Kronprinsen ble med forskere på tokt i indre Oslofjord. De fortalte ham at byen trenger flere parker

Kronprinse Haakon leste et innlegg i Dagens Næringliv med tittelen "Oslofjorden er langt fra død".

Det gjorde ham nysgjerrig og han ba de to marinbiologi-professorene Stein Kaartvedt og Ketil Hylland om å få bli med på tokt, skriver Titan.uio.no.

• Les også: Har egentlig landstrøm. Likevel reagerer Skillebekk-naboer på røyk fra Color Line ved Hjortneskaia

— Forskjell på friskmelding og å si fjorden ikke er død

— Her ser vi krillbestanden på cirka 100 meters dyp. Det er stor tetthet og jeg har ikke sett noen endring i krillbestanden i de 30 årene jeg har fulgt dette, sier Kaartvedt til Kronprinsen.

Haakon hadde lest at de to professorene mener torsken kan være på vei tilbake til den indre delen av fjorden.

Ved Steilene fikk han se hvordan livet i indre Oslofjord er da forskerne hentet opp fangst.

— Det er viktig å huske på at det er stor forskjell på å friskmelde fjorden og å si at den ikke er død, mener Ketil Hylland.

VårtOslo har gjennom flere artikler de siste årene beskrevet tilstanden i indre Oslofjord. I fjor høst fortalte vi om at Havforskningsinstituttet hadde funnet over 300 spøkelsesteiner og andre forlatte fiskeredskaper i fjorden.

• Les også: Båtfolket skriker etter flere båtplasser. — Men tåler indre Oslofjord det?

Kronprinsen fikk gode nyheter

VårtOslo skrev også om at forskere på Ås mener forurensning av Oslofjorden har tatt livet av vitaminproduserende bakterier.

Nå vil de vite mer om giftdeponiet ved Malmøkalven, og se på hvilken betydning det omstridte deponiet har hatt for forurensningen av fjorden. Og enkelte forskere mener matmangel tar livet av torskeyngel i indre Oslofjord.

Kronprinsen fikk imidlertid høre gode nyheter under toktet med Ketil Hylland og Stein Kartvedt.

Siden 2011 har de overvåket fiskelivet i Indre Oslofjord på oppdrag for Fagrådet for Indre Oslofjord. Fire ganger i året trekkes en trål på 100 meters dyp ved øygruppen Steilene.

De to professorene og Kronprinsen fikk se en stor stim sei på ekkoloddet ved Steilene. Men ville ikke bruke trålen for mye fordi det belaster fiskepopulasjonen for mye.

• Les også: Strammer grepet om Ruter og TT-kjøring: – Punktlighet og sikkerhet for brukerne må på plass

Usikre på om torsken har vandret inn fjorden

— Målet med å tråle på denne måten er å få en grov oversikt over hvilke arter vi har i fjorden og kunne følge utviklingen. I tillegg brukes deler av fangsten til andre forskningsprosjekter, forklarer Hylland til Titan.uio.no.

De ser en markert nedgang av flere arter bunnlevende fisk, men samtidig en stor økning av hvitting. I tillegg er torsken tilbake igjen. For seks-sju år siden var trålene tomme for torsk, på dagens trekk telles det 20.

Pluss

Folk i bydel Gamle Oslo går og sykler mest i hovedstaden, viser ny undersøkelse

— 20 torsk, 34 øyepål, 20 sypike, fem sølvtorsk og 17 gapeflyndre, sier hans kongelige høyet mens han noterer ned dagens fangst.

Forskerne ombord er usikre på om torsken er oppfostret i fjorden eller har vandret inn. Men en ting kan de konkludere med.

— Dette er vi usikre på. Men vi ser at vi får mer torsk nå enn for noen år tilbake. Vi registrerer en positiv trend, sier professorene.

— Trenger flere parker og grøntområder i byen

Kronprinsen vil vite hva som er gjort for å øke fisekbestanden i indre Oslofjord.

— Det at fiske er blitt forbudt i Indre Oslofjord er veldig viktig for torsken, understreker Hylland.

I tillegg peker Kaartvedt og Hylland på at rensing av avløpsvann har blitt bedre. Avrenning fra nitrogen og kunstgjødsel, samt problemer knyttet til kloakkrensing, er redusert.

— Det vi derimot ser er at vi kunne trengt flere grøntområder og parker i bybildet. De ville kunne fungert som naturlige svamper, sier professoren.

— Med økt nedbør ser vi rett og slett at avløpsrørene ikke har kapasitet til å ta unna alt og vi kan få direkte avrenning i fjorden, sier Ketil Hylland.