Professor i mikrobiologi ved NMBU, Knut Rudi, mener at vitaminmangel kan ha tatt knekken på torskebestanden i Oslofjorden. Fenomenet er kjent fra andre steder i verden
Professor i mikrobiologi ved NMBU, Knut Rudi, mener at vitaminmangel kan ha tatt knekken på torskebestanden i Oslofjorden. Fenomenet er kjent fra andre steder i verden

Gransker giftdeponiet ved Malmøykalven: Vitaminmangel kan ha tatt knekken på torsk og annen fisk i Oslofjorden

Forskere på Ås mener forurensning av Oslofjorden har tatt livet av vitaminproduserende bakterier. Nå vil de vite mer om giftdeponiet ved Malmøkalven, og se på hvilken betydning det omstridte deponiet har hatt for forurensningen av fjorden.

Publisert

Knut Rudi, professor i mikrobiologi ved NMBU, har sammen med professor Thrond Haugen framsatt en hypotese om at vitaminmangel kan være årsaken til at torsken forsvinner fra Oslofjorden.

— Mesteparten av livet i havet er verken alger eller fisk, det er bakterier, forteller professor i mikrobiolog Knut Rudi ved NMBU på Ås.

Hvorfor vokser ikke torsken opp?

Hans hypotese går ut på at de opprinnelige langsomtvoksende bakteriene har blitt utkonkurrert av andre bakterier på grunn av for mye næring.

De langsomt voksende bakteriene produserer B-vitaminer som fisk og andre dyr trenger.

Rudi skal sammen med professor Thrond Haugen ved fakultetet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU undersøke om Oslofjorden rett og slett lider av vitaminmangel.

Dette innebefatter studier av hvorfor torskeyngel ikke klarer å vokse opp i fjorden, og hvorfor voksen torsk oftest er skranten og tynn.

Oslofjorden er rekreasjonsområde for hundretusenvis av mennesker. Her er makrellfiskere på Fornebulandet.
Oslofjorden er rekreasjonsområde for hundretusenvis av mennesker. Her er makrellfiskere på Fornebulandet.

— Dette vil vi undersøke nærmere, foreløpige peker indisiene på at dette kan være en årsak. Skulle indisiene etter hvert peke i en annen retning, må vi som forsker være ydmyke nok til å si at hypotesen ikke stemte. Foreløpig ser dette sporet ut til å være verd å følge, sier Rudi.

Ingen konsekvensanalyse for bakterielivet

Nå har forskerne henvendt seg til Oslo Havn for å kunne undersøke om giftdeponiet ved Malmøykalven kan ha påvirket bakteriefloraen i Indre Oslofjord.

Da det omstridte deponiet ble opprettet var det ingen oppmerksomhet på hva som kunne skje med mikroorganismene i fjorden.

Indre Oslofjord en blank vårdag er vakker. Under overflaten er ingenting som før, og et økosystem i ubalanse.
Indre Oslofjord en blank vårdag er vakker. Under overflaten er ingenting som før, og et økosystem i ubalanse.

At det ikke ble gjort noen konsekvensanalyse for hva giftdumpingenved Malmøykalven ville ha å si for bakterielivet i fjorden, er forskerne i dag kritiske til.

Oksygenfrie forhold kan føre til mobilisering av giftig ammonium og hydrogensulfid ut i vannmassene, samt hindre vekst av vitaminproduserende bakterier.

Lange og kompliserte næringskjeder

— Det er ingen helhetlig plan om det ikke er tatt hensyn til bakteriene. Det er for eksempel bare bakterier som kan lage B12-vitamin, forteller Rudi.

— I sjøen er det lange næringskjeder. Det gjør økosystemene sårbare. De begynner nede på bakteriestadiet, og ender opp via mange ledd hos en rovfisk som torsk. Det gjør at økosystemet i sjøen er mye mer komplisert enn på land. I skogen er næringskjeden mye kortere. Du har gress som blir spist av et rådyr, som igjen kan bli spist av for eksempel en ulv, sier Rudi, og ler litt av sitt litt brutale eksempel.

Rudi nevner problemer som har oppstått under fiskeoppdrett i sjøen. Flyndrer som fikk pelletsfôr fikk anemi på grunn av B12 mangel, men da de ble foret med fiskens naturlige byttedyr, børstemark, i tillegg ble flyndrene friske igjen.

Menneskeskapte problemer

Torsken i Oslofjorden er ofte mager, bleik og med parasitter i skinnet.
Torsken i Oslofjorden er ofte mager, bleik og med parasitter i skinnet.

— Oslofjordens problemer er menneskeskapt. Det bør det ikke være noen tvil om. Den store oppblomstringen av trådalger vi har sett i fjorden, og problemene med overgjødsling gir også en forandring i bakteriefloraen i fjorden. Målet må være å restaurere fjorden, og finner vi årsaken, kan vi klare å få økosystemet på forte igjen, sier prosessor Rudi.

Bakgrunnen for giftdeponiet ved Malmøykalven var at Statens veivesen i 2005 skulle bygge Operatunellen for å få biltrafikken mellom øst og vest i byen under jorda, og stedvis under vann.

Da måtte mudder fjernes fra havneområdet. Oslo Havn hadde i flere år sett på muligheter til å mudre opp for å få dypere havn. Ønsket om å få større cruiseskip helt inn til byen var sterkt, og Oslo Havn tok på seg jobben med å gjennomføre flyttingen av det bunnslammet. Bunnslammet inneholdt tonnevis av miljøgifter.

Hevdet Oslofjorden ville bli ren igjen

Miljøaktivist Kurt Oddekalv og forretningsmann Petter Stordalen var daglig å se i media, som motstandere av prosjektet. Styreleder i Oslo Havn, Bernt Stilluf Karlsen og Miljødirektoratet sto på den andre siden, og det ble ikke spart på meldingene i media i 2007.

Prosjektet fikk navnet Ren Oslofjord, og fra øverste hold i Miljødirektoratet ble det sagt at på sikt ville fjorden bli så ren at folk igjen kunne trygt spise torskelever fra indre Oslofjord.

Knut Chr. Hallan har for mange bitt selve symbolet for motstanden mot giftdeponiet ved Malmæykalven. 74-åringen gir seg aldri, og mener det ble gjort mye feil år tillatelsen ble gitt.
Knut Chr. Hallan har for mange bitt selve symbolet for motstanden mot giftdeponiet ved Malmæykalven. 74-åringen gir seg aldri, og mener det ble gjort mye feil år tillatelsen ble gitt.

Teknologien sviktet

— Teknologien som skulle brukes viste seg å ikke fungere, og sikkerhetsforanstaltninger som skulle vært på plass, ble droppet. Det hele endte med at mesteparten av de 400 000 kubikkmeterne med forgiftet bunnslam ble spredt utover fjorden, sier deponimotstander Knut Chr Hallan i Neptun Network.

Hallen viser til at blant annet ble 2,1 tonn kvikksølv gravd opp fra havneområdet. Fra den tid har kvikksølvinnholdet i bunnfisk i indre Oslofjord i stedet steget, og kostholdsråd går nå ut på å ikke spise torskefilet fra fjorden.

Hallan peker også på at det ble gitt tillatelse til å flytte 40 gram polyklorerte bifenyler (PCB), mens det i operasjonen ble dumpet rundt et halvt tonn ved Malmøykalven. PCB brytes meget langsomt ned, og blir regnet som en av verdens farligste miljøgifter.

Powered by Labrador CMS