DEBATT
– Det er foruroligende at Høyre ikke ser at ved å kutte i velferdstjenester, forverrer de situasjonen for de som allerede er marginalisert, mener Mudassar Mehmood (Ap).
Foto: Privat
– Oslo Høyre prioriterer skatteletter for de velstående over livsviktige tilbud for de mest sårbare
Det er på tide å sette foten ned for en politikk som prioriterer skatteletter over sosial rettferdighet. Høyre må erkjenne at et samfunns velstand måles i hvordan vi tar vare på de mest sårbare, ikke i hvor mye vi kan redusere skattene for de rike.
Høyre har posisjonert seg som forkjempere for å bekjempe sosiale forskjeller. De taler varmt om betydningen av like muligheter og styrking av velferdstjenester, men når partiet nå kutter et hundretalls millioner kroner fra sosiale tiltak i Bydel Søndre Nordstrand, står ord og handling i sterk kontrast.
Dette er et tydelig eksempel på at skatteletter for de velstående prioriteres over livsviktige tilbud for de mest sårbare i samfunnet.
Vil ha negative konsekvenser
Bydel Søndre Nordstrand er en av de områdene i Oslo som har høyest andel lavinntektsfamilier. Tiltak som språkopplæring for innvandrere og fritidsaktiviteter for barn og unge er nå truet av de foreslåtte kuttene.
Disse tilbudene er avgjørende for integrering og samfunnsdeltakelse, men de kan bli redusert eller helt avviklet, noe som vil ha negative konsekvenser for lokalsamfunnet.
Når Høyre velger å prioritere senking av eiendomsskatten, gir de de mest privilegerte lettelser samtidig som de svekker de tiltakene som faktisk bidrar til å utjevne sosiale forskjeller.
Kortsiktige løsninger
Høyres politikk fremstår som en kortsiktig løsning med langsiktige negative konsekvenser. Fritidsklubber, språkopplæring og arbeidsrettede tiltak er ikke bare nødvendige tjenester; de er essensielle for å skape et inkluderende samfunn.
Å kutte i disse tilbudene vil øke risikoen for utenforskap og kriminalitet, noe som vil koste samfunnet langt mer enn de pengene som spares på skattelettelser.
Det er foruroligende at Høyre ikke ser at ved å kutte i velferdstjenester, forverrer de situasjonen for de som allerede er marginalisert.
Deres dobbelmoralske tilnærming – å snakke om kampen mot sosiale forskjeller,ii samtidig som de reduserer budsjettet for nødvendige tjenester – er vanskelig å akseptere. Istedenfor å støtte opp om dem som trenger hjelp, gir Høyre lettelser til de som har mest fra før.
Forebyggende tiltak er en investering
Forebyggende tiltak, enten det gjelder barn og unge, eldre eller folk som sliter med rus og psykiske lidelser, er investeringer som reduserer utgifter på lengre sikt.
Når barnefamilier får den hjelpen de trenger gjennom sosiale ordninger, blir ikke barna deres senere kostbare klienter i helsevesenet eller sosialtjenesten.
Når ungdom i risikosonen får støtte og oppfølging tidlig, unngår man en spiral inn i kriminalitet eller langtidsledighet som ender med fengselsopphold og sosialstønad.
Når rusavhengige får den behandlingen de trenger, reduseres både helseutgifter og kriminalitetskostnader.
Kort sagt: Forebyggende arbeid sparer samfunnet for enorme summer i fremtiden, samtidig som det gir mennesker en reell sjanse til å leve gode liv.
Skyver problemene foran seg
Det er her Høyres kuttpolitikk kommer til kort. De ser ut til å glemme at investering i mennesker alltid gir den høyeste avkastningen.
Å kutte i sosiale tiltak i dag betyr å skyve problemene foran seg. På sikt blir det dyrere for samfunnet, både økonomisk og sosialt, når flere mennesker faller utenfor og krever mer omfattende og kostbare tjenester.
Det er på høy tid at Høyre begynner å handle i tråd med sine egne ord. For å redusere sosiale forskjeller, må partiet stoppe kuttene i de tiltakene som faktisk utgjør en forskjell.
Høyres nåværende politikk tyder på en mangel på vilje til å skape et samfunn der alle har like muligheter, noe som kan føre til en fremtid der de økonomiske kløftene bare vil bli dypere.
Det er på tide å sette foten ned for en politikk som prioriterer skatteletter over sosial rettferdighet.
Høyre må erkjenne at et samfunns velstand måles i hvordan vi tar vare på de mest sårbare, ikke i hvor mye vi kan redusere skattene for de rike. Samfunnet vårt fortjener bedre.