- Ingen foreldre ønsker at deres barn skal bli kriminelle

Har du hørt om den somaliske moren som startet en egen matlagingsgruppe på Tøyen? 

Hun introduserer Afrikas eksotiske smaker til hele byen. Eller kanskje om den eritreiske mannen som nærmest er bosatt på biblioteket for å gi leksehjelp? 

Eller den marokkanske moren som har startet en kvinnelig treningsgruppe, hvor alle aldre og nivåer møtes på tvers for å styrke helsa?

Vår styrke

Dette er noen av eksemplene du aldri vil høre om i media. Eksempler på mennesker som har ofret mye for å etablere seg og bidra til nabolaget. 

Eksempler hvor samhold, engasjement og fellesskap står i sentrum, og hvor kulturelle forskjeller blir en styrke snarere enn en utfordring. 

DEBATT

- Å løse problemene på Grønland koster penger. Penger høyresida ikke er villige til å bruke

På Tøyen og Grønland er det hverdagens helter som bygger broer mellom generasjoner og kulturer. 

Det er her fellesskapets styrke ligger – i mennesker som tar initiativ, støtter hverandre og deler av seg selv. 

Disse historiene er ikke unntak, men kjernen i hva som virkelig skjer i flerkulturelle bydeler.

Ingen ønsker at barna skal bli kriminelle

For noen år siden ble jeg og mamma invitert til en "Bli-kjent dag" sammen med andre mødre, politiet og bydelstjenester. Under spørsmålsrunden var det flere mødre som tok ordet og delte samme frustrasjon: 

"Vi kom til Norge for mange år siden, og det var en påkjenning. Det å vite hva som er riktig oppdragelse, og samtidig balansere vår kulturelle og religiøse bagasje, er tøft. Vi har ikke alle svar og prøver så godt vi kan." 

Flere år senere har denne frustrasjonen satt sine spor hos meg. Utenlandske foreldre gjør alt i sin makt for å oppdra barna sine riktig. Noen ganger går det galt. Ingen ønsker at barna deres skal bli kriminelle. 

DEBATT

– Å forklare kriminalitet med innvandring, er urettferdig

Men de trenger et godt støtteapparat – et apparat som ikke er pakket inn i fordommer, spekulasjoner og antakelser. 

Et apparat som ikke ser på ungdommene og deres familier som "bare noen tall fra x land". En samfunnsstruktur som oppløfter, hjelper og lytter.

Politikere har inget ønske om å forstå utfordringene

Hvor ofte ser du de samme politikerne som den siste tiden har florert i media, snakke med disse foreldrene? Snakke om hvilke vanskeligheter og utfordringer som finnes i deres hjem? 

Snakke om de faktiske sosioøkonomiske forholdene som gjør det mer sannsynlig å havne utenfor? Det er noe av det som provoserer meg kraftig. Bare fordommer og tøv. Ingen lytting. Ingen forståelse. 

Og i hvert fall ingen ønske om å genuint forstå de underliggende årsakene og frustrasjonen som også eksisterer hos disse foreldrene. 

For husk; de er også foreldre. De er også fedre og mødre. I tillegg har de en bagasje som er ubeskrivelig. En bagasje som på mange måter beskriver dem som helter.

Den andre historien

Så neste gang noen sprer fordommer og spekulasjoner om enkelte strøk, husk at det finnes en annen side av historien – en side fylt av håp, positivitet og en felles innsats for å skape et inkluderende samfunn. 

En historie hvor svaret ligger i noe mer enn å bare ramse opp noen statistikker og etnisiteter. Men det handler om at man VIL SE og LYTTE på dem utover enn å bare bekrefte egne fordommer og narrativer.

Kronprinsen om stesønnen etter voldshendelse i Frogner-leilighet: – Vi har visst det Marius har fortalt oss