Vi er i ferd med å få et bilfritt Oslo-sentrum. Men hva kommer etter bilen?

Vi beveger oss mot et bilfritt sentrum, og mange er glade for det. Andre er alt annet enn fornøyde med det. Mange i handelsstanden i Oslo er skuffet over hvor lite deres omstillingsutfordringer blir tilgodesett. Og det finnes tross alt en god del bilister som også helst skulle ha sett en mer bilvennlig by.

La oss gå ut fra at de sistnevnte ikke klarer å mobilisere politisk for å reversere disse endringene. Hva skjer da, etter bilen? Det vil si: hva skjer når Den grønne omstillingen faktisk er gjennomført og Oslo sentrum er blitt bilfritt?

Stadig flere butikker bukker under

Det første av tre scenarioer jeg ser for meg er et hvor ting fortsetter som i dag, der enda flere små butikker bukker under som følge av frafallet av «periferi»-kunder som ikke lenger reiser inn til byen, uten at Osloborgere bruker byen sin bedre og kompenserer for tapet. Osloborgere fortsetter å tro at de kan shoppe mest på nett uten at det før eller senere vil få konsekvenser også for deres jobber.

Dette er et scenario hvor til og med de store handelskjedene begynner å merke smerten, ettersom byen blir mindre spennende å ferdes i. Mangfoldet av nisjebutikker er svekket. Til slutt er det bare de aller seigeste kjedene som er igjen. Og hvem gidder vel å dra til byen bare for dem?

Vi må ikke glemme turistene, tenker du kanskje. Og ja, det er et godt punkt. De handler jo! Men hvis kun turister skal holde liv i sentrumsbutikker så blir ikke akkurat utvalget så veldig fristende for lokalbefolkningen. En slik utvikling ser man i flere og flere storbyer i Europa.

Bysentrum er uinteressant for lokalbefolkningen

Vakre byer som Krakow og Praha har nærmest blitt «theme parks» for en stadig voksende turiststrøm, og det er ikke noe organisk og variert handleliv igjen i bykjernen. I Praha har man den ene granat-smykkebutikken etter den andre (197 i sentrum, visstnok), innimellom litt mindre dekorative utsalgssteder med turisteffekter. I Krakow er det stort sett det samme, men med ravsmykker istedenfor granatsmykker. Trenger jeg å nevne Venezia?

Man kan si at det er markedet som bestemmer og at dette dermed er en forventet evolusjon. Men må det være slik? Er det noen andre enn turistene og turisteffekteierne som tjener noe på det? Og for å fortsette tankeeksperimentet: Hvordan ville en slik utvikling ha sett ut i Oslo?

Jeg kan se for meg turistsjapper med lykketroll suvenirer som konsentreres ved siden av hverandre så de ikke forstyrrer de visuelt raffinerte high-end butikkene i Nedre Slottsgate, hvor turistene handler luksusvarer de får igjen momsen for på Gardermoen.

Effekten på byens sjel er helt ubestridelig for meg. Er det virkelig en slik hovedstad vi vil ha?

Det blir enklere å handle lokalt

Den andre av tre scenarier handler om at digitalt assistert lokal handel faktisk tar av. Det vil si at butikkene kollektivt forstår at nå må de digitalisere - gjøre varene sine tilgjengelige i en digital handlehylle - slik at teknologi kan jobbe for dem, snarere enn imot dem.

I et slikt scenario finnes det flere konkurrerende hybridmodeller mellom netthandel og fysisk handel. Digitaliseringen blir enkel å betjene og tjenestene er så effektive at det faktisk er enklere å handle lokalt enn på nett. Jeg tror faktisk dette vil skje.

Tross alt er det jo ikke alle som ønsker å handle ting fra den andre siden av kloden, vente i tre uker, betale toll og så vente i kø på postkontoret. Det er mye ved netthandel nå som ikke er optimalt. Og det er flere aktører som begynner å våkne opp til at netthandel kan gjøres bedre lokalt. Men scenario to og tre er veldig forskjellige.

I scenario to er det den evige overvåkingen som trumfer. Den som gjør at store firmaer vet om alt du søker på og deretter bombarderer deg med informasjon du slett ikke har bedt om. Det blir prisen du betaler for å bruke en tjeneste du faktisk trenger. I en slik verden går støynivået opp betraktelig. Logistikken blir riktignok bedre, men til hvilken pris? Ønsker vi å motta reklame overalt vi ferdes?

Handelsstanden og politikerne samarbeider

I scenario tre så har Oslo by lykkes med å knytte sammen byplanlegging og kommersiell suksess, fordi disse faktisk henger sammen. Handelsforeninger samarbeider og fremmer byen som helhet; med hjelp til små og store, fordi de ser at det er med handelen som med økosystemet: det er helheten som teller, og denne må tas vare på fordi når ett ledd i næringskjeden blir utryddet, har dette store ringvirkninger på resten av økosystemet.

Alle entreprenører som ønsker å hjelpe butikker med digitalisering får muligheten til å presentere sine løsninger for handelsstanden gjennom foreningene, fordi man innser at digitalisering må skje og at de store firmaene ikke alltid har de beste løsningene.

Politikerne oppfordrer osloborgere til å handle lokalt. Entreprenører tilbyr løsninger som gjør det så enkelt å handle lokalt at folk faktisk foretrekker det. Flere bruker dermed sitt lokalmiljø, og det kommersielle mangfoldet opprettholdes.

Det menneskelige og det unike i våre gater gis en energi som gjør at et bilfritt sentrum faktisk er en fordel og ikke en ulempe for både handelsstanden og folk flest. Høres ikke dette bra ut?