Raser fortsatt mot miljøprosjektet Ren Oslofjord: - Skandale med giftslamdumping og sprenging av grunner

— Oslofjorden er dau, stein dau, sier mangeårig miljøaktivist i Neptune Network, Knut Chr. Hallan fra sitt hjem i Son.

Hallan mener det er vi mennesker som har skylden for at livet i fjorden er i ferd med å smuldre bort. Godt hjulpet av byråkrater og politikere som har satt såkalte samfunnsøkonomiske interesser foran miljøet.

• Les også: Miljøgifter i fisk og skalldyr minker langs kysten, men indre Oslofjord øker mengden kvikksølv i torsken

"Ren Oslofjord" flyttet forurenset masse

Spesielt er Hallan fortsatt opprørt over det som i sin tid fikk navnet «Ren Oslofjord», et prosjekt som gikk ut på å flytte forurenset masse fra Oslo Havn, og ut til dypere vann ved Malmøykalven.

Prosjektet, som startet i 2006, ble kritisert av miljøbevegelsen allerede før det var kommet i gang. Prosjektet ble vurdert som samfunnsnyttig fordi det ville gi Oslo Havn muligheter til å ta i mot større skip, blant annet cruiseskip.

Partene sto steilt mot hverandre, og striden var mer enn storm i et vannglass. Prosjekt Ren Oslofjord ble en av de store miljøkampene på tidlig 2000-tall.

Hallan får vann på mølla når han forteller om prosjektet, og han mister ikke gløden når han forteller.

— Tilsvarer fire ganger Oslo Plaza

— 450.000 kubikkmeter med forurenset masse blandet med 70 prosent vann ble ført ut i fjorden til Malmøykalven, og pumpet ned med stort trykk. Ifølge konsesjonen skulle dette skje kun ved hjelp av tyngdekraft, ikke trykkpumpe, sier Hallan, trekker pusten, og fortsetter.

— Volumet tilsvarer fire bygg på størrelse med hotell Oslo Plaza. De forurensede massene ble pumpet ned over et areal tilsvarende 17 til 18 fotballbaner, sier han.

— Det er mellom 64 og 67 meter dypt på stedet. Etter at massene var dumpet, skulle det hele dekkes med 170.000 kubikkmeter med sand. Når vi måler dybden på stedet i dag, er det vanskelig å registrere de slammassene. Hvor har det da blitt av mudderet?

— Det har blitt tatt av strømmen og spredt rundt i fjorden, sier Hallan, og svarer samtidig på sitt eget spørsmål. 90.000 kubikkmeter havnet aldri i deponiet, og det er partene enige om, men 330.000 kubikk påståes av myndighetene å ligge i deponiet, sier Hallan.

— Ikke spis torsk og annen bunnfisk

Hallan mener at dette prosjektet har bidratt til at det nå ikke er tilrådt å spise bunnfisk som torsk fra Indre Oslofjord. Den inneholder for mye kvikksølv, blant annet.

— Det ble gitt tillatelse til å dumpe i alt 40 gram Polyklorerte bifenyler (PCB), mens det faktisk ble dumpet 500 kg der ute, sier Hallan.

I tillegg ble 2.100 kg kvikksølv og 1.260 kg kadmium spredd i fjorden, sier Hallan

Ifølge Miljødirektoratets hjemmesider er PCB en miljøgift som ikke lenger er tillatt å bruke. Den finnes fortsatt, spesielt i havnebasseng, og den sprer seg lett via havstrømmer, skriver direktoratet.

I desember 2019 la Regjeringen frem «Helhetlig plan for Oslofjorden»

— Nå snakker regjeringen om å ta vare på Oslofjorden, og de peker på avrenninger fra landbruket, og skylder på overfiske fordi torsken er borte, sier Knut Chr. Hallan.

— Tier i hjel skandalen

— Dumpingen av miljøgifter ved Malmøykalven, og sprengningen av grunner i fjorden er ikke nevnt med ett ord i Klima- og miljødepartementets nye rapport om tilstanden i fjorden. Konsekvensene etter denne skandalen blir tiet i hjel, sier Hallan.

Kystverket brøt forurensningsloven da de sprengte skjær og grunner i Oslofjorden vinteren 2016. Det skrev Miljødirektoratet i en uttalelse til politiet, og slo også fast at Kystverket sannsynligvis brøt loven med viten og vilje den vinteren.

Sprengningsarbeidet foregikk i torskens gytetid, og på noen av torskens viktigste gyteområder i fjorden. Fjerningen av grunnene fjernet også mye av spiskammerset til fisken i Indre Oslofjord.

