DEBATT

Sigrid Z. Heiberg (t.v) og Sirin Hellvin Stav fra fjorårets 1. maitog.
Sigrid Z. Heiberg (t.v) og Sirin Hellvin Stav fra fjorårets 1. maitog.

– Fornybar energi til havs kan bli et grønt industrieventyr. Men det krever handling. God 1. Mai!

I år markerer vi i Oslo MDG 1. mai hver for oss. Det føles rart, fordi denne dagen handler om å stå sammen. Men det er viktig at de grønne stemmene blir hørt, for kampen om framtida står akkurat nå.

Publisert Sist oppdatert

Norge står nå i to kriser på èn gang: Korona-krisa og økonomisk krise. Staten deler ut krisepakker til arbeidstakere og næringsliv, og det er bra. Men problemet er at regjeringa legger opp til å kurere denne krisa ved å forsterke en enda verre krise: natur- og klimakrisa.

Klimakrisa er alle varslede katastrofers mor. Og mens Solberg-regjeringen bare setter vage mål langt frem i tid, er resten av verden på full fart ut av oljealderen.

Norges oljeinntekter har bidratt til å gjøre oss til et av verdens rikeste land. Men skal vi slå ring om dagens oljearbeidere, må vi lPPegge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser.

Den sårbare oljeøkonomien

Oljekrisa illustrerer hvor sårbart det er å stå på ett ben. I stedet for å bruke tida på å krangle om hvor langt inn i det sårbare Nordishavet man vil lete etter mer olje, bør regjeringa nå fokusere for fullt på å begynne på den lange jobben med å bli mindre oljeavhengig.

Med en oljepris på langt under 30 dollar fatet, er mange av de planlagte oljeprosjektene på norsk sokkel ulønnsomme. Og selv om prisen skulle gå opp, vil oljen som nå letes etter uansett aldri kunne pumpes opp og selges, om verden skal forhindre katastrofale klimaendringer.

Det er nå, når de store statlige musklene virkelig brukes, at vi må bruke dem rett. Løsningene på koronakrisen kan også bli løsningene på natur- og klimakrisa. Når selv ordføreren i oljebyen Stavanger etterspør investeringer i grønne industriprosjekter som havvind, karbonfangst og lagring, er tiden mer enn overmoden.

Ikke bare fordi vi må bidra i den globale grønne dugnaden, men fordi vi har et ansvar og en plikt til å sikre trygge arbeidsplasser for folk nå, og for å sikre våre egne barn og barnebarn en trygg framtid i Norge.

Regjeringen må på banen

I Oslo har det rødgrønne byrådet, med De Grønne i spissen, sørget for at Oslo kommune har tatt på seg ledertrøya i arbeidet med den grønne omstillingen av både kommunale arbeidsplasser og næringslivet.

Men kommunene er nå i ferd med å gå tom for penger, og Oslo er hardest ramma av koronakrisa, som episenteret for utbruddet. Vi har ikke de store økonomiske musklene som staten har. Derfor MÅ regjeringa komme på banen for å trygge liv, helse og arbeidsplasser. Og det vil de ikke gjøre uten enormt press fra de andre partiene og folk flest.

Ruter, som driver kollektivtransporten i Oslo-området, taper nå over 300 millioner i måneden. I stedet for å hjelpe oss med å redde kollektivtilbudet vårt og bygge ut morgendagens infrastruktur, bruker regjeringa sine krefter på å forsøke å presse Oslo og Viken til å bygge ny E18 – en unødvendig motorvei som vi hverken trenger eller vil ha.

Overkjører lokaldemokratiet

Det er ikke nå regjeringa bør kaste bort milliarder av kroner på å overkjøre lokaldemokratiet med utdatert, grå politikk. Nå, i 2020, i den økonomiske krisa og ved starten av tiåret som vil avgjøre klimakampen, burde man satse på å komme i gang med Fornebubanen, de planlagte toglinjene og de andre store kollektivprosjekter i Norge.

Det vil fungere som økonomiske motkonjukturtiltak, det vil skape arbeidsplasser, og det vil ruste oss for framtida.

Et grønt industrieventyr

Det er ikke én ting som skal erstatte oljearbeidsplassene, det er mange forskjellige ting. Som i våre naboland. Et eksempel er fornybar energi til havs, som kan bli et grønt industrieventyr for Norge. Flytende vindturbiner og solcellepaneler, tidevanns- og bølgekraft.

Kompetansen fra offshorebransjen og verftsindustrien gir Norge et enormt fortrinn. Ifølge en fersk rapport kan havvind alene dekke hele verdens strømbehov i 2050. Men dersom man ikke handler raskt, vil Norge tape kampen om havvind.

Klima- og miljøproblemene er ikke noe som skal løses på et annet sted, til en annen tid, av noen andre. De må løses av oss, nå. Vi må kreve endring. Vi må se mulighetene for grønn omstilling og gripe dem. For løsningene finnes, rett foran nesa vår.

Vi må ikke ruste oss for en fortid som ikke lenger finnes, vi må skape nye, trygge jobber.

Med ønske om en god, grønn 1. Mai!