Matvogna ved Eika har akkurat åpnet tirsdag morgen. Under koronapandemien må Frelsesarmeen finne løsninger og redusere smittefare. Omar får varm lapskaus, en matpakke, pose med frukt og papirutgaven til Aftenposten.Foto: Arnsten Linstad
Suppekjøkkenet i Urtegata er stengt. Men Frelsesarmeen sørger likevel for at Omar får mat
Koronapandemien stanser ikke Frelsesarmeen i å hjelpe de svakeste i byen. Da suppekjøkkenet i Urtegata måtte stenges for å hindre smitte ble en matvogn plassert ved Eika og Elgsletta.
— Ja, jeg kommer hver dag, sier Omar når VårtOslo møter ham ved Frelsesarmeens matvogn ved Eika øverst på Elgsletta.
Klokken er såvidt over 10 på morgenen. Matvogna har bare vært åpen noen minutter. Men Omar er slett ikke den første som kommer tirsdag morgen. Dagen før delte Frelsesarmeens folk ut 150 poser mat og en varm rett.
Når Omar kommer får han matposen med en matpakke, assortert frukt, en flaske vann og papirutgaven av Aftenposten.
— Det er veldig bra. Jeg er glad Frelsesarmeen er her. Jeg er egentlig fra Sri Lanka, og du må unnskylde at jeg ikke snakker så godt norsk, sier Omar på utmerket norsk.
Norsk-singaleseren tar farvel med VårtOslo og vinker til Frelsesarmeens folk i matvogna. Det er surt og kaldt denne morgenen i mars.
Siden 1888 har Frelsesarmeen drevet suppekjøkken og sosialt arbeid med base fra Fyrlyset i Urtegata på oversiden av Grønland. Men selv med slagordet "Suppe, såpe og frelse" må armeen gi tapt mot faren for koronasmitte når mange samles innendørs ved Fyrlyset.
Da VårtOslo var ved matvogna tirsdag morgen kom folk og hentet matposer og lapskaus. Så gikk de fra stedet.Foto: Arnsten Linstad
Det hindret likevel ikke Frelsesarmeen å fortsette arbeidet. Mat skal deles ut til alle som har behov, var beslutningen som ble tatt da koronapandemien traff Oslo og Norge.
En matvogn sørger for at hjelpen når frem, bare noen steinkast fra basen i Urtegata. Hensikten er å unngå at mange samles, men samtidig nå frem med hjelpen. VårtOslo er ved matvogna en times tid. Vi ser at strategien fungerer.
En og en, noen få parvis, kommer i en jevn strøm og henter matposen og en boks varm lapskaus. Så går de hver til sitt.
— Jeg blir helt varm om hjertet av å se den fantastiske jobben Frelsesarmeen gjør her, sier mangeårig helse- og sosialpolitiker i bystyret, James Stove Lorentzen (H).
— Frelsesarmeen har snudd seg rundt raskt og løst dette forbilledlig. Nå har vi stått her en halvtimes tid og ser jo at det fungerer. Mange rusavhengige er i risikogruppen for koronasmitte, men her blir smittevernregler godt ivaretatt, sier Lorentzen og ser seg rundt.
Geir Gustavsen pakker matpose i Frelsesarmeens lokaler Fyrlyset i Urtegata.Foto: Arnsten Linstad
Vi står sammen med sosial faglig leder ved Fyrlyset, Geir Gustavsen. Han forklarer at varmmaten lages ved Frelsesarmeens sentralkjøkken, matposene pakkes i Urtegata og alt fraktes til matvogna ved Eika.
— Hit kommer en stor andel rusavhengige. Kanskje 60 prosent av de som kommer hit i dag. Hvor vi kjenner mange fra før gjennom Fyrlyset og Feltpleien i Urtegata, sier Gustavsen.
— Men det er også en stor andel utenlandske borgere. En del polske borgere, men også en del rumenske, tyske og andre nasjonaliteter, forklarer sosial faglig leder ved Fyrlyset.
— Men hvem er disse utenlandske borgerne? Er det arbeidssøkende?
— De har veldig ulik situasjon. De polske er i stor grad arbeidssøkere, som har jobbet ved bygg og ulike prosjekter som nå er skrinlagt. De står uten arbeid og inntekt i et fremmed land. Og kommer hit for å få mat.
— Men det er også rumenske tiggere som kommer hit. Jeg trodde Oslo kommune hadde fraktet alle tilbake til Romania. Hva skyldes det at de fortsatt er her?
— Det er et 60-talls rumenske borgere igjen i Oslo. Dette er folk som ikke ønsket å være med den transporten norske myndigheter sørget for. Det er mange grunner til at de ikke ønsket å dra tilbake til Romania. At de ikke har økonomi til å greie seg, og at de heller vil prøve å tigge og overleve her, sier Geir Gustavsen.
