Det er mye som må gjøres med Alna, og enda mer som kan gjøres. Vi har en lang ønskeliste, sier leder for Alnaelvas venner, Vidar Berget.Foto: Anders Høilund
Alnaelvas venner frykter elveplaner bare ender i en dokumenthaug: - Vi vil ha turvei fra Grorud til Svartdalsparken
Alnaelvas venner har en lang liste over hva som må gjøres for å lage Alnaelva miljøpark. Lista over hva de ønsker seg er enda lengre.
Alna, eller Alnaelva som den også kalles, er fra kildene ved Vennervann i Lillomarka, til utløpet i fjorden, Oslos lengste elv.
Samtidig er den det mest forurensede av byens vassdrag. Der den snirkler seg nedover i bunnen av Groruddalen har Alna måtte vente når byen har restaurert de andre vassdragene sine.
Landskapet Alna renner gjennom er variert. Fra den 15 meter høye Leirfossen på Grorud, til meandersvingene nedover i Groruddalen, og til fine stryk og kulper gjennom Svartdalsparken.
I byrådserklæringen står det at det skal lages en handlingsplan for realisering av Alnaelva miljøpark.
En av Alnas sidebekker er Tvetenbekken. Hvis det er god god vannføring lager den en flott foss før den krysser under Smalvollveien. Flere av Alnas sidebekker er lagt i rør. Nå skal det arbeides for å få til bekkeåpninger også i GroruddalenFoto: Anders Høilund
Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Oslo kommune vil samarbeide slik at Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) kan arbeide med kunnskapsinnsamling.
NIVA vil lage en mulighetsstudie over hva som kan gjøre Alnavassdraget bedre og mer attraktiv for byens befolkning.
— Det er en del som må gjøres, og det er enda mer som kan gjøres. Vi får håpe at når rapporten er ferdig, så vil det skje noe, sier lederen for Alnaelvas venner, Vidar Berget.
— Vi vil ikke ha enda en rapport som vi kan legge oppå alle de andre rapportene som er blitt laget om Alna, sier Berget.
Turveien fra Bryn stopper omtrent herFoto: Anders Høilund
På oppdrag fra Miljødirektoratet arbeider seniorforsker ved NIVA, Ingrid Nesheim, med Alnaelvprosjektet.
Nesheim har sammen med et NIVA-teamet bestående av Therese Fosholt Moe, Sissel Ranneklev og Ingvild Furuseth som mål å samle inn alt vi vet om Alna. Om hvordan vassdraget er påvirket, og av hva elva er påvirket av.
Rapporten vil gi en oversikt over hva som må til for å få opprettet et blågrønt belte langs Alna. I rapporten inngår også hva vi vet om kulturhistoriske verdier i området.
— Jeg håper også at denne rapporten ikke havner sammen med andre rapporter som ikke blir realisert. Ifølge kommunedelplanen var målet å åpne Alna i hele sin lengde i 2020. Da har vi dårlig tid, sier Nesheim ironisk.
Ingrid Nesheim hos NIVA arbeider med Alnaelvprosjektet. Bildet er fra Alna rett ovenfor LeirfossenFoto: Sindre Langaas/NIVA
Mange vil ha et ord med i laget
Prosjektet har en styringsgruppe bestående av Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Oslo kommune. Disse får bestemme rammen og fokuset for prosjektet.
Det overordnede målet for prosjektet er å bedre vannmiljøkvaliteten, og å lage et blå-grønt belte langs Alna i hele sin lengde.
Prosjektgruppa skal legge fram relevant informasjon om områdene som prosjektet omfatter. Gruppa består av de berørte etater i kommunen.
Alnaelvas venner og Vidar Berget sitter i referansegruppa sammen med blant andre Oslo Elveforum,Bane NOR , miljøorganisasjonen SABIMA og Naturvernforbundet.
Det er mange som skal ha et ord med i laget når byen skal forsøke å rette opp gamle synder mot Alna.
