Pål Primstad og Hedda Istad på en benk i bakgården i Lillefoss velforening i Oslo der Anna Nøhr inviterte naboer til bakgårdsquiz.

– Kjærlighet i koronaens tid. Vi kan alle bidra

Det trengs kjærlighet i koronaens tid. Selv om mange rammes på ulike måter nå, vil også denne krisen ramme hardest dem som har det vanskeligst fra før.

Publisert

Akkurat nå handler det meste om korona og dens konsekvenser. Disse dagene er annerledes. Annerledesdager setter ting på spissen. Både det som kjennes vondt og godt.

Dessverre setter sånne dager også forskjellene på spissen: Forskjellen mellom de ungene som har et trygt hjem å være i og de som ikke har det. Mellom de blant oss som har god helse og de som ikke har det. Forskjellen mellom de blant oss som har et godt nettverk, og de av oss som ikke har det. Mellom den som nå får litt dårligere råd, og den som mister det økonomiske fotfestet.

For ikke å snakke om forskjellen mellom oss her i Norge og den som er på flukt eller bor i en flyktningeleir eller krigssone.

Vi kan alle bidra

Det trengs kjærlighet i koronaens tid. Selv om mange rammes på ulike måter nå, vil også denne krisen ramme hardest dem som har det vanskeligst fra før. Sånn er det alltid.

Men vi kan alle bidra for å motvirke det. Akkurat her og nå gjennom å respektere reglene for håndvask og avstand. Gjennom å ta kontakt med noen som synes å være ekstra utsatt. Gjennom for eksempel å kjøpe gaver eller tjenester av økonomisk sårbare gründere og frilansere. Gjennom å gi så det svir digitalt til Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon og andre aktører som jobber blant verdens mest sårbare og utsatte.

Vi rammes ulikt

Vi er forskjellige, livene og utfordringene våre er forskjellige, og denne krisen rammer oss på ulike måter. Noen av oss er vant til et liv og en hverdag som det vi har nå; fylt av uvisshet, sårbarhet og mangel på kontroll. Andre av oss er så heldig stilt at vi stadig får mulighet til å glemme at framtiden er ukjent, at livet er både sterkt og sårbart, at det er mye vi ikke rår over. Nå minnes vi på det. Kan det øke kjærligheten i koronaens tid?

Utfordringene kan synes overveldende. Vi er mange som på den ene siden har behov for trøst og håp og på den andre siden trenger å bli utfordret på å mobilisere det aller beste i oss av mot, nestekjærlighet, selvdisiplin og kreativitet.

Blir både opprørt og håpefull

Unntakstilstander som dette kan bringe ut både det beste og det verste i oss mennesker; det ser vi nå også. Jeg kan selv kjenne på usikkerheten og sårbarheten, frykten og behovet for å lukke øynene og sørge for meg og mine.

Samtidig kan jeg kjenne på tro, håp og kjærlighet og trangen til å trå til for andre og for fellesskapet. Jeg kan bli opprørt over den plutselige handlekraftige krisehåndteringen på både makro og mikronivå, som jeg har savnet så intenst i kampen mot klimaendringene.

Samtidig blir jeg håpefull og inspirert av å se hva vi klarer å endre når vi bare innser alvoret i en situasjon.

Vi har et valg

Uten å kjenne framtiden, tror jeg at også denne krisen kan føre til at vi styrkes eller svekkes som fellesskap. Vi kan gå i retning av mer polarisering, frykt, splittelse og mistenksomhet, eller vi kan vise oss å bli mer solidariske, mer kreative, mer bærekraftige og takknemlige.

Her spiller våre ledere på ulike felt en helt sentral rolle, men også hver og en av oss i våre hverdagsvalg.

Vitenskapsmannen, dikteren og ateisten Piet Hein sier: «Det finnes en ro, som kun beror på at man er tro mot det man tror på». Finne ut hva vi tror på, hva som er verdt å kjempe for, og øve oss i å være tro mot det, også i disse tider. Dét må også innebære kjærlighet i koronaens tid.

Powered by Labrador CMS