16. januar 2017 ble det innført midlertidig forbud mot å kjøre dieselbil i Oslo på grunn av akutt luftforurensing. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Tre gode grunner til å glede seg over de nye bomringene

— Bomringene bidrar til bedre luftkvalitet, betaler for en historisk kollektivsatsing og omfordeler fra privatbilister til kollektivreisende.

Stian Antonsen
Stian Amadeus Antonsen er 1. kandidat for SV til bydelsutvalget i Gamle Oslo.
Sunniva Holmås Eidsvoll
Sunniva Holmås Eidsvoll er leder av Oslo SV.

Det er bare å puste dypt inn, Oslo-lufta har blitt mye renere de siste årene. I 2015 ble Norge dømt av EFTA-domstolen for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv.

Barn med astma og alvorlige luftveisinfeksjoner har blitt bedt om å holde seg inne om vinteren. Innføring av miljødifferensierte bompenger, i kombinasjon med en storstilt satsing på kollektivt, sykkel og landstrømanlegg for ferger har gitt resultater.

Hver femte 10-åring har astma

Flere luftmålinger viser at lufta har blitt renere, kollektivandelen øker, biltrafikken har blitt redusert, samtidig som elbilandelen har økt. Lufta i Oslo er likevel ikke ren, selv om den ikke nådde ulovlige grenseverdier i fjor. Veitrafikken i Oslo er den største kilden til luftforurensing, og dieselbiler spesielt slipper ut mye nitrogendioksid.

Luftforurensning går utover Oslos befolkning, den gir luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og redusert livskvalitet. 20 prosent av barn i Oslo er rammet av astma ved 10-årsalderen, som betyr at vi ligger på Europa-toppen når det gjelder astmaforekomster.

Derfor er de nye bomsnittene så viktige, de vil bidra til å ytterligere redusere trafikken, og dermed også luftforurensningen i Oslo.

Storstilt satsing på kollektivtilbud

Hele 98 prosent av inntektene fra bompengene i Oslo går til å styrke kollektivtilbudet og bedre forholdene for sykkel og gange. Byen vår vokser, og det økte transportbehovet kan ikke løses ved mer forurensende biltrafikk.

Bomstasjon Bygdoylokket E18
Natt til lørdag 1. juni ble det innført flere bomstasjoner og endret takstsystem for bilister i Oslo. Her er en av bomstasjonene sett fra Bygdøylokket mot Skøyen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Oslo er forventet å vokse med nærmere 200.000 personer fram mot 2040. Derfor må vi legge til rette for at veksten skjer ved at flere tar kollektivtransport, sykler eller går.

Vi skal bruke mye penger de neste årene på ny sentrumstunnel, på å bygge fornebubanen, på utbygging av trikkenettet, ferdigstille Follotunnelen for de som reiser med tog og mye, mye mer. Litt over en milliard kroner vil gå til forskjellige vedlikeholdsprosjekter på T-banen, i tillegg til et nytt signalanlegg for banen.

Dette vil gi bedre punktlighet, og det vil være færre strekninger med redusert hastighet. Som reisende får vi altså et bedre og mer pålitelig tilbud.

Flere betaler for miljøbelastning

I debatten om bompenger ser vi at mange argumenterer med at det rammer fattige barnefamilier. Flere undersøkelser viser imidlertid at det hovedsaklig er menn i øvre middelklasse som kjører mest gjennom bomringene.

De som har de laveste inntektene eier som regel ikke bil, og utbygging av kollektivtilbudet bidrar til en enklere hverdag og mer mobilitet, også for de som ikke disponerer egen bil.

Tidligere var det sånn at omtrent 50 prosent av de som kjørte inn og ut av Oslo betalte bompenger for det. Når de nye bomringene nå er på plass, vil rundt 75 prosent betale for den miljøbelastningen de står for.

Det er mer rettferdig at utgiftene blir fordelt på flere. Da blir det mer penger til kollektivtransport uten at prisen for en gjennomsnittlig bompassering bøker.  Det er de med lavest inntekt som rammes hardest av luftforurensning.

Bompenger sosialt utjevnende

Det er ikke rettferdig at de som har lavest inntekt, og som har minst muligheter til å flytte på seg skal måtte bære de største helseutfordringene knyttet til luftforurensing. Spesielt nederst i Groruddalen har problemene vært store knyttet til forurenset luft.

Redusert biltrafikk, i kombinasjon med at vi vasker veiene oftere, har bedret problemet betraktelig. Likevel er det langt igjen til vi har ren luft, og barn, eldre og syke mennesker kjenner dette mest på kroppen. Det kan vanskelig tenkes noe mer usosialt enn å sette bilisters ønske om å kjøre billig inn og ut av Oslo foran hensynet til de som utsettes for en betydelig helserisiko på grunn av trafikken.

Derfor ønsker vi de nye bomringene velkommen, fordi de bidrar til en mer miljøvennlig by, en storstilt satsning på kollektivtransport og fordi de er sosialt utjevnende.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer