Det virker nå klart
at resultatet i Oslo i stor grad kan forklares ved fremmøte. Ja, Høyre gikk
frem og AP og MDG tilbake over store deler av byen. Men mye av dette handler
også om sterkt fremmøte i bydelene der Høyre gjør det bra, mens i bydeler sør og øst i byen, der Arbeiderpartiet gjør det langt bedre, gikk fremmøtet drastisk
tilbake.
Her
jeg bor, på Søndre Nordstrand, ble valgdeltakelsen så vidt over 50 prosent. Det er
faktisk ganske så dramatisk. Jeg får vondt i hjertet av å tenke på at halve
bydelen min overlot til andre å bestemme over fremtiden vår de neste fire
årene.
Lei av å føle seg som et problem
Hvorfor skjedde dette? Kommentarene jeg har sett hittil har i stor grad
fokusert på økonomi og representasjon. Er det slik at Ap - og kanskje andre
partier - i for liten grad har klart å se dem nederst ved bordet?
Dette er nok
i hvert fall en del av forklaringen. Pluss at en del folk på bunnen av
samfunnet rett og slett har mindre tillit til politikken og at myndighetene i
det hele tatt kan være der for dem.
Men når det gjelder minoritetsvelgerne som ikke stemte er jeg relativt
overbevist, både som holmlianer og forsker på minoritetsmiljøer, at det ikke bare
var dette som hadde betydning.
De siste årene har jeg hørt relativt ofte at
mennesker i minoritetsmiljøene - og særlig de muslimske - opplever
"slitasje" eller "trøtthet" i forhold til partier på
venstresiden.
Mange opplever at de stadig gjøres til syndebukk, også av partier
som de har tenkt var deres allierte. Folk virker rett og slett lei av å føle
seg som et problem.
Minoritetsslitasjen i AP
I lokalvalget i 2019 var første gangen man kunne se dette i Oslo, da
Arbeiderpartiet gikk drastisk tilbake sør og øst i byen.
Den rådende
fortellingen etterpå har blitt at det dreide seg om bompengeopprøret, som
inkluderte mange bilister med minoritetsbakgrunn i ytre by. Dette spørsmålet
spilte definitivt en rolle.
Det var mindre offentlig fokus på at
"minoritetsslitasjen" overfor Ap allerede da hadde begynt å vise seg.
2018 og 2019 var årene da Ap la om en del av politikken og retorikken sin i
multikulti-spørsmål, og gjorde Masud Gharakhani til sin nye mer
multikulti-kritiske innvandringspolitiske talsmann.
I dag er Gharakhani en
godmodig stortingspresident som alle liker. Den gangen var han svært
kontroversiell, spesielt i minoritetsmiljøer.
Så vidt jeg vet finnes det ikke forskning på hva som var mest avgjørende for
Ap-frafallet blant minoritetsvelgere i 2019, bompenger eller multikulti.
Men
jeg er ikke et sekund i tvil om at det også spilte en rolle for Ap sitt fall i
Oslo at en del i minoritetsmiljøene opplevde at de ble sviktet av
"deres" parti, noe som kan ha gjort det langt lettere å forlate
partiet.
Koran-brenninger og skuffelse over venstresiden
I årene som har gått virker det på meg som dette har forsterket seg
ytterligere. Enn så lenge har vi ikke harde data på dette, bare kvalitative
observasjoner. Men ut fra hva jeg har fanget opp, har det dels dreid seg om
politikk og retorikk.
Men det har også dreid seg om koran-brenningene, og
mangelen på inngripen mot disse, som nok har spilt en rolle. Paradoksalt nok
virker det på meg som en del i minoritetsmiljøene nesten har hatt lettere for å
godta slike ting fra høyresiden.
De forventer mindre fra høyresiden i
utgangspunktet og blir mindre skuffet, og så gir høyresiden dem i
tillegg lavere skatt og bompenger (som blir en bonus). Men hovedtendensen virker
likevel ikke å være en overgang til høyresiden - heller tilbaketrekning og
passivisering.
Det er ikke sikkert Oslo Ap og Raymond kunne gjort så veldig mye
annerledes. På meg virker dette langt på vei som en reaksjon på Aps linje
nasjonalt. Det viktige nå, tror jeg, er å anerkjenne at også dette har spilt en
rolle.
Sviktet i multikulti-politikken
Som forsker er jeg
opptatt av hva man kan vite sikkert, og hva man ikke kan vite sikkert. Det jeg
skriver i dette innlegget er i kategorien av forklaringer som er sannsynlige,
men som man ennå ikke kan sette to streker under.
Likevel er det flere ting som
tyder på at dette har hatt betydning: I bydeler og områder med mange minoritetsvelgere
ser man både at Høyre gikk fram og at valgdeltakelsen til dels gikk dramatisk
tilbake.
Like viktig er imidlertid noe annet som skjedde dette valget: At det
nye Partiet Sentrum fikk sitt lokale gjennombrudd, og kom inn i bystyret.
Sentrum har plukket opp strømninger som andre
partier (med et visst unntak for Rødt i Oslo) i liten grad har plukket opp:
skepsis mot koranbrenninger og et prinsipielt forsvar for mangfold og trosfrihet,
også når det dreier seg om konservative miljøer som skiller seg fra
majoritetssamfunnet.
Sentrums gjennombrudd er et klart tegn på at folk i
minoritetsmiljøene også har vært frustrert på grunn av multikulti- og
religionspolitikk, ikke bare bil-politikk.
Selvfølgelig har andre faktorer
spilt en rolle. Men vi bør ikke overse at noen i minoritetsmiljøene har følt
seg sviktet i religions- og multikulti-politikken.
Hilser de velkommen
Som statsviter og
forsker som er opptatt av demokrati og deltakelse mener jeg likevel at Partiet Sentrums
gjennombrudd er noe vi skal hilse velkommen. De siste ukene har jeg sett folk
jeg ellers er mye enig med akke og okke seg over dette partiet. Da har jeg
klødd meg i hodet.
For demokratiet er det helt avgjørende at alle i samfunnet
har noen de føler seg representert av.
Foretrekker vi at disse miljøene IKKE
skal være representert av noen i det hele tatt? For demokratiets del håper jeg
ikke folk svarer ja på det spørsmålet (i hvert fall når man får tenkt seg litt
om).
En påminning til andre partier
I tillegg har Partiet Sentrum blitt et slags møte mellom folk med bakgrunn fra
konservative minoritetsmiljøer og liberale politiske aktivister fra
majoriteten.
Mye forskning (blant annet min egen) viser at slike allianser gjør at man
forandrer seg: Når man jobber mot et felles mål sammen med noen som har et helt
annet utgangspunkt, så nærmer man seg hverandre.
I tillegg kan deltakelse i
demokratiet gjennom dialog og representasjon bidra til at man over tid vokser og
ser ting på en annen måte.
Nå høres det kanskje ut som jeg har tenkt å stemme på Partiet Sentrum neste gang. Jeg
kan berolige folk med at det har jeg ikke noen planer om å gjøre. Likevel synes
jeg vi skal gratulere politikerne i Partiet Sentrum med
valget.
De jobbet hardt, og ble belønnet for det. Kanskje blir det også en
påminning til andre partier i Oslo om å gjøre mer neste valg for å nå ut til
alle oss som bor sør og øst i byen.
PS: Dette er en redigert versjon
av et innlegg som ble publisert på forfatterens Facebook-profil.