— Da koronapandemien kom skjønte vi raskt at vi ikke kunne fortsette å ha matservering innendørs. Så da fikk vi tak i matvogna og satte den her ved Eika. Det er jo et sted med "historisk sus" i Oslos rusmiljø, hvis man kan si det på den måten.
Geir Gustavsen og Frode Woldsund utenfor Fyrlyset i Urtegata. Her har Frelsesarmeen holdt til siden 1888.Foto: Arnsten Linstad
— Men vi ser at vi unngår sammenstimlinger av folk og dermed reduserer smittefaren, sier Gustavsen.
Mens mesteparten av Oslo og Norge er helt eller delvis stengt under koronapandemien, kan ikke hjelpeorganisasjoner som Frelsesarmeen tillate seg å stenge alt, forklarer regionlederen for rusomsorg i Oslo, Frode Woldsund.
— Frelsesarmeen i Oslo har etablert en innsatsgruppe som samkjører alle gatenære tjenester, med daglig møtepunkter for å koordinere Frelsesarmeens innsats i denne perioden. Innsatsen er knyttet til Fyrlyset og Feltpleien i Urtegata, Migrasjonssenteret på Majorstua, Slumstasjonen på Grünerløkka og våre fire lokale menigheter i sentrum, sier Woldsund.
— I dialog med Oslo kommune og Frelsesarmeens overlege ble det i tillegg besluttet å dele ut brukerutstyr også fra kantinevogna ved Eika på Elgsletta. Vi opplever det positivt å flytte matutdelingen bort fra Urtegata. Det minsker ansamlinger i Urtegata, uten at det samler seg folk rundt kantinevogna. Den sosiale møteplassen blir begrenset siden selve kontaktsenteret er stengt, sier Frode Woldsund.
Men et tilbud mange folk i Oslo har et forhold til er ikke i full drift. Jobben i Arups gate i Gamlebyen har måtte redusere driften for å hindre smitte.
Riktignok er skjærgårdspatruljen fra Jobben i gang med å rydde hekkeplasser i indre Oslofjord for søppel før fuglene ankommer sørfra. Og det prisbelønnede bie- og honningprosjektet BiJobben er i drift. Men søppelplukking og rydding av Oslos gater har vært midlertidig stengt.
Det blir det en endring på denne uka. Da organiserer Frelsesarmeens Jobben det slik at deltakerne kommer og henter utstyr, får mat og ikke minst betalt en liten sum motivasjonspenger. Alt skal gjøres med strengt smittevern.
— Jeg blir varm om hjertet av å se den fantastiske jobben Frelsesarmeen gjør, sier James Stove Lorentzen (H).Foto: Arnsten Linstad
— Både Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen har jo hatt jobbtilbud til rusavhengige. Dette er folk som da må stå opp om morgenen og komme seg på jobb. De gjør en viktig jobb for byen vår, sier James Stove Lorentzen.
— Men dette handler også om verdighet og struktur i hverdagen. Møte andre og føle seg verdsatt. Og de får betalt for den jobben de gjør, sier Høyres bystyremedlem med lang fartstid som helse- og sosialpolitiker i Oslo.
— Dette har nå vært nedlagt under koronapandemien. Men nå setter Jobben i gang igjen med den viktige oppgaven å rydde avfall og søppel i gatene. Og jeg må bare si at nå må også vi i Oslo kommune ta et ansvar og støtte både Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen. Dette koster penger og begge organisasjonene trenger vår støtte. Så nå må vi sørge for at de får den hjelpen de trenger fra kommunen, sier James Stove Lorentzen.
De siste årene har de rødgrønne byrådspartiene Ap, SV og MDG, med støtte fra Rødt, kuttet millionsummer i kommunens støtte til Frelsesarmeens Jobben og de rusavhengige deltakerne i Arups gate.
— Nå kan kommunen støtte dette arbeidet som gjøres. Det kan enten være i form av økt pengestøtte, men det kan også gjøres slik at Oslo kommune kan bestille og kjøpe oppdrag og tjenester fra organisasjoner, sier Lorentzen.
VårtOslo har skrevet om organisasjonen Medarbeiderne, som hjelper tidligere rusavhengige tilbake i arbeid. Men på grunn av færre oppdrag under koronapandemien har Medarbeiderne måtte permittere omlag hver tredje ansatt.
— Medarbeiderne er en bedrift som Oslo kommune kanskje kunne brukt til å for eksempel gjøre en innsats med desinfisering av bysykler, offentlig kommunikasjon og lignende. De ansatte i Medarbeiderne er rusfrie og gjør en flott jobb. I en vanskelig situasjon kan Oslo kommune inngå kontrakter med slike organisasjoner og rett og slett kjøpe tjenester byen og innbyggerne har behov for, mener James Stove Lorentzen.
