DEBATT

De fire verneverdige murvillaene i Ekebergskrenten ligger nå ute for salg på det åpne markedet, men kunne blitt del av en sosial boligpolitikk.
De fire verneverdige murvillaene i Ekebergskrenten ligger nå ute for salg på det åpne markedet, men kunne blitt del av en sosial boligpolitikk.

– Oslos aller fattigste betaler husleie tilnærmet markedspris. Det haster med en sosial boligpolitikk

I bydelen vår har 50 boliger i Hagegata 30 stått tomme og forfalt i seks år. 20 boliger på Ekebergskrenten, som kunne huse barnefamilier, har forfalt i flere år og er nå ubeboelig.

Publisert

Det blir stadig vanskeligere å skaffe seg et anstendig sted å bo til en rimelig pris. Boligprisene stiger jevnt og trutt over hele byen.

Unge, studenter, enslige og nyetablerte sliter med å komme inn i boligmarkedet. De ser seg nødt til å leie til høye priser, og de fleste sliter med å spare nok penger til egenkapital for boligkjøp.

Oslos aller fattigste, de som bor i kommunale leiligheter, betaler husleie tilnærmet markedspris. Hovedstadens boligpolitikk har blitt en oppskrift for økte forskjeller.

Fattigdom går i arv

Forskning viser at arv i form av bolig fra foreldre og foreldres muligheter til å bidra med egenkapital og kausjon ved kjøp av bolig, avgjør nye generasjoners muligheter på boligmarkedet. Fattigdom vil således gå i arv fra generasjon til generasjon. Denne type fattigdom gjør noe med livsmulighetene for denne gruppen.

Byrådspartiene har lenge snakket om å gjøre noe med dette. Raymond erklærte at hans drøm var at 20 prosent av alle nybygg skulle være billige «osloboliger». SV lovte under valgkampen at de skulle bygge 1000 nye boliger i en ny tredje boligsektor og jobbe for å avskaffe markedspris leie på kommunale boliger.

Mange lever i usikkerhet

Til tross for store lovnader og fine festtaler, er det lite som har skjedd på denne fronten. Bydel Gamle Oslo har stått klar i flere år for å være en pilotbydel for boligsosiale løsninger, og vi har fortsatt ikke sett et eneste pilotprosjekt som er satt i gang i bydelen.

Lite er det blitt gjort med gjengs leie, og folk risikerer å miste den kommunale leiligheten sin hvis de kommer ut i jobb eller husstanden går opp i lønn. Mange blir presset ut av bydelen eller lever i stor usikkerhet.

Boliger blir ubeboelige

De rødgrønne har fortsatt ikke gått bort fra markedstankegangen som ble innført av de borgerlige. Frp og Høyre økte i sin tid husleia på kommunale boliger og begynte å ta utbytte fra det kommunale foretaket Boligbygg.

Siden da har beboere i kommunale boliger blitt melkekua for Oslo kommune og betalt en egen «eiendomsskatt» som kommunen henter i form av utbytte fra Boligbygg.

Selv om Oslo kommune har hentet inn flere milliarder i utbytte, er det et stort etterslep på vedlikehold av kommunale boliger. Kommunen har latt boligene forfalle i stedet for å sette dem i stand.

I bydelen vår har 50 boliger i Hagegata 30 stått tomme og forfalt i seks år. 20 boliger på Ekebergskrenten, som kunne huset barnefamilier, har forfalt i flere år og er nå ubeboelig. Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunens side.

La boligene ut på markedet

Rødt Gamle Oslo har vært opptatt av løsninger og kommet med konkrete forslag for disse boligene som kunne fått fart på en sosial boligpolitikk i bydelen.

Vi har bedt om konkrete frister for rehabilitering av Hagegata 30, men blitt stemt ned av AP, SV og MDG i bydelsutvalget. Vi tok også initiativ til at kommunen skulle gå i dialog med ikke-kommersielle boligbyggelag i forbindelse med husene på Ekebergskrenten.

Selv om et enstemmig bydelsutvalg stilte seg bak forslaget, valgte kommunen å legge boligene ut for salg i det åpne markedet. Enda en gang gikk bydelen glipp av å konkretisere vedtaket om å være en pilotbydel for en tredje boligsektor.

Gode ideer fins

Vi støtter forslaget om å «redde Bjørvika fra de rike» og ønsker at brorparten av boligene på Grønlikaia blir ikke-kommersielle boliger som folk flest har råd til.

Vi støtter også jobben til lokale aktører, som Tøyen Boligbyggelag, som har interessante prosjekter knyttet til ikke-kommersielle boliger. Det mangler ikke gode ideer.

Samtidig har kommunen tomter og boliger i bydelen som de kunne brukt i pilotprosjektene. Det som mangler er vilje til å komme i gang med en ny boligpolitikk.

Sosial boligpolitikk trengs

Boligpolitikk har dessverre blitt nedprioritert og neglisjert av byrådet. Likevel, og hvis de mener alvor av valgkampløfter, må de vite at Gamle Oslo står fortsatt klar for å være en pilotbydel for nye løsninger.

Rødt Gamle Oslo kommer til å fortsette å jobbe for å få fortgang på en sosial boligpolitikk i bydelen, som også resten av byen også kan dra nytte av.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.