DEBATT

– Jeg blir sint når jeg hører om kolleger som får beskjed av sjefen om å tåle et klaps på rumpa av en gjest, sier Henrik Manfredo, som jobber på Cacadou.
– Jeg blir sint når jeg hører om kolleger som får beskjed av sjefen om å tåle et klaps på rumpa av en gjest, sier Henrik Manfredo, som jobber på Cacadou.

– De som tafser må skjerpe seg veldig mye, slutte med det og ta steget ut av 50-tallet

Jeg har fått høre historier der bartendere har blitt utsatt for seksuell trakassering fra gjester og fått beskjed om å «suck it up». Ikke reager, bare godta det. Hvilket er en forbanna feig holdning fra ledelsen.

Publisert

Nylig publiserte VårtOslo et debattinnlegg der jeg ber kvinner om å si fra når de blir utsatt for tafsing og seksuell trakassering på byen. Det kom en del reaksjoner på dette innlegget på Facebook som jeg skal adressere i slutten av dette innlegget.

Kampen mot seksuell trakassering i utelivet blir ikke vunnet før alle vi som jobber i bransjen tar dette på alvor. Og mange gjør det. Dessverre er det en del som ikke gjør det. Og dessverre er det litt for mange ledere som ikke tenker at dette er noe problem.

«Suck it up»

Som barsjef og bartender på en pub som har skjenking til kl 03.00 hver dag møter jeg på en del andre bransjefolk. Jeg har fått høre historier der bartendere har blitt utsatt for seksuell trakassering fra gjester og fått beskjed om å «suck it up». Ikke reager, bare godta det. Hvilket er en forbanna feig holdning fra ledelsen og et tegn på at de er redde for å miste omsetning dersom du kaster ut en gjest.

Når gjesten opplever at det er greit å seksuelt trakassere servitøren eller bartenderen, så vil hen også tro at det er greit å seksuelt trakassere andre. De fleste ledere jeg kjenner har heldigvis en annen holdning, men det finnes litt for mange ledere der ute som tenker sånn. Dere er det største problemet!

Det er nulltoleranse

Ja, i jobben vår må man regne med å bli utsatt for både trusler, verbal- og fysisk seksuell trakassering. Det er noe jeg forteller hver gang jeg ansetter en ny bartender. Men de får også beskjed om at det er nulltoleranse. Det er rett ut når dette skjer.

De får også beskjed om å følge med på om de ser interaksjoner der det ser ut som at noen er i en ukomfortabel situasjon, og diskré ta kontakt med den som ser ukomfortabel ut.

For tanken er: Tar ledelsen dette alvorlig på alle plan, så tas det også alvorlig av bartendere og servitører når det skjer med gjestene våre. Det er holdningen som burde vært rådende i hele bransjen.

Har folk levd under en stein

Vi i bransjen har ansvaret for våre gjesters sikkerhet og trivsel, enten vi er bartendere, servitører eller vektere, og dette må vi ta på alvor. Derfor blir jeg forbanna når jeg hører historier om bartendere som legger skylda på en kvinnes klær når hun blir utsatt for seksuell trakassering.

Jeg blir sint når jeg hører om kolleger i bransjen som har fått beskjed av sjefen sin om at de ikke kan tape omsetning når servitøren får et klaps på rumpa av en gjest og hun har lyst til å kaste dem ut. Og jeg blir frustrert når jeg møter holdninger som unnskylder uinvitert tafsing som «flørting» i 2022. Har folk levd under en stein de siste årene?

Det er vårt ansvar

Det er på tide at bransjen som helhet tar dette problemet på alvor, noe som også var intensjonen som lå mellom linjene i det forrige debattinnlegget mitt.

Jenter må bli flinkere til å si fra, da vil problemet bli synligere og de delene av utelivsbransjen som ikke tar dette på alvor, vil bli tvunget til å reagere når de mister omsetning fordi folk går fra stedet fordi stedets ansatte og innleide vektere ikke har tatt tilbakemeldingene seriøst.

Et utested som tar seksuell trakassering på alvor, skal også huske på at folk (spesielt menn) som har blitt kastet ut på grunn av dette kan finne på å vente utenfor. Det er vårt ansvar å sørge for at den som har blitt utsatt for seksuell trakassering kommer seg trygt videre. Få tak i en taxi og eskorter den utsatte inn i bilen. Om du synes at dette er for mye, så er dette kanskje ikke bransjen for deg.

Ble ikke truet eller redd

I debatten som kom på Facebook etter det forrige innlegget mitt kom selvfølgelig whataboutismen som dukker opp i enhver debatt i dag: «Hva med menn som blir trakassert?».

Joda – dette skjer også, men ikke i like stor grad. Ikke i nærheten en gang. Dessuten er det en helt klar fysisk maktforskjell her: En kvinne på 55 kilo som seksuelt trakasserer en mann på 90 kilo vil aldri oppleves som like truende som det blir den andre veien.

De mennene jeg kjenner som har opplevd seksuell trakassering har aldri følt seg truet eller redd, det har kvinnene. Det betyr selvsagt ikke at vi skal godta seksuell trakassering den veien heller.

Ta steget ut av 50-tallet

Det som er litt fortvilende med hele dette temaet er at dette ikke er noe nytt. Kvinner har snakket om seksuell trakassering i debatter lenge. Hvorfor eksisterer det fremdeles i den graden det gjør i dag?

Er det ikke på tide at vi alle tar dette på alvor? Jeg ser dette fra mitt yrkes ståsted og opplever at problemet er større enn hva det burde ha vært i 2022.

Vi i bransjen må skjerpe oss og ta dette på alvor, og det starter hos ledelsen. Vi kan alle gjøre dette bedre enn i dag.

Kvinner må skjerpe seg og si fra når dette skjer, så vi som jobber ute får det med oss.

Og de som tafser må skjerpe seg veldig mye, slutte med det, og ta steget ut av 50-tallet.

Powered by Labrador CMS