Før vinterferien var medlemmene i bystyrets byutviklingsutvalg på befaring i Brynsbakken og på Hylla i Enebakkveien. Mandag virket flere kritiske til om saken er skikkelig utredet.Foto: Hege Stensrud Høsøien
Bystyrepolitikere spør hvorfor lokk ikke er utredet i Bane Nors utbygging ved Brynsbakken
Bane Nor og plan- og bygningsetaten møtte sterk kritikk for manglende utredninger under høring i bystyret om planlagt jernbaneutbyggingen i Brynsbakken. — Hvorfor er ikke lokk over jernbanen utredet, spør Høyre og Rødt.
Under mandagens høring i bystyrets byutvikligsutvalg var både naboer til prosjektet og flere av bystyrepolitikere bekymret for hvor godt utredet saken egentlig er.
— Det er mye en kan lure på. For eksempel er det jo grunn til å spørre hvorfor plan- og bygningsetaten mener det ikke har vært grunn til å utrede flere alternativer til lokk over jernbanesporene, når du ser at Bane Nor i ettertid har sett på noen alternativer, sa Rødts gruppeleder Siavash Mobasheri.
Flere bystyrepolitikere var opptatt av det de mener kan virke som en slags ansvarsfraskrivelse fra kommunens eksperter når det gjelder å ettergå argumentene fra Bane Nor for ikke å utrede det de mener er urealistiske alternativer til planforslaget.
— Plan- og bygningsetaten sier at de ikke har kompetanse til å ettergå de jernbanetekniske begrunnelsene for ikke å ha lokk over et større areal av sporanleget, sa Høyres Yassine Arakia.
— Hvorfor er ikke eksterne konsulenter brukt?
— Hvorfor hyrer de da ikke inn eksterne konsulenter for å ettergå konklusjonene fra Bane Nor i et så stort og komplisert prosjekt, spør Høyre-politikeren.
I sitt tilsvar viste byråd for byutvikling Arild Hermstad (MDG) til at det er plan- og bygningsetaten som selv velger hvordan de utfører sine tillagte oppgaver.
Slik ser Bane Nor for seg at prosjektet i Brynsbakken vil se ut når det står ferdig i 2025.Illustrasjon Bane Nor
— Det har internt hos oss ikke vært diskutert å hente inn utenforstående eksperter for å lage et eget planalternativ i denne saken, forklarte avdelingsdirektør i plan- og bygningsetaten Lisbeth Nordli.
Avdelingsdirektøren sier i tillegg at etaten mener den har nødvendig kompetanse for å bedømme andre konsekvenser av utbyggingen.
Når det gjelder kritikken mot manglende utredelse av flere mindre lokk over togskinnene, forsvarte både byråd Hermstad og plan- og bygningsetaten denne avgjørelsen
— Ønsket om flere mindre lokk har egentlig aldri vært en del av saken. Utbygger har aldri hatt noe ønske om at dette har skullet bli resultatet. Dette er ting som har kommet inn i ettertid. Det er det opprinnelige planforslaget vi må ta stilling til, sa avdelingsdirektør Nordli.
Dette var noe Venstre-nestor og tidligere samferdselsminister Odd Einar Dørum reagerte på. Den mangeårige statsråden savner en vilje til sammen å finne gode løsninger for utbyggingen i Brynsbakken.
Venstre-politiker Odd Einar Dørum savner en større vilje til å finne gode alternativer i Brynsbakken-prosjektet.Foto: Susanne Skaug
— Dramaet i dette er at norsk jernbane skal være et lappeteppe av et lappeteppe av et lappeteppe på mange ulike områder og det kolliderer så det suser med naboer som lever og ånder, sa Dørum.
— Mitt spørsmål er derfor hvor mye arbeid er det nødvendig å legge ned for å finne en match mellom jernbanens behov i Brynsbakken og hva beboerne ønsker. Kan det, når man likevel må stenge togtrafikken i flere perioder under prosjektet, være mulig å utrede lokk på nytt uten å forsinke hele utbyggingen, undret den tidligere samferdselsministeren fra Venstre.
Bane Nors prosjektleder Torun Hellen svarte under høringen at dette er en mulighet de ikke helt vil se bort fra at de kan komme til å vurdere i løpet av byggeprosessen.
En annen kritikk, som ble kraftig hørbar under høringen, gikk på hensynet til barn og unge. Både som beboere i nærmiljøet og som elever ved Vålerenga skole.
Her mente blant annet leder av driftsstyret ved skolen, Kari Siwe Haugen, at konsekvensene for den oppvoksende generasjon, både i anleggsfasen og etter ferdigstillelse av sporutvidelsen, er for dårlig utredet.
— Viktige spørsmål om hvilke uheldige effekter denne utbyggingen vil få på barn og unge i området mangler. Vi har ved flere henvendelser forsøkt å ta dette opp med Bane Nor, men føler at vi aldri får noe svar på våre bekymringer og om de er tatt høyde for i planene, sier Kari Siwe Haugen.
Vålerenga-elevene Liv Elise (7), Eira (9) og Aisha (9) frykter for skoleveien og støy i skolehverdagen om Bane Nor får ja til utbyggingen av dobbeltspor i Brynsbakken.Foto: Christian Boger
Lederen av driftsstyret ved Vålerenga skole er først og fremst redd for hva støyen vil gjøre med skolemiljøet på skolen både under en eventuell utbygging og senere.
— Vi er oppriktig bekymret for skolehverdagen til barna ved Vålerenga skole. Særlig bekymret er vi for at støyen i hverdagen vil bli et veldig stort problem framover.
— Spesielt skolehagen og bygget "Tippen" ligger utsatt til for slike plager både i byggeperioden og når togtrafikken økes etter utbyggingen, mener hun.
— Tar gjerne en runde skolen og naboer
Kritikken ble under høringen ikke besvart, men i en email til VårtOslo skriver kommunikasjonsrådgiver Stine Strachan at Bane Nor mener de har svart på alle henvendelser fra naboene.
— Hvis det er noe som fremdeles er uklart snakker vi veldig gjerne med FAU og driftsstyret ved Vålerenga skole så fort som mulig, sier kommunikasjonsrådgiveren.
Hun mener også Bane Nor tar støyproblematikken på alvor.
— Vi bryr oss om støy for barna på Vålerenga skole og har allerede begynt å se på hvilke støyskjermingstiltak som vil gi best mulig effekt for dem. Det fortsetter vi å jobbe med når vi planlegger bygging, understreker Strachan.