Turveien mellom Bryn og Svartdalsparken er populær. Her renner elva i stryk med og kulperFoto: Anders Høilund
NIVA og Berit Nesheim har også en plan for arbeidet med de tingene som er mer krevende å få gjennomført.
Av tiltak som kan ligge nærmere å få i stand er en bedring av turveinettet, samt bedre søppelhåntering langs vassdraget.
Gjenåpning av sidebekker, og fjerning av vandringshindre for fisk, ligger litt lenger fram i tid. Tid trengs også for å finne og fjerne flere av forurensningskildene langs Alna. Fram i tid ligger det også arbeid med flomdempende tiltak. Rapporten vil bli publisert høsten 2020.
– Det er imidlertid viktig at vi begynner å diskutere disse sakene allerede nå, sier Nesheim.
Etter planen skal rapporten legges fram høsten 2020.
Her stopper turveien fra Grorud brått. Å forlenge turveien, og koble den sammen med turveien fra Bryn bør ikke være vanskelig, mener Vidar Berget.Foto: Anders Høilund
— Det vi først tenker på er å få en turvei langs hele elva fra Grorud til Svartdalsparken. Slik det er nå går turveien rett igjennom godsterminalen på Alna, sier Vidar Berget i Alnaelvas Venner.
— Bring har anlagt en fin turvei fra Alnaparken og sørover. Den ender imidlertid blindt og brått ved vei 3445, sier Berget.
Alnaelva går under E6. Veianlegget teller tolv kjørebaner. Her ligger det utfordringer for i å åpne elva.Foto: Anders Høilund
Berget og Alnaelvas Venner mener at det hverken er dyrt eller vanskelig å fullføre gangveien til den møter den gamle gangveien på nedsiden av Alnaterminalen. Området der er regulert som friområde.
— Et argument imot å lage en sammenhengende turvei, er at ingen går tur langs hele Alna, men det er jo fordi det ikke finnes noen vei, sier Berget.
En tur langs Alna i dag, tar deg innom trailerne på Alnabruterminalen. Et lite egnet sted for fotgjengere.Foto: Anders Høilund
En turvei her vil også være et alternativ til Trondheimsveien for de som bor i Groruddalen eller Gjelleråsen, og som ønsker å bruke sykkel til og fra arbeidet i byen.
Turveien langs Alna er stykket opp flere steder, men det er midtveis mellom Grorud og Svartdalen at de to store hindringene, Godsterminalen og kryssingen av E6 ligger.
Mellom Smalvollveien og jernbanelinja ligger en av byens mest bortgjemte grønne oaser.Foto: Anders Høilund
I 2010 ble Godsterminalen på Alnabru vedtatt utvidet. Den utvidelsen vi legge ytterligere noen meter av Alnaelva i rør.
Det er imidlertid ikke alt som har gått imot Alna de seneste årene. Den lenge planlagte motorveitunnelen fra Manglerud var tenkt å munne ut i friområdet ved Smalvollveien.
Rikt dyreliv mellom industritomter og veier
Nettopp der hvor Vidar Berget en dag i mai for noen år siden fikk en åpenbaring over hvor grønt og frodig og vakkert landskapet langs Alna er.
De seneste planene går imidlertid ut på at Manglerudtunnelen forlenges noen kilometer, og utløpet blir omtrent der Smalvollveien møter Breivollveien hvor gamle Nora fabrikker og Smart Club lå for noen år siden.
Området mellom jernbanen og Smalvollveien har blitt liggende som en glemt oase midt i mellom industritomter og veier. Her lever både grevling, bever, rev og rådyr. Her vaker ørreten, og kanskje ligger gjedda i bakhold bak ei rot eller en stor stein i elva.
— Vi ønsker boligplanene på de gamle industri- og containertomtene velkommen. Det vil gi mer folk langs elva, men ved nye boligfelt blir det tatt mer hensyn til miljøet enn det ble da industrien etablerte seg her, sier Berget.