«Hagegata 30 – et fyrtårn for sosialistisk boligpolitikk»

I Avisa Oslo 11. juli kunne vi lese at SV-politiker Gyda Kjekshus, fikk vondt i magen da hun så de gjenspikrede vinduene i Hagegata 30. Vi forstår følelsen, for dette synes også vi er trist. Her kunne det bodd noen.

Men det er faktisk Gyda Kjekshus’ eget parti – SV – som har mye av ansvaret for bolignøden i Oslo. Hagegata 30 er jo nettopp et eksempel, nærmest et fyrtårn, over sosialistisk boligpolitikk. I privat eie ville den vært bebodd helt fra 2014 og frem til i dag, og det ville neppe vært behov for omkring en kvart milliard i oppussing – slik bystyret forutsatte i revidert budsjett.

Når det omsider kommer beboelige leiligheter i bygget, er SV-politikeren opptatt av at disse skal være store og romslige, og holdes unna markedet. Nøyaktig hvem som skal få tilgang til nyoppussede og sentralt beliggende familieleiligheter i luksusklassen sentralt i Oslo, uten å forholde seg til markedet, ville vært spennende å vite. Kommunen planlegger faktisk å bruke fem millioner kroner per leilighet på rehabilitering, så her er det mye som skal skje.

Tøyen-blokka har stått tom siden 2014 – nå er søknaden om rehabilitering sendt

Leilighetene som beskrives ligger i en prisklasse opp mot ti millioner kroner per stykk dersom beboerne selv skulle kjøpt dem. For de mange unge som sliter med å komme inn på leilighetsmarkedet, må den formen for kommunal luksus for de få privilegerte fremstå som temmelig provoserende. At mindre leiligheter bygges om til større gir færre leiligheter og lengre boligkøer – og høyere priser for de som sårt trenger tak over hodet. Taperne blir de unge.

Det er ikke markedets feil at det er dyrt å bo i Oslo. Aktører på markedet vil bygge de leilighetene folk flest etterspør. Halvparten av Oslos husstander er singelhusholdninger, og single etterspør naturligvis leiligheter i en størrelse og prisklasse som passer for dem. Når utbyggerne nektes å bygge mange nok mindre leiligheter, blir mange unge og single enten ekskludert fra boligmarkedet, om de ikke kan kjøpe en leilighet som er større enn de trenger.

DEBATT

«Hagegata 30, med sin historikk og plassering midt på Tøyen torg, bør brukes til å bygge nabolag og møte det akutte, lokale boligbehovet»

Dette viser at sosialistisk boligpolitikk, til tross for alt snikksnakket om sosial profil, er dypt usosial og singelfiendtlig. Politikere og byråkrater bør bare styre med ting som markedet ikke selv kan løse på en bedre måte. Vi lar ikke politikere bestemme hvor mange sko som skal produseres, hvor mange av hvert slag og størrelse, og så videre. Historien har vist at det ikke funker. Det blir knapphet på mange goder, og gjerne også altfor mye av noen andre.

Noen goder må det offentlige styre over, og andre goder finnes det sterke grunner for å la det offentlige styre og finansiere. Bolig er ikke et slikt gode.

Vi i Oslo FrP vet at dynamikken i markedet er langt bedre egnet enn politikere til å bestemme over både produksjon av sko og bygging av boliger. Derfor vil vi fjerne leilighetsnormen. Dessuten vil vi selge unna mye av den kommunale bygningsmassen som i dag står tom, slik at private aktører kan bruke dem til boligformål. Takten i boligbyggingen må opp, og da må også saksbehandlingstiden i byggesaker ned. Oslo FrP sier ja til mer klassisk arkitektur og større fokus på estetiske hensyn i boligutviklingen, men man trenger ikke seks års saksbehandling for å få det til.

I vinter krevde Rødt penger til tomme Hagegata 30 – nå vil byrådet bruke 243 millioner på boligblokka