DEBATT

Nora og andre som mater svanene frykter at svanene vil sulte og lide dersom de ikke får hjelp.
Nora og andre som mater svanene frykter at svanene vil sulte og lide dersom de ikke får hjelp.

– Det er vår plikt å hjelpe fugler som vi har påført matmangel

Kommunen har ikke hjemmel for å nekte mating av fugler og kan verken ilegge folk bot eller forfølge dem på andre måter. Bymiljøetaten og BirdLife Norges medlemmer burde ha viktigere oppgaver enn å problematisere støttefôring av fugler om vinteren.

Publisert

Håkan Billing, leder i BirdLife Norge, avdeling Oslo og Akershus, tar i et innlegg i VårtOslo et oppgjør med mating av fugler. Han mener at fuglene skal klare seg selv, og argumenterer blant annet med at «naturen er ikke en Disney-tegnefilm, og ville dyr skal ikke ha noen form for sameksistens med mennesker. Det gir ingen fordeler og fremhevet bare vår egen egoisme».

Mennesker og dyr lever på samme planet og har dermed i utgangspunktet en sameksistens. Menneskelig ekspansjon, nedbygging av natur, overfiske, forurensing og forsøpling har ført til at denne sameksistensen er blitt en stor belastning for dyrene.

Vi har grepet inn i alle aspekter av de ville dyrenes liv og påtvunget dem en tett sameksistens med mennesker, fordi det nesten ikke er uberørt natur igjen hvor dyrene får leve i fred. I denne situasjonen, der vår tilstedeværelse i de ville dyrenes liv er så inngripende og ødeleggende, er det vår plikt å hjelpe dem når vi påfører dem skade, enten det gjelder plastforsøpling, oljeutslipp eller mangel på mat.

Sterke signaler

Matmangel er den mest åpenbare årsaken til sjøfuglenes tilbakegang. Enorme industrielle fiskeflåter utarmer verdenshavene, og følgene merkes på rødlista. To tredeler av sjøfuglartene i norske farvann er rødlistet, derav 8 av 10 måkearter.

Massedød av unger i sjøfuglkoloniene og de siste årene også av voksne fugler, blant annet lomvi og ærfugl, sender sterke signaler om et hav i krise. Vannfugler finner også mindre naturlig føde, som følge av oppblomstring av alger og tilbakegang i ålegras, også et resultat av menneskelig påvirkning.

Når vi ikke lenger har sunne og intakte økosystemer, kan vi ikke bare la naturen gå sin gang. Da vil vi ganske sikkert oppleve massedød også blant urbane fugler. Byduer er, som Billing skriver, godt integrert i bymiljøet. De er i byene fordi de i generasjoner er blitt matet der. De finner lite naturlig føde i byene om vinteren og overlever fordi snille mennesker gir dem mat.

Sult er den store stressfaktoren

De som støttefôrer om vinteren gjør det for fuglenes del, ikke for å dekke egoistiske behov. Det er en stor lettelse når våren kommer og man kan trappe ned matingen. Det er ikke så hyggelig å stå ute i all slags vær med neglebit og dele opp brød, og attpåtil ofte bli hetset for det, og det koster oss flere tusen kroner i måneden.

Det ville vært mye triveligere å bare observert fuglene med kikkert. Men vi mater fordi vi ser at det nytter, at svake fugler kommer til hektene igjen og at fuglene får spise seg mette så de klarer å holde varmen gjennom kalde vinternetter.

Vi tar inn måker som er så utsulta at de ikke kommer seg på vingene, og fôrer dem opp til de kan settes fri igjen. Vi ser måker som vakler på hasene, men som litt etter litt kommer til krefter, fordi de får mat.

Billing er bekymret for at matingen påfører fuglene stress, men det er sult som er den store stressfaktoren. Det er først og fremst sult som svekker fuglenes immunforsvar og gjør dem utsatte for kulde og sykdommer.

Vi driver rovdrift

Naturen er ingen Disney-film. Den er brutal og nådeløs for dens beboere, og vi har gjort denne kampen for tilværelsen mye vanskeligere for mange arter. Når vi mater ville dyr om vinteren gir vi bare litt tilbake av det vi tar fra dem.

I den ideelle verden hadde fuglene funnet maten sin selv, men vi har ingen ideell verden. Vi påvirker naturen negativt og driver rovdrift på den, uten hensyn til dens beboere.

Samarbeidet mellom bymiljøetaten og BirdLife Norge, avdeling Oslo og Akershus, har gjort livet vanskelig for de urbane fuglene.

Oslo er i ferd med å bli den mest fuglefiendtlige byen i Norge, en by der folk risikerer å bli slått ned når de mater fugler. Skiltene som er satt opp mange steder i byen oppfattes av mange som forbudsskilt som gjelder over alt. Det er feil.

Kommunen har ikke hjemmel for å nekte mating av fugler og kan verken ilegge folk bot eller forfølge dem på andre måter. Bymiljøetaten og BirdLife Norges medlemmer burde ha viktigere oppgaver enn å problematisere støttefôring av fugler om vinteren. De burde i stedet gå hardt ut mot overfiske og overgjødsling, som ødelegger livsgrunnlaget for både fugl og fisk.

Fjern skiltene

Fuglene hører til i byen, de har sine naturlige habitat ved fjord og vann og har vært her i uminnelige tider. Den sameksistensen som følger av at mennesker og ville dyr lever tett innpå hverandre bør gjøres så positiv som mulig.

De konfliktskapende skiltene bør fjernes og erstattes med opplysningsskilt, som gir råd om hvilken mat de ulike artene foretrekker og hvordan skadelig mating kan unngås.

Takket være godhjerta mennesker som trosser skiltene og følger sin samvittighet, har mange flere fugler overlevd vinteren og er nå i gang med å forberede årets hekking. Noen ganger er et godt hjerte nok.

Powered by Labrador CMS