DEBATT

Til tider så virker det som om alt for mange syklister har glemt at også de har et ansvar, der de turer frem på vår høyre side uten tanke på verken veitrafikklov eller på at vi virkelig kan skade dem, sier storbilsjåfør Jørgen Halling
Til tider så virker det som om alt for mange syklister har glemt at også de har et ansvar, der de turer frem på vår høyre side uten tanke på verken veitrafikklov eller på at vi virkelig kan skade dem, sier storbilsjåfør Jørgen Halling

– Dette er ikke en trussel, men en bønn. Ta hensyn til oss så vi ikke skader deg i oslotrafikken

Vi storbilsjåfører i Oslo har hjertet i halsen på jobb. Vi ønsker ikke å skade deg og vi trenger din hjelp. Men fem meter foran oss og åtte meter på vår høyre side. Det er våre blindsoner når vi kjører rundt i Oslos gater. Det er området vi ikke ser deg i.

Publisert

Jeg er en av disse som kjører stor bil i Oslos gater, og jeg er redd. Redd for å skade deg. For uansett hvor forsiktig jeg er så kan jeg ikke beskytte deg om jeg ikke ser deg komme.

Og du vet det kanskje ikke, men min store bil har blindsoner, og derfor er det ikke sikkert at jeg ser deg, selv om du står rett ved siden av meg. Kanskje er det til og med der at det er aller vanskeligst for meg å se deg. Når du står rett ved siden av meg.

En god regel her er at om du ser sjåføren, så har sjåføren også mulighet til å se deg. Og om du skal krysse veien rett foran oss: lær barna dine å vinke til oss og husk at du selv skal se oss i øynene før du går. Om vi vinker eller kikker tilbake så har vi sett deg. Da er du trygg.

Kamikazesyklister i kondomdrakt

Særlig bekymret er jeg for deg som sykler fort på min høyre side. Det er der de største av mine blindsoner er. Kamikazesyklist i kondomdrakt kaller vi deg, og ler litt. Men egentlig er vi livredde deg. Vi vil ikke skade deg. For din skyld og for vår egen skyld også.

Om noe skulle skje med deg er det vi som må leve med konsekvensene. Både emosjonelt og i alle andre aspekter av livet. Om vi mister førerkortet i en kortere eller lengre periode, så blir vi også pålagt yrkesforbud. Ditt uoppmerksomme øyeblikk kan gi oss yrkesforbud og økonomisk ruin.

Kommunen har bedt oss om å dele plassen. Å dele betyr at du tar hensyn til meg og at jeg tar hensyn til deg. Til tider så virker det som om alt for mange syklister har glemt dette der de turer frem på vår høyre side uten tanke på verken veitrafikklov eller på at vi virkelig kan skade dem.

Uoppmerksomhet kan ha enorme konsekvenser

Om du går med nesen i mobilen uten å følge med på hvor du går og på trafikkbildet rundt deg, om du har tankene på hva du skal ha til middag og glemmer å se hvem du har rundt deg der du sykler litt for fort i et kryss.

Om du har gitt tenåringen din abonnement på elsparkesykkel og han, selv om du sa at han skulle være ansvarlig, har et tenåringsøyeblikk og glemmer... trafikkbildet... så kan jeg ende opp som drapsmann og miste alt.

Et lite uoppmerksomt øyeblikk fra deg eller fra meg kan endre alt. For oss begge. Om du er syklist og du legger deg på min høyre side, så må du vite at det mulig at jeg ikke ser deg.

Dette bildet viser mitt synsfelt en dag hvor jeg kjørte med hjertet i halsen. Hva om et barn kom løpende ut mellom søppelet?
Dette bildet viser mitt synsfelt en dag hvor jeg kjørte med hjertet i halsen. Hva om et barn kom løpende ut mellom søppelet?

Vær ekstra varsom på min høyre side

Dessverre er det på høyre side av veibanen Oslo har valgt å bygge de nye røde sykkelveiene sine. På kanten, slik at du sykler der mine blindsoner er størst. Jeg tror at det hadde vært tryggere både for deg og meg om sykkelveiene hadde vært bygd i midten av veibanen.

Der hadde jeg sett deg. For selv om jeg installerer all verdens kameraer, så kan jeg kun se i ett av dem om gangen. Uansett hvor oppmerksom jeg er, så kan jeg skade deg. Derfor jobber jeg hver eneste dag med hjertet i halsen.

Er nattarbeid et tryggere alternativ?

Jeg vil ikke skade deg. Helst vil jeg jobbe om natten når du sjeldnere er i gatene. Jeg mener det ville vært tryggere for oss begge om jeg fikk levere varer og tømme søppel mens du sover. De gjør det i andre store byer i verden. I London for eksempel.

De tar hensyn til at vi slåss om den samme plassen. Eller slåss og slåss. Det er ikke en fair kamp. Jeg er beskyttet av mange tonn stål, og du et sårbart, ubeskytta menneske. Det gjør meg redd. Jeg vil ikke skade deg! Men jeg får ikke jobbe når du sover.

Nattarbeid koster mer, og dessuten så vil du klage da også på gatebråk, når du vil sove. Men jeg vil ikke skade deg! For meg ville nattarbeid kjentes tryggere.

Med hjertet i halsen på jobb

"Jeg har hjertet i halsen hver dag jeg kjører i Oslo", sier en av mine kollegaer når jeg spør om hans tanker og erfaringer." Jeg også" sa en til, og en til og en til. Vi er mange som deler min bekymring. Vi er mange som er redde for å skade deg.

Vi ønsker oss sikkerhetsutstyr. Kameraer og alarmer. Mange av oss har fått det allerede. Det hjelper, men det er ikke nok. Det vi egentlig trenger er at du kjenner oss og tar hensyn til oss. Lær deg fem meter foran og åtte meter på høyre side.

Vi trenger at du, den vanlige mannen og kvinna i gata ser en stor bil og vet hva vi ser og ikke ser. At du kjenner våre blindsoner. At du holder avstand. At du venter til du vet at vi har sett deg. Det siste vi vil er å skade deg. Kan du hjelpe oss å nå det målet? Lær deg fem meter foran og åtte meter på høyre side. Vi ønsker ikke å skade deg!

Disse tankene er aktualisert av den tragiske dødsulykken sist uke. Jeg vil likevel påpeke at dette ikke er et innlegg som mener å vite noe om hendelsesforløpet i den ulykken. Det gjør jeg ikke. Mine tanker og dypeste medfølelse går til alle de involverte i ulykken.

Powered by Labrador CMS