Forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen fra Havforskningsinstituttet viser fram en teine som er billig, men alt for lett til å brukes i sjøen. Den vil lett drive av, og bli umulig å finne igjen. — Det er ofte mangel på kunnskap som gjør at folk mister teinene sine, sier hun.Foto: Anders Høilund
Har funnet hundrevis av spøkelsesteiner i Oslofjorden, og jakten fortsetter
På to uker har Havforskningsinstituttet og samarbeidspartnerne funnet over 300 forlatte fiskeredskaper i fjorden. Nå blir det tatt i bruk undervannsdroner i jakten på fiskefellene.
Spøkelsesfiske handler ikke om å fiske spøkelser. Det er betegnelsen på hva som skjer når teiner og garn forsvinner i sjøen. Fiskeredskapen blir ikke funnet igjen, men fortsetter å fange fisk. Fisk som går en langsom død i møte. Spøkelsesfiske er også et stort miljøproblem, som forurenser og tar opp store areal langs kysten vår.
Havforskningsinstituttet (HI) har startet en kampanje hvor de leter opp og tar på land gammel fiskeredskap. I Indre Oslofjord samarbeider de med firmaet Green-Bay og Bymiljøetaten. Handelens Miljøfond har bevilget penger til spøkelsesjakten under vann.
Tidligere i dag var det en markering hvor Havforskningsinstituttet viste fram resultatet av oppryddingen så langt. Havforskningsinstituttets direktør, Nils Gunnar Kvamstø, sa i sin tale at presset på kystsonen nå er større enn noen gang. Menneskelig påvirkning og klimaendringer gjør livet vanskeligere for fisk og andre skapninger under vann langs kysten.
Fritidsfiskere mister mest
Annonse
De siste to ukene har Havforskningsinstituttet lett etter forvillede teiner innenfor Drøbak, og på onsdag lette Green-Bay utenfor Filipstad. Dessverre ble det en god fangst med spøkelsesteiner. Det blir benyttet undervannsdroner under letingen i fjorden, og lettbåten måtte reise flere turer før alt var fjernet fra sjøbunnen.
— Det aller meste av redskapene vi finner er mistet av fritidsfiskere. Det er veldig ofte utilstrekkelige kunnskaper som fører til at teiner blir borte for eierne, sier forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen (31).
For å gi råd og kunnskap har HI utformet teinevettreglene. To av rådene er: Skal du sette hummerteiner, så sørg for å ha flytetau nederst mot teina. Da setter ikke tauet seg fast i bunnen. Du skal stenge luka i teinene med en råtnetråd, som går i oppløsning etter noen måneder. Da kommer fangene seg ut. Ett råd til: Invester i skikkelig merking, ikke bruk en hvit spyleveskedunk. Den er vanskelig å se, og kan lett bli rent i senk av en båt.
Fortsetter å fange, i årevis
— De fiskene som blir fanget i en spøkelsesteine fungerer som agn for krabber, hummer og annen fisk som ser på fangene som et lett bytte. Dermed blir disse nye også fanget, og spøkelsesteina fortsetter og fortsetter å fange fisk og skalldyr, forteller Thorbjørnsen. På to uker har Thorbjørnsen og gjengen funnet tre hundre gjenglemte teiner bare i indre Oslofjord. Jakten på flere fortsetter i to uker til.
Gjenbruk av teinene
Teinene som blir funnet, blir renset og satt i stand av OK Marine. Deretter blir de solgt. Inntektene fra salget går til videre leting etter spøkelsesteiner langs kysten.
— Teinefisket er et skånsomt fiske for naturen. Det krever få ressurser, og du kan slippe fisk og skaldyr som er fredet eller for små tilbake i sjøen. Du må passe på teinene dine, sier OK Marines Erik Salvesen.
Bymiljøetaten vil lære
Bymiljøetaten var godt representert på Akershuskaia. Et hummerreservat skal etableres i Oslofjorden, og hummerteiner blir forbudt å bruke der.
— Vi hjelper til med kaiplass for båten som brukes av Havforskningsinstituttet til oppryddingen, og håper å lære mye av dette prosjektet. Når et nytt hummerreservat blir opprettet her i Indre Oslofjord, er det viktig at det ikke ligger gamle teiner og fortsatt fanger hummer, sa prosjektkoordinator i bymiljøetaten, Eirik Okkenhaug (40)