Forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen fra Havforskningsinstituttet viser fram en teine som er billig, men alt for lett til å brukes i sjøen. Den vil lett drive av, og bli umulig å finne igjen. — Det er ofte mangel på kunnskap som gjør at folk mister teinene sine, sier hun.
Forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen fra Havforskningsinstituttet viser fram en teine som er billig, men alt for lett til å brukes i sjøen. Den vil lett drive av, og bli umulig å finne igjen. — Det er ofte mangel på kunnskap som gjør at folk mister teinene sine, sier hun.

Har funnet hundrevis av spøkelsesteiner i Oslofjorden, og jakten fortsetter

På to uker har Havforskningsinstituttet og samarbeidspartnerne funnet over 300 forlatte fiskeredskaper i fjorden. Nå blir det tatt i bruk undervannsdroner i jakten på fiskefellene.

Publisert

Spøkelsesfiske handler ikke om å fiske spøkelser. Det er betegnelsen på hva som skjer når teiner og garn forsvinner i sjøen. Fiskeredskapen blir ikke funnet igjen, men fortsetter å fange fisk. Fisk som går en langsom død i møte. Spøkelsesfiske er også et stort miljøproblem, som forurenser og tar opp store areal langs kysten vår.

Havforskningsinstituttet (HI) har startet en kampanje hvor de leter opp og tar på land gammel fiskeredskap. I Indre Oslofjord samarbeider de med firmaet Green-Bay og Bymiljøetaten. Handelens Miljøfond har bevilget penger til spøkelsesjakten under vann.

Daglig leder i Handelens miljøfond, Cecilie Lind, har inntatt den provisoriske talerstolen. Hennes organisasjon bidrar med penger til oppryddingen på fjordbunnen.
Daglig leder i Handelens miljøfond, Cecilie Lind, har inntatt den provisoriske talerstolen. Hennes organisasjon bidrar med penger til oppryddingen på fjordbunnen.

Tidligere i dag var det en markering hvor Havforskningsinstituttet viste fram resultatet av oppryddingen så langt. Havforskningsinstituttets direktør, Nils Gunnar Kvamstø, sa i sin tale at presset på kystsonen nå er større enn noen gang. Menneskelig påvirkning og klimaendringer gjør livet vanskeligere for fisk og andre skapninger under vann langs kysten.

Fritidsfiskere mister mest

De siste to ukene har Havforskningsinstituttet lett etter forvillede teiner innenfor Drøbak, og på onsdag lette Green-Bay utenfor Filipstad. Dessverre ble det en god fangst med spøkelsesteiner. Det blir benyttet undervannsdroner under letingen i fjorden, og lettbåten måtte reise flere turer før alt var fjernet fra sjøbunnen.

— Det aller meste av redskapene vi finner er mistet av fritidsfiskere. Det er veldig ofte utilstrekkelige kunnskaper som fører til at teiner blir borte for eierne, sier forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen (31).

Illustrasjonen på Thorbjørnsens genser, levner ingen tvil om hva dette dreier seg om.
Illustrasjonen på Thorbjørnsens genser, levner ingen tvil om hva dette dreier seg om.

For å gi råd og kunnskap har HI utformet teinevettreglene. To av rådene er: Skal du sette hummerteiner, så sørg for å ha flytetau nederst mot teina. Da setter ikke tauet seg fast i bunnen. Du skal stenge luka i teinene med en råtnetråd, som går i oppløsning etter noen måneder. Da kommer fangene seg ut. Ett råd til: Invester i skikkelig merking, ikke bruk en hvit spyleveskedunk. Den er vanskelig å se, og kan lett bli rent i senk av en båt.

Et forstemmende resultat fra Filipstad.
Et forstemmende resultat fra Filipstad.

Fortsetter å fange, i årevis

— De fiskene som blir fanget i en spøkelsesteine fungerer som agn for krabber, hummer og annen fisk som ser på fangene som et lett bytte. Dermed blir disse nye også fanget, og spøkelsesteina fortsetter og fortsetter å fange fisk og skalldyr, forteller Thorbjørnsen. På to uker har Thorbjørnsen og gjengen funnet tre hundre gjenglemte teiner bare i indre Oslofjord. Jakten på flere fortsetter i to uker til.

Alf Ring Kleiven fra Havforskningsinstituttet med en undervannsdrone som blir brukt i letingen etter spøkelsesteiner. — Ofte har teinene vaset ser i hverandre, og vi må bruke dronens kutteredskap for å få teinene opp, forteller han.
Alf Ring Kleiven fra Havforskningsinstituttet med en undervannsdrone som blir brukt i letingen etter spøkelsesteiner. — Ofte har teinene vaset ser i hverandre, og vi må bruke dronens kutteredskap for å få teinene opp, forteller han.

Gjenbruk av teinene

Teinene som blir funnet, blir renset og satt i stand av OK Marine. Deretter blir de solgt. Inntektene fra salget går til videre leting etter spøkelsesteiner langs kysten.

— Teinefisket er et skånsomt fiske for naturen. Det krever få ressurser, og du kan slippe fisk og skaldyr som er fredet eller for små tilbake i sjøen. Du må passe på teinene dine, sier OK Marines Erik Salvesen.

Bymiljøetaten vil lære

Bymiljøetaten var godt representert på Akershuskaia. Et hummerreservat skal etableres i Oslofjorden, og hummerteiner blir forbudt å bruke der.

— Vi hjelper til med kaiplass for båten som brukes av Havforskningsinstituttet til oppryddingen, og håper å lære mye av dette prosjektet. Når et nytt hummerreservat blir opprettet her i Indre Oslofjord, er det viktig at det ikke ligger gamle teiner og fortsatt fanger hummer, sa prosjektkoordinator i bymiljøetaten, Eirik Okkenhaug (40)

Powered by Labrador CMS