Last Train har gjennom 35 år fått en posisjon som et mini kulturhus for musikkinteresserte i Oslo. Her er musikkbaren representert ved Martin Dynna til venstre, og Frode Halsen

Gjestene slår ring om Last Train i Universitetsgata

Høy husleie kombinert med koronastengning truet musikkstedet Last Trains eksistens. Men så tok en stamgjest affære. Nå er det samlet inn 153.000 kroner for å redde rockebaren.

Publisert

For musikkinteresserte er rockebaren Last Train i Universitetsgata en oase i en ørken av kjipe kaffebarer. En av de som ikke kan tenke seg å våkne i et Oslo uten Last Train er Jostein Hestøy.

Han tenkte da å lage en virtuell barrunde og forestilte seg at alle som kom innom facebooksiden til Last Train kunne legge igjen til en halvliter. Han startet innsamlingen på bidra.no. Torsdag kveld hadde stamgjestene gitt 153.000 kroner.

Turboneger og Gluecifer

– Det er ærlige og redelige folk som driver Last Train. Stedet har vært navet i Oslo for meg. Det har vært et stamsted for meg i 30 år. Innsamlingen har tatt helt av. Det er mange som er glade i dette stedet, sier initiativtager Jostein Hestøy (52)

Hestøy har alltid vært glad i å gå på konserter, og han kommer også innom Last Train på vei til platebaren på fredager. På Last Train har han hatt fått med seg mange konserter av da ukjente band, som senere har opptrådt på mye større scener.

De bejublede norske bandene Turboneger og Glucifer har begge sin opprinnelse fra Last Train.

Har holdt åpent i 35 år

Last Train åpnet i 1984. Det er de ansatte selv som nå driver stedet, med Martin Dynna (50) som daglig leder. De overtok bedriften ved årsskiftet, og det er ikke penger i banken til å tære på under den pågående koronastengningen.

– Responsen på innsamlingen varmer veldig. Allerede torsdag formiddag var det kommet inn 125.000 kroner. Det er utrolig varmt gjort av folk. Det er folk i byen som har det vanskeligere enn oss, dessverre, sier en takknemlig Martin Dynna.

Daglig leder Martin Dynna takker alle fans for bidrag .

Har sett par både møtes og gå fra hverandre

Etter mange år på Last Train har stedet blitt hans livsoppgave. Han er klar for å drive videre i minst 50 år til. På jobb på Last Train har han sett par møtes, blitt gift, skilt og møtt en ny flamme.

— Jeg tror folk liker å ha et fast punkt i bylivet. For mange har Last Train både blitt et mini kulturhus og ei ekstra stue for gjestene våre. Vi har blitt stua som ligger ute i byen, ikke hjemme, sier Dynna.

Dynna oppfordrer de gårdeierne som venter på husleie fra serveringsteder i byen til å ta en pust og senke skuldrene.

– Vi skal komme igjennom det her, sier han.

Powered by Labrador CMS