Båtfolket skriker etter flere båtplasser. — Men tåler indre Oslofjord det?
Det er i dag godt over ti års ventetid for å få båtplass i Oslo. Å ha båt i indre Oslofjord er i ferd med å bli ren luksus. Kan båtdeling og elbåter være med å løse opp køene
Tåler den sterkt plagede indre Oslofjord enda flere båthavner? Båthavner kan være en stor kilde til forurensning. De opptar plass i en allerede nesten helt utbygd strandsone, og de stjeler utsikten over vannspeilet.
— Spørsmålet om Indre Oslofjord kan tåle flere båtplasser er aktuelt, og interessant. Jeg tar opp spørsmålet med studentene mine, og vi reiser til forskjellige båthavner for å se hvordan de fungerer, sier førsteamanuensis ved NMBU, og ekspert på livet i Oslofjorden, Jonathan Colman.
Colman mener det ikke er et absolutt onde å etablere flere båtplasser. At det gjøres med hensyn til livet i fjorden er derimot helt nødvendig.
— Et bryggeanlegg bryter opp strukturen i bunnforholdene. Det kan være positivt for noen arter. Ved bryggestolper og annet hardt underlag vokser det tang, og det gir skjulesteder for fisk og for krepsdyr, sier Colman, og minner oss på at det ikke er tilfeldig at både barn og voksne fisker fra bryggene langs fjorden.
Drivstoff og bunnstoff
Etter Colmans mening er forurensning det mest negative med båtplasser.
— Det lekker drivstoff fra båter, og det skrapes og spyles skrog som gjør at mye kjemikalier havner i strandsonen ved båthavna. Det har vi liten kontroll over, forklarer han.
Han forteller at han finner fine båthavner, men også steder som er en stor kilde til forurensningen i indre Oslofjord.
Når nye båthavner anlegges følger det gjerne med mudring, for å gjøre båthavna dypere.
— Hvis du tenker på torsken i indre Oslofjord, så gjør mudring vondt verre. Spesielt ille blir det om ikke det som mudres opp blir tatt hånd om på en forsvarlig måte. Ved mudring kan vi spre forurenset bunnmateriale over større områder.
Båtdeling og elbåter
Sesongen 2020 var firmaet Kruser Elbåtpools jomfrusesong. Firmaet tilbyr elbåter etter samme prinsipp som bildelingsfirmaene i byen. Med en økning fra to til fjorten båter fra 2020 til årets sommer, vil Kruser gjerne betegne seg som en suksess.
— Vi hadde denne sommeren båter ved Aker brygge, på Sjølyst og flere steder i Asker og Bærum. Ved at vi har utslippsfrie båter, og at vi ikke bruker tradisjonelt bunnstoff på båtene våre, gjør at våre kunder sparer miljøet, og ikke belaster det. En og en halv liter tradisjonelt bunnstoff avgir mikroplast tilsvarende 24 bæreposer. Det unngår vi her, sier Hege Kolberg, presse- og samfunnsansvarlig hos Kruser, som var verdens første til å komme med et slikt tilbud.
Større utnyttelse og mindre utslipp
Med båtdelingsprogrammet mener Kolberg at båtplassen utnyttes opp til 22 ganger bedre enn en privat båtplass.
— Har du noen gang sett en tom båthavn? Selv på de flotteste sommerdagene er det mange som ikke er på sjøen. De fleste båteiere er ikke på vannet mer enn sju til åtte ganger i sesongen. Etter hvert som elbåtene blir mer vanlige slipper vi kanskje kommentarer om hvor lang skjøteledning vi har, sier en ivrig Kolberg.
Fjorden er en viktig friluftsarena
Hun trekker også fram at elbåtene, i motsetning til sine diesel- og bensindrevne konkurrenter, ikke støyer.
— For å bli medlem hos oss trenger du båtførerbevis, men du får et godt tilbud på kurset av oss. Første gangen du kommer for å hente ut en båt, vil en av våre verter hjelpe deg. Vi har stort fokus på sikkerhet og opplæring, og ser også at kvinner, som tradisjonelt har hatt en høyere terskel for å dra ut i båt, gjerne kommer til oss, sier Kolberg.
Hege Kolberg og Kruser håper at Oslo kommune framover vil legge til rette for flere elbåtplasser for båtdelingsfirmaet.
— Friluftslivet på sjøen er viktig, like verdifullt som friluftslivet i marka. Vi forurenser ikke, og vi legger til rette for at flere mennesker kan få oppleve fine dager på fjorden, sier Kolberg.
