DEBATT
– De som taper mest på løsningene fremmet av Rød ungdom og venstresiden, er alle dem
som bor i områder som er preget av kriminalitet og utrygghet. Det er i beste fall en morbid
form for snillisme, sier Julianne Ofstad og Magnus Birkelund.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB
– Nå må det bli slutt på bortforklaringene om kriminalitet i Oslo
Å rane, true eller stikke med kniv er ikke noe som bare skjer, det er en noe en gjør. Også ungdom skjønner forskjellen på rett og galt, betydningen av ansvar og forholdet mellom handling og konsekvens.
Dårlig råd eller mangel på fritidsklubber kan aldri være en
unnskyldning for kriminalitet.
Rød ungdom er som et ekko av Sverige for ti år siden, da det
rådet en uvilje mot å snakke ærlig om utfordringene landet sto overfor. Skal vi
klare å bekjempe den store økningen i ungdomskriminalitet her hjemme, er vi
nødt til å endre strategi i tide.
I et innlegg i Aftenposten mener Amrit Kaur og Jaime
Manuel Fuentes i Rød ungdom at det er en «rasistisk valgkampstrategi» å snakke
om innvandring når det kommer til den eksplosive økningen i
ungdomskriminalitet.
Deres «løsninger» er flere fritidsklubber, flere skoler og
mer sosialistisk politikk. Med andre ord; enda mer av det som til nå ikke har
fungert.
Lite resultater
Problemet med retorikken fra Rød ungdom er at den spiller på
samme refreng som vi har hørt i så mange år. Det høres ut som om ungdom vil
slutte med kriminalitet bare de får en ny fritidsklubb.
Sannheten er at det alt er gjennomført voldsomme
forebyggingssatsinger i Oslo etter disse tonene de senere årene. De har kostet
mye penger, men gitt lite resultater. Hvor ble det av den enkeltes egne ansvar?
Til tross for omfattende og kostbare områdesatsinger både
på Tøyen og Grønland, har utviklingen gått i feil retning. SaLTo-rapporten fra tidligere i år, viser en kraftig økning i kriminalitet blant ungdom i Oslo.
Senest i vår kom nabolagspolitiet på Grønland med en
tilstandsrapport. Der kom det frem at kriminelle miljøer nærmest opererer fritt
og at butikkinnehavere utsettes for trusler og vold. Det er med andre ord ikke
holdepunkter for at mer av det samme plutselig skal gi nye resultater.
Morbid snillisme
De som taper mest på «løsningene» fremmet av Rød ungdom og
venstresiden, er alle dem som bor i områder som er preget av kriminalitet og
utrygghet. Det er i beste fall en morbid form for snillisme.
Kaur og Fuentes påpeker helt riktig at det ofte er unge med
innvandrerbakgrunn som vokser opp i fattige familier. Dette viser oss først og
fremst at vi har et stort integreringsetterslep.
I 2019 var 75 prosent av sosialhjelpsmottakerne i Oslo
personer med innvandrerbakgrunn. Alt for mange er ikke i jobb og kan ikke
forsørge seg selv og sin familie. Høy innvandring og dårlig integrering er en
betydelig driver for økte sosiale forskjeller.
Sosiale forskjeller er likevel ikke en unnskyldning for å
begå alvorlig kriminalitet. Vi tror mange er lei av at politikere bortforklarer
alvorlig kriminalitet med «sårbare unge», trangboddhet og mangel på
fritidsklubber. Dette refrenget har vi hørt nok.
Må få konsekvenser
Også ungdom skjønner forskjellen på rett og galt,
betydningen av ansvar og forholdet mellom handling og konsekvens. Å rane, true
eller stikke med kniv er ikke noe som bare skjer, det er en noe en gjør. Det er
et valg den enkelte tar, og som den enkelte også må ta ansvar for.
Oslo trenger større innsats og et tilstedeværende politi som
reagerer på åpenlys kriminalitet. Unge som bedriver kriminalitet, er nødt til å
erfare at handlingene deres får reelle konsekvenser. Ansvaret til foreldre må
tydeliggjøres, og det må kunne forventes at de involverer seg i hva barna
driver med på fritiden.
Ikke minst trenger vi politikere som er mer opptatt av å
bekjempe kriminalitet og å skape trygge nabolag enn av å spille på et gammelt
refreng vi alle har hørt før, i håp om at det hele går over av seg selv.