig kompetanse, for å bidra til å skape positive
resultater for klima og miljø. Å drive under paraplyen til Sporveien – uten
anbud – ville vært det viktigste verktøyet for å nå målene som er satt om
utslippsfrihet.
I Sporveien er det jevnlig involvering og ansvarliggjøring
av kompetente folk. Vi har kunnskap om hvilke løsninger som virker i
kollektivtrafikken og hvilke krav til funksjon som trengs for å utvikle de mest
klima- og naturvennlige løsningene for Oslo.
I tillegg snakker Sporveien (og Oslo Sporveiers arbeiderforening)
med bransjeforeninger, brukerorganisasjoner, forskningsmiljøer, miljøer for
næringsutvikling og myndigheter.
Nå krever vi en omfattende plan for at
bussen kommer til rett tidspunkt, året rundt, uansett vær i hele Oslo og
Akershus. Også i kuldeperioder. Det må skje uten anbudsregimet, i Sporveien.
NB: Teksten ble først publisert på sidene til Oslo Sporveiers arbeiderforening