– Nå må det bli slutt på bortforklaringene om kriminalitet i Oslo

Dårlig råd eller mangel på fritidsklubber kan aldri være en unnskyldning for kriminalitet.

Rød ungdom er som et ekko av Sverige for ti år siden, da det rådet en uvilje mot å snakke ærlig om utfordringene landet sto overfor. Skal vi klare å bekjempe den store økningen i ungdomskriminalitet her hjemme, er vi nødt til å endre strategi i tide.

I et innlegg i Aftenposten mener Amrit Kaur og Jaime Manuel Fuentes i Rød ungdom at det er en «rasistisk valgkampstrategi» å snakke om innvandring når det kommer til den eksplosive økningen i ungdomskriminalitet.

Pluss

Byrådslederen med iskaldt signal: – Pengene er brukt opp. Oslo står foran en dramatisk økonomisk situasjon

Deres «løsninger» er flere fritidsklubber, flere skoler og mer sosialistisk politikk. Med andre ord; enda mer av det som til nå ikke har fungert.

Lite resultater

Problemet med retorikken fra Rød ungdom er at den spiller på samme refreng som vi har hørt i så mange år. Det høres ut som om ungdom vil slutte med kriminalitet bare de får en ny fritidsklubb.

Sannheten er at det alt er gjennomført voldsomme forebyggingssatsinger i Oslo etter disse tonene de senere årene. De har kostet mye penger, men gitt lite resultater. Hvor ble det av den enkeltes egne ansvar?

Til tross for omfattende og kostbare områdesatsinger både på Tøyen og Grønland, har utviklingen gått i feil retning. SaLTo-rapporten fra tidligere i år, viser en kraftig økning i kriminalitet blant ungdom i Oslo.

Senest i vår kom nabolagspolitiet på Grønland med en tilstandsrapport. Der kom det frem at kriminelle miljøer nærmest opererer fritt og at butikkinnehavere utsettes for trusler og vold. Det er med andre ord ikke holdepunkter for at mer av det samme plutselig skal gi nye resultater.

DEBATT

- Ingen foreldre ønsker at deres barn skal bli kriminelle

Morbid snillisme

De som taper mest på «løsningene» fremmet av Rød ungdom og venstresiden, er alle dem som bor i områder som er preget av kriminalitet og utrygghet. Det er i beste fall en morbid form for snillisme.

Kaur og Fuentes påpeker helt riktig at det ofte er unge med innvandrerbakgrunn som vokser opp i fattige familier. Dette viser oss først og fremst at vi har et stort integreringsetterslep.

I 2019 var 75 prosent av sosialhjelpsmottakerne i Oslo personer med innvandrerbakgrunn. Alt for mange er ikke i jobb og kan ikke forsørge seg selv og sin familie. Høy innvandring og dårlig integrering er en betydelig driver for økte sosiale forskjeller.

Sosiale forskjeller er likevel ikke en unnskyldning for å begå alvorlig kriminalitet. Vi tror mange er lei av at politikere bortforklarer alvorlig kriminalitet med «sårbare unge», trangboddhet og mangel på fritidsklubber. Dette refrenget har vi hørt nok.

DEBATT

– Vi må våge å snakke om ungdoms- og gjengkriminaliteten og sette inn tiltak, ikke lukke øynene

Må få konsekvenser

Også ungdom skjønner forskjellen på rett og galt, betydningen av ansvar og forholdet mellom handling og konsekvens. Å rane, true eller stikke med kniv er ikke noe som bare skjer, det er en noe en gjør. Det er et valg den enkelte tar, og som den enkelte også må ta ansvar for.

Oslo trenger større innsats og et tilstedeværende politi som reagerer på åpenlys kriminalitet. Unge som bedriver kriminalitet, er nødt til å erfare at handlingene deres får reelle konsekvenser. Ansvaret til foreldre må tydeliggjøres, og det må kunne forventes at de involverer seg i hva barna driver med på fritiden.

Ikke minst trenger vi politikere som er mer opptatt av å bekjempe kriminalitet og å skape trygge nabolag enn av å spille på et gammelt refreng vi alle har hørt før, i håp om at det hele går over av seg selv.