— Grunnene som lå nærmest Oslo var dekket med sterkt forurenset bunnmateriale. Når dynamittladingene gikk av, ble dette slynget uti vannmassene og spredt utover i fjorden, sier Hallan.

Kystverket fikk bot

— Neptune Network anmeldte Kystverket for å bryte konsesjonene for arbeidet. Kystverket fikk en bot på 300.000 kroner, og Miljødirektoratet prøvde å hindre anmeldelsen. I dag er fjorden nedslammet, full av miljøgifter og tom for torsk og blåskjell. Vi har ødelagt økosystemet i fjorden.

— Og så vil Erna og Rotevatn ødelegge de neste fjordene: Førdefjorden og Repparfjorden, sier Knut Chr Hallan i dag.

Anmeldelsen gikk blant annet ut på at det var blitt brukt alt for store sprengladninger, og at det var gjort sprengninger i nattemørket og helt uten kontroll av miljøgiftspredningen.

— Meget sterkt forurenset bunn

— Det ble brukt ladninger på opptil 400 kg ved noen av disse sprengningene. Konsesjonen satte en grense ved 63 kg, sier Hallan.

Norconsult gjorde en konsekvensutredning før sprengningene tok til, og de konkluderte med at de åtte innerste grunnene, de som lå innenfor Nesoddtangen alle var meget sterkt forurenset. Spesielt av kvikksølv og av organiske tinnforbindelser. Miljødirektoratet opplyser at det ble nedlagt forbud mot bruk av disse stoffene i 2003, fordi de er hormonforstyrrende. Dette er stoffer som for det meste ble brukt i bunnstoff på skip.

For å unngå at giften ble spredt utover i vannmassene i fjorden, foreslo Norconsult å mudre opp løsmasse fra disse grunnene før sprengning, men det ble ikke tatt hensyn til.

— Vi må få opp øynene, og se at vi som nasjon slett ikke er flinke til å ta vare på havet og fjordene våre. Neptune Network har tidligere anmeldt Oslo Havn, Moss Havn og Drammen Havn for ulovlig dumping av masser. Sjøen er ingen søppelkasse, og det må myndighetene forstå, sier Hallan.

Lettere for store skip

Havnekaptein ved Oslo Havn, Jens Petter Christensen, forteller at prosjektet med å forbedre farleden inn til Oslo havn, var et utviklingsprosjekt i regi av Kystverket.

Som veimyndighetene setter krav til veistandard, setter kystverket krav til skipsleden. Ett krav kan være en minstedybde.

— Vi har ikke fått inn større skip etter utbedringen av leia, men vi har fått en sikrere inn- og utseiling til Oslo. Det er fortsatt trangt i Drøbaksundet, og langs Håøya. Slik det var måtte kursen endres noen flere ganger på vei inn til Oslo, sier havnekapteinen.

— Det er greit når man står på brua på et stort skip, men for den som dorger makrell, eller er på tur i båten med venner og familie, kom kursendringen som en overraskelse. Heldigvis unngikk vi større ulykker, og vi har en sikrere innseiling nå enn tidligere, sier Christensen.

Christensen forteller at cruisetrafikken har blitt midlertidig borte under korona-pandemien, men at cruiseoperatørene nå er i full gang med å bestille havneplass for kommende sesonger. Det jobbes også med å få gjennomført de planlagte cruisene i inneværende sesong.

Har ikke gitt økt skipstrafikk

— Nei, trafikken til Oslo havn har ikke økt mye. Trafikken på havna styres av etterspørselen etter varer. Men de kommende årene vil nok trafikken øke. Dette i takt med økt befolkning med større behov for varer. I normalår ønsker stadig flere cruisepassasjerer å se Oslo, svarer trafikksentralsjef Jan Willy Paulsen i Kystverket på spørsmål om trafikken inn til Oslo havn har økt de siste årene.

Noen tilbakemeldinger fra de som trafikkerer leden inn til Oslo har han ikke fått. Men sprengingen av grunnene i Indre Oslofjord har vært viktig for sikkerheten på fjorden, mener Paulsen.

— Større dybder og rettere løp gir økt sikkerhet, skriver han i eposten til VårtOslo

Skip med 10,5 meters dypgang kan nå gå Dynaløpet. Tidligere var grensen på ti meter.

* Denne artikkelen ble første gang publisert i VårtOslo i april 2021, og er en av flere i en serie om Oslofjorden.