Oslo Pride Parade
En fargerik parade i en fargerik bydel. Oslo Pride Parade som går over Vaterlands bro på Grønland. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Grønland er fargerikt og fantastisk. Men vi må starte samtalen om hvordan vi utvikler Grønland videre

Vi bør starte nå med å planlegge Grønland positivt, nytenkende, nyskapende, og innovativt - samtidig som vi snakker sammen om hvordan vi bevarer egenarten og det som er unikt med Grønland.

Øystein Aurlien
Øystein Aurlien er rådgiver ved organisering av byliv og ihuga Oslo-entusiast.
Alfredo Brillembourg
Alfredo Brillembourg er arkitekt og grunnlegger av Urban Think Tank.

Det fins knapt et område i Oslo som har større interesse og engasjement akkurat nå enn nettopp Grønland. De mest politisk engasjerte kan skumme gjennom den ferske byrådserklæringen, og der vil de lese om Grønland nærmest på annenhver side.

Og samtlige eiendomsutviklere i Oslo med respekt for seg selv har et stort prosjekt de planlegger å realisere i området. Her skal det virkelig investeres og bygges, fra både privat og offentlig sektor.

Samtidig er Grønland et av områdene med de største sosiale utfordringene. Barnefattigdommen er størst, det samme er frafallet fra videregående skole, arbeidsledigheten er enorm og ordet utenforskap brukes dessverre mye oftere enn innenforskap. Behovene for aktivisering og tilbud til de som bor der er stort, og utålmodigheten og frustrasjonen ved at alt er så tungrodd, så vanskelig og så toppstyrt i det offentlige apparatet, er forståelig.

Livet i gatene

På eiendoms- og utviklersiden er det store ambisjoner og planer for nordsiden av toglinjene. Plaza utvides, det er store ambisjoner for Spektrum, lavbygget ved Posthuset skal bli Oslos høyeste, det ønskes et grensesprengende nytt bygg på Lilletorget, det er spennende prosjekter for Landbrukskvartalet, Galleri Oslo skal kanskje rives, og slik kan vi fortsette. Områdets nærhet til Oslo S og sentrumsfunksjonene gjør det svært interessant å utvikle. Men hvordan utvikler vi området og i hvilken retning?

Mosaikk barnehage på Grønland
Mosaikk barnehage på Grønland skaper trivsel i nabolaget ved Norbygata. Foto: Emilie Pascale

I dagens byutviklingsdebatter snakkes det mer og mer om rommene mellom byggene, om førsteetasjene, om livet i gatene. Den store byutviklingskonferansen Oslo Urban Arena hadde i høst sosial bærekraft som hovedtema, og den pågående arkitekturtriennalen i Oslo debatterer nå «Degrowth».

På utviklersiden snakkes det høyt og lavt om behovet for bærekraft, om at nå er fokus over på ombruk og gjenbruk. Eiendomsaktørene sier de har et stort ansvar for fremtiden. Snakker vi da mest om byggene og det byggtekniske eller snakker vi da også om ansvaret for menneskene?

Sted for kokker og utesteder

Grønland har fantastiske kvaliteter allerede. Det er dit kokker fra hele Oslo kommer for å handle inn råvarer. Det er dit motefolk kommer for å handle stoff (og da mener jeg i betydning tekstiler!).

De forskjellige menighetene samles på Grønland. Grønland har også en fantastisk utvikling på utelivsfronten, med steder som Dattera til Hagen, Asylet, Grønland Gym, Oslo Mekaniske Verksted (og de andre stedene rundt Teaterplassen), Bruket, Brutus Bar, Siste Sang, Olympen, Caféteateret, og også det siste tilskuddet med Kafe Frodig og Injera Palace på Interkulturelt Museum.

Grønland minner om Soho

Dette bringer meg over til hva jeg oppdager er helt glemt i mange av diskusjonene om Grønlands utvikling: Kultur. I stedsanalysen for Grønland er beskrivelsen av kultur fraværende, samtidig som Grønlandskulturen er noe av det som nettopp gjør Grønland så spennende. Kultur bygger steder mer enn noe annet, fordi det handler om å tilføre nærhet og tilhørighet. Kultur handler om mennesker, dyrker egenart og skaper identitet. Grønland er fargerikt og fantastisk.

Jeg tror Oslos befolkning er stolte av Grønland. Kanskje slik Londons befolkning er stolte av Soho, uten at de nødvendigvis ser behovet for å sammenligne Grønland med Soho?

Greia er at London ikke hadde vært London uten Soho. I Soho startet punken, opprøret, kunsten, motene. Ikke ulikt Grønland. I Soho diskuteres gentrifisering, slik også vi i Oslo er bekymret for skal skje på Grønland. I Soho har terskelen alltid vært lav for å tenke nytt, heller ikke ulikt Grønland. Og derfor er det all grunn til at vi ser på dette som en mulighet for å tenke helt nytt om byutviklingen. Fra Grønland. For Oslo.

Grønlandsleiret 28
Om ikke alt for lenge blir det liv og sjel igjen i det røde huset i Grønlandsleiret 28. Foto: Magnus Evenstuen

Tenk for en kraft!

I 2021 samler Høgskolen Kristiania hele sin satsing på kunstutdannelse på Grønland, med 10 000 kvadratmeter i Urtekvartalet. Botsen skal snart slippes fri i den andre aksen av Grønlandsleiret. Tenk for en kraft dette vil bli!

Vi kan og bør starte nå – med å planlegge Grønland positivt, nytenkende, nyskapende, og innovativt – samtidig som vi snakker sammen om hvordan vi bevarer egenarten og det som er unikt med Grønland. Vi bør legge til rette for at folk kan møtes, mene, spørre, spille inn, delta, påvirke, skape, bygge – sammen med både det offentlige og de store utviklerne.

Hva gjør vi med førsteetasjene, slik at de forblir levende? Hva gjør vi med plassene, torgene og gatene, så de fylles med liv og aktivitet? Og når jeg skriver «vi» her, så mener jeg alle.

Samtalen må starte

Jeg tar her til orde for å invitere alle med interesse for Grønlands utvikling – bydelsadministrasjon, områdeløft, de ulike etatene, utviklerne, eiendomsbesitterne, beboerne, næringsdrivende, kulturaktører, politikere, foreninger, akademia, og sikkert noen jeg har glemt – til å møtes på et sted på Grønland og starte samtalen om hvordan vi utvikler Grønland i riktig retning. Sammen.

Her kan vi alle yte litt. Vi kan alle bidra til å gjøre Grønland bedre – for Grønland og for Oslo.

Navnet er klart, forresten. Det ligger i stedet. La oss kalle det; GrønLab.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer