Live og lille Louis Pizza på Adamstuen tapte i Høyesterett. Men boten på 250.000 reduseres kraftig

Louis Pizza har brukt ulovlig utenlandsk arbeidskraft og skal straffes, slår Høyesterett fast i dommen som kom i dag. Men for innehaveren av den lille pizzasjappa på Adamstuen er det ett lyspunkt i dommen.

Boten Borgarting lagmannsrett satte på 250.000 kroner reduseres kraftig. Nå setter Høyesterett boten til 30.000 kroner, og er dermed tilbake til nivået i den opprinnelige boten Louis Pizza og innehaver Live Glesne Kjølstad nektet å vedta.

• Les også: - Forbanna pakkis og dritt. Oppfør deg som nordmann, sa kvinnen (63) på T-banen. Nå er hun dømt for hatefulle ytringer

Aktor ville ha bot på 500.000

— Høyesteretts reduksjon av boten på 250.000 kroner er en seier. Man skal ikke skremmes fra å nekte å vedta en bot og ta saken til tingretten, sier Kjølstad til VårtOslo.

Politiet ila opprinnelig Louis Pizza en bot på 25.000 kroner, som ville økes til 30.000 hvis saken ble pådømt i Oslo tingrett.

I tingretten kom det imidlertid en overraskelse. Der la aktor plutselig ned en påstand om en tjuedobling av politiets bot, og økte det til 500.000 kroner. Retten ga ikke påtalemyndigheten medhold, og i Oslo tingrett vant Louis Pizza og Live Glesne Kjølstad frem på alle punkter.

Men aktor anket saken til Borgarting lagmannsrett, og der ble påstanden om en halv million i bot til den lille pizzasjappa opprettholdt. Her tapte Louis Pizza og Kjølstad. Og aktor fikk medhold i at Louis Pizza skulle idømmes bot. Men ikke i at den skulle settes til 500.000 kroner.

Pizzeriaen på Adamstuen ble likevel dømt til å betale en kvart million for noe som i utgangspunktet ville vært en bot på 25.000 kroner pluss en rettsforhøyelse på 5.000 kroner.

Ville hjelpe Abolfahti og familien

Størrelsen på boten endres i Høyesteretts dom. Nå er den tilbake på nivået i politiets opprinnelige forelegg.

— Reduksjonen til 30.000 kroner er et godt aspekt ved Høyesteretts dom. Dette er klar tale til aktor som førte saken mot oss i både tingretten og lagmannsretten, sier Live Glesne Kjølstad.

Men la oss spole tilbake og oppsummere hva saken egentlig dreier seg om. Live Glesne Kjølstad startet Louis Pizza for å hjelpe flyktningen Sorab Abolfhati og hans familie.

— Sorab Abolfathi ble en god venn av meg og familien min etter at jeg gjennom noen år hadde hjulpet søsteren hans og hennes lille datter, forteller Glesne Kjølstad.

Opprinnelig er hun filmregissør og manusforfatter, uten noen som helt kunnskap om drift av en pizzeria. Men Abolfahti hadde erfaring som pizzakokk og ble ansatt som daglig leder i 2018.

Da hadde han oppholdt seg nesten 20 år i Norge. Hele tiden hadde han vært i arbeid og betalt skatt med gyldig skattekort.

Hadde norsk skattekort og bankkort med id

Da Abolfahti ble ansatt som daglig leder av Louis Pizza viste han frem gyldig skattekort utstedt av norske myndigheter, bankkort med norsk id og attester fra flere tidligere norske arbeidsgivere. I tillegg var Abolfahti oppført i norske myndigheters arbeidstaker- og arbeidsgiverregister.

Det Live Glesne Kjølstad ikke visste var at 46-åringen ikke hadde gyldig arbeids- og oppholdstillatelse.

Den lille pizzasjappa på Adamstuen ble raskt populær i nærområdet. Sorab gjorde ingen forsøk på å skjule seg fra norske myndigheter, og har selv hevdet at han med gyldig skattekort trodde han kunne arbeide mens han ventet på ny behandling av oppholdstillatelsen.

Men sommeren 2019 ble den iranske flyktningen pågrepet av politiet og raskt uttransportert av Norge.

Henla sak mot Live, men ga bot til Louis Pizza

Samtidig ble Live Glesne Kjølstad mistenkt for bruk av ulovlig arbeidskraft. Politiet henla raskt saken mot henne, men bestemte i stedet for å ilegge Louis Pizza en bot på 25.000 for å ha en ansatt utlending uten arbeidstillatelse.

Den boten nektet Live Glesne Kjølstad å vedta. Hun mente Louis Pizza hadde handlet i god tro og at det lille aksjeselskapet ikke kunne straffes all den tid alle papirer var sjekket og i skjønneste orden. Dermed endte saken først i Oslo tingrett.

I tingretten vant Louis Pizza frem på alle punkter og ble frifunnet. Så anket påtalemyndigheten til Borgarting lagmannsrett og fikk medhold i at Louis Pizza hadde benyttet ulovlig arbeidskraft.

Dermed sto man igjen med to motstridende dommer - først frikjennelse i tingretten og så en domfellelse av Louis Pizza i lagmannsretten. Live Glesne Kjølstad og hennes forsvarer Brynjulf Risnes anket til Høyesterett, som besluttet å behandle saken.

Har ikke handlet grovt uaktsomt

I begge de første rettsinstansene slås det fast tydelig at styreleder og innehaver Live Glesne Kjølstad ikke har handlet grovt uaktsomt som arbeidsgiver. Likevel ble Louis Pizza AS idømt en foretaksstraff av lagmannsretten på 250.000 kroner for bruk av ulovlig, utenlandsk arbeidskraft.

