Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) varsler en dreining i prioriteringene når ny Nasjonal transportplan legges fram 22. mars. Her like ved Statens vegvesens bygg på Akershusstranda.
Foto: Heiko Junge / NTB
Om busskaoset: – Handler nok mer om hva slags krav du har stilt enn at nullutslipp ikke virker
– Det har vært andre byer som har fått det til, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) som ikke lar seg skremme av vinterens elbusskaos i Oslo og varsler nye tiltak for å redusere utslippene fra tungtransporten.
Regjeringens store transportplan er klar før påske. Det blir færre gigaprosjekter og mer penger til vedlikehold, sier samferdselsministeren.
– Noen blir skuffa, men det er trolig flere som blir glade. Når vi velger å nedprioritere eller skyve på noen av de største prosjektene, blir det mer melk og brød-prosjekter i hele landet. Det er nok lettere å glede mange gjennom å prioritere slik, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).
Han bekrefter at Nasjonal transportplan for årene 2025 til 2036 blir lagt fram 22. mars.
Han røper også noen av prioriteringene:
– Vi må sørge for at veier og jernbane fungerer i hverdagen. Dermed må vi bruke mer penger på drift og vedlikehold, og mindre på investeringer, sier han.
– Mer nøkternt
Nasjonal transportplan er det viktigste dokumentet regjeringen legger fram på samferdselsfeltet denne perioden. Planen skal legge linjene for utviklingen i mange år framover.
– Det blir en vridning av ressursbruken og mer nøkternhet rundt hva slags type prosjekter vi velger å gå videre med, sier Nygård.
Han opplyser til Aftenposten at jernbanen skal få 68 prosent mer penger til drift, vedlikehold og fornyelse:
- Midlene til vedlikehold skal økes fra 4,9 milliarder til 6,75 milliarder kroner årlig.
- Penger til fornyelse skal økes fra 4 milliarder til 6,5 milliarder kroner i året i perioden 2025–2030. I perioden 2031–2035 skal det økes til 9,6 milliarder kroner i året.
Bane Nor har ifølge avisen beregnet at vedlikehold på de viktigste strekningene kan gi opp mot 30 prosent færre innstillinger og forsinkelser.
– Ikke gigaprosjekter
Nygård understreker overfor NTB at regjeringen fortsatt skal bruke store summer på investeringer, både på vei og jernbane.
– Men det blir ikke så mange av disse gigaprosjektene, sier han.
Ved å skrote noen av de største prosjektene blir det mer penger til mindre prosjekter rundt omkring i hele landet.
– Hvis du tar bort et prosjekt til 50 milliarder kroner, får du plass til flere prosjekter i størrelsen 2, 3, 4 og 5 milliarder kroner, sier Nygård.
Han vil foreløpig ikke gå ut med hvilke konkrete prosjekter som blir skrotet.
– Er tiden for de aller største prosjektene forbi?
– Jeg tror man skal være forsiktig med å si «forbi», fordi landet er aldri ferdigbygd. Men det blir mer nøkternhet. Det er en erkjennelse av at vi må prioritere det viktigste først.
– Dro på for mye
Mye har skjedd i verden og Norge siden forrige transportplan ble lagt fram av Solberg-regjeringen i 2021, både krig, uro og dyrtid.
– Det tilsier jo at en del pengebruk må gå i retning av samfunnssikkerhet og forsvar. I tillegg gjør den demografiske utviklingen at vi må bruke mer penger på helse og omsorg, sier Nygård.
Regjeringen har tidligere valgt å framskynde den nye transportplanen med ett år. Dermed blir den forrige planen erstattet tidligere enn planlagt.
– Vi mener nok at den forrige regjeringen dro på for mye, med altfor mange prosjekter i den første seksårsperioden som egentlig ikke var helt realistiske, sier samferdselsministeren.
Klimaperspektiv
Det blir også en tydelig satsing på klima og natur i transportplanen, ifølge Nygård.
Ved å droppe noen av de store prosjektene, får man også en gevinst her, mener han:
– Vi gjenbruker mer og tar ikke hull på like store naturområder, sier han.
Opprustning av eksisterende veier og jernbane er viktig også for å tåle mer ekstremvær og andre konsekvenser av klimaendringene, påpekes det.
Satsing på nullutslipp
Ifølge dagens plan skal alle nye personbiler og lette varebiler i Norge være utslippsfrie fra neste år av.
Nå varsles det også flere nye tiltak for å redusere utslippene fra tungtransporten.
Samferdselsministeren har altså ikke mistet troen på eltransport etter rapportene fra Oslo i vinter, hvor det har vært store problemer med de elektriske bussene.
Han vedkjenner at det ikke har fungert optimalt, men påpeker at Oslo har vært spesielt tidlig ute med satsingen sin.
– Det har vært andre byer som har fått det til. Det handler nok mer om hva slags krav du har stilt i anbud og kontrakter med leverandørene, enn at nullutslipp ikke virker, sier han.
