— Ingen penger går til noe annet enn til bot og til disse to organisasjonene. Det er jeg veldig opptatt av at folk skal vite, sier Live Glesne Kjølstad.

Live gir bort 140.000 kroner til asylsøkere etter at Høyesterett satte ned bot mot Louis Pizza

— Dette er takket være alle dere som har bidratt så Louis Pizza både får betalt boten og gitt penger til organisasjoner som gjør en fantastisk innsats for asylsøkere, sier Live Glesne Kjølstad.

Publisert

Da lagmannsretten idømte lille Louis Pizza på Adamstuen 250.000 kroner i bot startet Live Glesne Kjølstad innsamling. Men nå har Høyesterett redusert boten til 30.000. Det betyr at to organisasjoner som hjelper flyktninger får en hyggelig overraskelse.

— Jeg gir 69.250 kroner til NOAS og skal gi organisasjonen Mennesker i Limbo tilsvarende sum, sier Kjølstad til VårtOslo.

Samlet inn 170.000 på rekordtid

Etter dommen i lagmannsretten, der Louis Pizza ble dømt for bruk av ulovlig arbeidskraft, fryktet Live Glesne Kjølstad at den lille pizzeriaen hun hadde startet for å hjelpe en flyktningfamilie ville gå konkurs.

Givergleden kjente nesten ikke grenser og iløpet av en ukes tid hadde 445 personer gitt drøyt 170.000 kroner til å dekke boten på en kvart million.

Live Glesne Kjølstad og Sorab Abolfahti i lokalene til Louis Pizza før den daglige lederen ble pågrepet og kastet ut av Norge.

Da pengene ble samlet inn opplyste Live Glesne Kjølstad at dersom boten ble redusert av Høyesterett skulle resten av pengene gå uavkortet til NOAS og Mennesker i Limbo.

— Ingen penger går til noe annet enn til bot og til disse to organisasjonene. Det er jeg veldig opptatt av at folk skal vite. Dessuten er all informasjon som spres om de to organisasjonene bra, sier Kjølstad.

— Gjør viktig jobb for sårbare mennesker

NOAS er godt kjent for mange, og allerede på 1980-tallet fikk organisasjonen et kjent navn gjennom Anette Thommessens utrettelige arbeid for å gi asylsøkere rettsvern i Norge.

Et arbeid som opprinnelig startet med Thommessen og Fridtjof Nansens barnebarn, menneskerettighetsforkjemperen Eigil Nansen, da de begge engasjerte seg for vietnamesiske båtflyktninger et drøyt tiår tidligere.

Mennesker i Limbo er ikke like godt kjent for nordmenn. Organisasjonen hjelper lengeværende papirløse asylsøkere og flyktninger. Idéen til Mennesker i Limbo ble unnfanget av Kirkens Bymisjon og Røde Kors, og organisasjonen har eksistert siden 2015.

— Begge organisasjoner gjør en utrolig viktig jobb for svært sårbare mennesker. Gjennom NOAS har mange asylsøkere fått hjelp til å prøve saken sin på nytt, og slik fått oppholdstillatelse, sier Live Glesne Kjølstad.

— Høyesteretts dom er feil

Hun har tidligere sagt hun hadde håpet Louis Pizza skulle vinne anken i Høyesterett. Dommen slår tydelig fast at Live Glesne Kjølstad ikke handlet grovt uaktsomt, men den lille pizzeriaen blir likevel idømt bot for å ha brukt en ansatt uten arbeidstillatelse.

— I praksis betyr det at de som først blir mistenkeliggjort er de med utenlandskklingende navn og mørkere hudfarge, sier advokat Brynjulf Risnes og Live Glesne Kjølstad.

Det var kun boten på 250.000 kroner som ble redusert og satt til 30.000 kroner. Det er en farlig dom, mener både Kjølstad og hennes advokat Brynjulf Risnes.

— Rettslig sett er Høyesteretts dom feil fordi de har tatt alt for lett på hvordan dette skal praktiseres i virkelighetens verden. Høyesterett sier at arbeidsgivere må undersøke grundigere. Men slik er ikke virkeligheten for norske arbeidsgivere, sier Risnes til VårtOslo.

Den erfarne advokaten sikter til at Live Glesne Kjølstad sjekket at den ansatte daglig lederen hadde skattekort, norsk bankkort med id og at han var oppført i norske myndigheters arbeidsgiver- og arbeidstakerregister.

— Mistenkeliggjør folk med mørk hud og utenlandskklingende navn

— Da er spørsmålet hvordan arbeidsgivere skal undersøke, og hvilke konsekvenser får det. I mangel av andre holdepunkter må jo arbeidsgiver da orientere seg etter etternavn og eventuelt hudfarge. Det er jo ikke en situasjon vi vil ha i Norge, mener Brynjulf Risnes.

— Det er jo egentlig nesten umulig å vite hvem som er utlending. Denne kontrollen som nå også Høyesterett legger til arbeidsgiver er både alt for tyngende for arbeidsgivere, samt at det lett kan føre til diskriminering i ansettelsesprosesser, sier forsvarsadvokaten.

Poenget med at Høyesteretts dom kan være diskriminerende understrekes også av Live Glesne Kjølstad.

— Med denne dommen blir det stående at arbeidsgiver er pliktet å ringe UDI uansett hva en arbeidstaker legger frem av dokumentasjon fra myndighetene. Og spørsmålet blir hvordan skal man vite hvem som er utlending i dagens Norge?

— I praksis betyr det at de som først blir mistenkeliggjort er de med utenlandskklingende navn og mørkere hudfarge, sier Kjølstad.

VårtOslo har nylig utviklet en app for avisen. iPhone-brukere kan laste ned appen i App Store. Alle andre brukere kan laste den ned i Google Play.

Powered by Labrador CMS