DEBATT

Vi må finne løsninger som beviselig funker og som er støttet av god forskning. Vi må være harde mot kriminaliteten, men vi må også ivareta våre ungdommer, for det er nettopp det vi snakker om her; nemlig ungdommer, sier Mudassar Mehmood
– Vi må finne løsninger som beviselig funker og som er støttet av god forskning. Vi må være harde mot kriminaliteten, men vi må også ivareta våre ungdommer, for det er nettopp det vi snakker om her; nemlig ungdommer, mener Mudassar Mehmood.

– Tiden for politikerprat er over. Nå trenger vi handlekraft 

Debatten om ungdomskriminalitet har igjen blusset opp med uforminsket styrke, og jeg stusser over at politikere kan dra til andre land for å hente inspirasjon, men ikke vil ofre en kort busstur til de utsatte områdene i Oslo for å snakke direkte med ungdom som dette angår.

Publisert

Det har blitt skrevet mye om årsaksforklaringer til ungdomskriminalitet og enda mer om hva man ser på som gode løsninger. 

Dette henger naturligvis sammen og vil alltid gå hånd i hånd. For å kunne peke på gode løsninger, så er vi også avhengige av å identifisere de faktorene som har ført til at vi nå er i denne situasjonen.

Svenske tilstander eller engelske gettotilstander?

I 2017 besøkte Sylvi Listhaug Sverige, nærmere bestemt Rinkeby, i det som ligna et klassisk valgkampstunt, en uke før valget. Listhaug kom tilbake til Norge og mente vi hadde ‘’svenske tilstander’’ i Norge.

I juli i år var Høyre-politiker Arina Aamir i England, også hun for å lære om ungdomskriminalitet og integrering. Hun kom tilbake og advarte mot ‘’engelske gettotilstander’’.

Det er fint å lære fra hverandre, men vi er nødt til å huske at vi i Norge har helt andre demografiske, politiske og sosiale forhold enn både Sverige og England. Vi har andre typer utfordringer og vi har en annen virkelighet her enn de har i de nevnte landene. 

Fake news og høyreekstreme

For hva er egentlig de faktiske forholdene i England? Vi har de siste ukene sett opptøyer som startet på grunn av ‘’fake news’’. Folk gikk løs på moskeer og butikker fordi enkelte fikk spredt at det var en asylsøker som sto bak drap på tre unge jenter i Southport 29. juli.

Noen mente det var en muslim. Dette var ikke tilfellet og ble tilbakevist av politiet. Moskeer ble forsøkt brent og politiet opplevde å bli angrepet av høyreradikale. Dette er tilstander vi ser at noen forsøker å skape i Norge. 

Vi har eksempelet fra Vikersund, der de måtte avlyse et fakkeltog fordi høyreekstreme meldte ankomst. 

England har også helt andre sosiøkonomiske utfordringer, høy arbeidsledighet sammenlignet med Norge, høy grad av segregering og generelt mye steile fronter, med mye høyreekstremisme. Vi ser også at høyreekstrem tankegods er på fremmarsj i Norge.

Situasjonen er alvorlig

Situasjonen er alvorlig og vi er nødt til å iverksette tiltak umiddelbart, men der vi på den ene siden må passe på å ikke underdrive situasjonen, så må vi på den andre siden også passe på å ikke hente referanser fra land som er på et helt annet sted enn oss.

Vi må finne løsninger med riktig samfunnskontekst. Vi må finne løsninger som er tilpasset våre ungdommer og våre utfordringer. 

Vi må finne løsninger som beviselig funker og som er støttet av god forskning. Vi må være harde mot kriminaliteten, men vi må også ivareta våre ungdommer, for det er nettopp det vi snakker om her; nemlig ungdommer.

Trenger vi å dra utenlands for å hente inspirasjon?

En del av det å være politiker handler om å snakke med folk. Som folkevalgt har man fått tillitt fra folket og da forventes det at man strekker seg langt for å vise seg tilliten verdig.

Jeg stusser over at disse politikerne kan dra til andre land for å hente inspirasjon, men ikke vil ofre en kort busstur til de utsatte områdene i Oslo for å snakke direkte med ungdom som dette angår. 

Arina nevner for eksempel at Grønland eller Furuset om 10 år kan ha ‘’gettotilstander’’ lignende de hun så i England, men har hun forsøkt å lære mer om disse ungdommene?

Mulig hun har det, men jeg tviler. Jeg er i hvert fall overbevist om at ungdom i Oslo og de som jobber tett med disse ungdommene er i bedre posisjon til å kunne uttale seg om hva de trenger av tilbud og tiltak.

Vi trenger politisk handlekraft

Uavhengig av hvor man står i denne debatten, så er det en ting alle er enige om og det er at vi trenger tiltak; nå. Vi trenger at den negative utviklingen stopper og vi trenger at vi får kontroll på sitasjonen. 

Det vi mangler er politisk handlekraft. Frivilligheten gjør sin del av jobben på en beundringsverdig måte, men det er begrenset hva de kan få til.

Vi trenger at det ikke bare kommer gode forslag på papir når debatten oppheter seg og når det er populært å uttale seg om ungdomskriminalitet. Vi trenger handlekraft og vi trenger at ideene blir realisert. 

Det er en kjensgjerning at politikere aldri føler at de selv har ansvar, men at alle andre gjør en dårlig jobb. Vi trenger politikere som tar ansvar.

Tiden for vage, lite konkrete forslag er forbi. Nå er vi nødt til å endre tilnærming. Vi er nødt til å være konkrete og vi er nødt til å implementere de ideene vi hardnakket mener er løsningen.

‘’Følge opp sårbare ungdommer’’ er vi alle enige om at er en god løsning, men hva betyr egentlig det? Hvordan skal vi følge opp disse sårbare ungdommene i praksis? Dette må man ha en detaljert plan på som må implementeres. 

Alle er enige om at vi må ha mer dialog mellom etatene, hvordan skal dette gjøres? 

Vi trenger en plan

Vi er alle enige om at vi trenger flere sosiale tiltak og at vi trenger å ha fokus-arenaer og møteplasser hvor unge kan utfolde seg, med trygge voksenpersoner tilstede. Da må noe gjøres. Vi trenger handlekraft og vi trenger det nå.

Det er heller ingen tvil om at politiet må hardere til verks mot kriminelle som utøver vold. Tafatthet fra politiets side vil gi rom for frustrasjon i samfunnet, noe ekstreme krefter i samfunnet vil spille på til sin fordel. Dette vil igjen ødelegge harmonien i samfunnet.

Powered by Labrador CMS