I den fellende dommen slår lagmannsretten fast at ansettelsen av Abolfahti var lovstridig, og retten sa seg enig med aktor i at arbeidsgiver Live Glesne Kjølstad skulle ha sjekket hans arbeids- og oppholdtillatelse nøyere med UDI.

Nettopp det aspektet av dommen fra lagmannsretten er også Høyesterett enig i. I Høyesteretts dom slås det fast at Live Glesne Kjølstad skulle sjekket med UDI. Men det understrekes også fra Høyesterett at hun ikke har opptrådt grovt uaktsomt.

— Det var flere forhold som tilsa at Kjølstad hadde grunn til å stole på Abolfathis opplysninger om at han hadde tillatelse til å arbeide i Norge, blant annet at han var registrert i arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, og at han hadde skattekort, skriver Høyesterett i dommen.

— Rettslig sett er Høyesteretts dom feil

Høyesterett understreker likevel at aktsomhetskravet som pålegger arbeidsgiver en undersøkelsesplikt. Og slår fast at brudd på plikten er i strid med loven, selv om Live Kjølstad Glesne som arbeidsgiver ikke har opptrådt grovt uaktsomt.

— Uaktsomheten på bakgrunn av de forholdene som lagmannsrettens flertall trekker frem, kan ikke karakteriseres som grov, heter det i Høyesteretts kjennelse.

Live Glesne Kjølstads advokat, Brynjulf Risnes, sier det er bra Høyesterett reduserer boten til 30.000 kroner. Men han er ikke fornøyd med at landets høyeste rettsinstans mener Louis Pizza og Kjølstad har benyttet ulovlig utenlandsk arbeidskraft.

— Rettslig sett er Høyesterettsdom feil fordi de har tatt alt for lett på hvordan dette skal praktiseres i virkelighetens verden. Høyesterett sier at arbeidsgivere må undersøke grundigere. Men slik er ikke virkeligheten for norske arbeidsgivere, sier Risnes til VårtOslo.

Den erfarne advokaten sikter til at Live Glesne Kjølstad sjekket at Abolfahti hadde skattekort, norsk bankkort med id og at han var oppført i norske myndigheters arbeidsgiver- og arbeidstakerregister.

— Mistenkeliggjør folk med mørk hud og utenlandskklingende navn

— Da er spørsmålet hvordan arbeidsgivere skal undersøke, og hvilke konsekvenser får det. I mangel av andre holdepunkter må jo arbeidsgiver da orientere seg etter etternavn og eventuelt hudfarge. Det er jo ikke en situasjon vi vil ha i Norge, mener Brynjulf Risnes.

— Det er jo egentlig nesten umulig å vite hvem som er utlending. Denne kontrollen som nå også Høyesterett legger til arbeidsgiver er både alt for tyngende for arbeidsgivere, samt at det lett kan føre til diskriminering i ansettelsesprosesser, sier forsvarsadvokaten.

Poenget med at Høyesteretts dom kan være diskriminerende understrekes også av Live Glesne Kjølstad.

— Med denne dommen blir det stående at arbeidsgiver er pliktet å ringe UDI uansett hva en arbeidstaker legger frem av dokumentasjon fra myndighetene. Og spørsmålet blir hvordan skal man vite hvem som er utlending i dagens Norge?

— I praksis betyr det at de som først blir mistenkeliggjort er de med utenlandskklingende navn og mørkere hudfarge, sier Kjølstad.

Gir seg ikke og tar saken videre

— Det Høyesterett her har bestemt kan føre til en diskriminerende praksis, sier advokat Brynjulf Risnes.

— Arbeidsgivere blir så redde for å få bøter og redde for å ansette folk at de begynner å sjekke folk med et navn som ikke høres norsk ut. Jeg er veldig redd for konsekvensene av denne dommen, og jeg mener Høyesterett burde vært mer lydhør for dette argumentet, sier Risnes.

— Denne Høyesteretts-dommen sender vi til likestillings- og diskrimineringsombudet. Som bør vurdere om dette kan føre til en uheldig praksis, og ombudet bør vurdere å be lovgiver om en endring av loven slik at terskelen legges høyere, sier Brynjulf Risnes.

— Ingen har jo ment i noen rettsinstans at Live Glesne Kjølstad har opptrådt grovt uaktsomt. Men den lille uaktsomheten hun har vist skal nå altså straffes, sier advokaten.

— Problemet kan løses med et pennestrøk

Både han og Kjølstad nekter å gi seg. De tar nå kontakt med likestillings- og diskrimineringsombudet. Og vurdere også å kontakte NHO for å gjøre arbeidsgiverorganisasjonen oppmerksom på et lovverk og en lovtolkning Risnes og Kjølstad mener åpner for diskriminering.

— Det er også aktuelt å ta kontakt med Stortingets ombud for sivile saker, Sivilombudet, med tanke på personvernhensyn. Hvem som helst kan jo nå ringe UDI, utgi seg for å være arbeidsgiver og få sensitive opplysninger om andre, sier Kjølstad.

— Staten kan med et pennestrøk få bort dette problemet. Det offentlige kan jo innføre en bedre kontroll med sin egen utstedelse av skattekort. En aktsom arbeidsgiver vil jo aldri ansette en som ikke har gyldig skattekort. Problemet ligger jo i skattekortene, sier Brynjulf Risnes.

— Hele kontrollen flyttes over på arbeidsgiver i en situasjon hvor staten lett kunne kontrollert dette selv, mener advokaten.