– Bymiljøetaten bør opprette frisoner for fuglemating og fjerne «forbudsskiltene» i Bjørvika

Kravet om et sterilt bymiljø må ikke gå på bekostning av fuglenes overlevelse og folks mulighet til å glede seg over kontakt med det urbane dyrelivet.

Mange arter er rammet av næringssvikt som følge av menneskelig aktivitet. To tredeler av sjøfuglene i norske farvann er rødlistet, og åtte av ti måkearter i Norge er utrydningstruet. Forskerne mener at en kombinasjon av klimaendring og overfiske har ført til den kritiske situasjonen for sjøfuglene.

Pluss

Dyrene som ga alt for å bygge byen, har også en plass i Oslos historie

Økosystemer kollapser

Det er mange indikasjoner på at økosystemet i havet er i ferd med å kollapse. I fjor ble det funnet flere hundre utmagra lomvier i Oslofjorden. Dødsårsaken var sult.

Året før var det massedød av ærfugl, med samme dødsårsak. Også lunder og måker har vært rammet av massedød de siste årene. Samtidig blir situasjonen vanskeligere også for vannfugler som følge av forurensing som fører til algevekst, og som igjen fortrenger ålegras, som er en viktig del av vannfuglenes livsgrunnlag.

Byduer er etterkommere av tamduer og er avhengige av hjelp fra mennesker for å overleve vinteren.

Skaper konflikter og polarisering

Ornitologer viser til at vinterhalvåret er omfattet av stor dødelighet for både stand- og trekkfugler, og at fugler i bymiljø kan ha problemer med å finne naturlig føde i det hele tatt. Massiv tilbakegang for mange fuglearter gjør det desto viktigere å hjelpe. 1469 fuglearter i verden er truet, og ytterligere 1000 arter nærmer seg å være truet.

I denne situasjonen mener vi det er uetisk av bymiljøetaten å fraråde mating av fugler. Selv om skiltene ikke er forbudsskilt, blir de oppfattet slik, og folk som ikke ønsker fugler i nærmiljøet bruker dem som et våpen mot dyrevenner som ønsker å hjelpe fuglene.

Folk som mater blir ofte utskjelte og trakasserte, og de har også blitt utsatt for vold. Slik bidrar skiltene til å skape konflikter og øke polariseringen mellom dyrevenner og folk med en mer naturfjern holdning.

Skaper negative holdninger til dyr

Oslo kommune bør ikke fremstille mating av fugler og kontakt med naturlig dyreliv som et uønsket fenomen. Mating av fugler kan være den eneste kontakten mange mennesker har med dyr og den første kontakten barn får med ville dyr på nært hold.

En undersøkelse av britiske forskere, psykologer og ornitologer viser at mennesker som har fugler rundt seg har mindre risiko for å utvikle stress, angst og depresjon.

Skilt mot fuglemating sender ut sterke signal om at fugler er uønsket. Det skaper negative holdninger til dyr, ikke minst hos barn, som lett påvirkes av de voksnes holdninger.

• Les også: Lisa Kristoffersen, fra Sagene, var landets første dyrevernsaktivist. Nå hedres hun med blått skilt

Uetisk av kommunen

Skiltene bør fjernes og erstattes med opplysningsskilt som gir råd om hvordan fuglene bør mates for å unngå forsøpling og skadelig mating og med informasjon om hvilken mat de ulike artene foretrekker.

Vi oppfordrer bymiljøetaten til å sette av områder for mating. På den måten kan kommunen tilrettelegge for en hyggelig og fredelig sameksistens mellom mennesker og dyr og bidra til å styre fuglene til områder hvor det er ønskelig at de skal oppholde seg.

I en tid der menneskelig ekspansjon ødelegger stadig mer av dyrenes naturlige leveområder og livsgrunnlag og der arter trues av utryddelse som følge av dette, er det uetisk av kommunen å problematisere støttefôring av fugler om vinteren.

For mange mennesker er det en moralsk plikt å hjelpe når fugler og andre dyr sliter med å finne mat. Dette bør kommunen tilrettelegge for, i stedet for å skilte mot slik aktivitet. Omtanke og empati for dyr bør oppmuntres, ikke frarådes.