Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Overblikket
Det gikk fra stille til dødens posisjon. Vålerenga hadde ikke spilt kamper på litt over en uke, og i sedvanlig stil var det tyst som i graven fra Oslo indre øst om status. Merksnodig nok var det heller ingen lekkasjer å spore.
Men så… Først fikk vi en på nebbet av Sparta tirsdag. Et Sparta som ikke hadde spilt kamper eller trent sammen på tre uker. Som på det meste hadde 17(!) mann ute med Covid-19-sykdommen. Et Sparta som av den grunn var kraftige underdogs, som slo hardt nedenfra og som vant kampen på straffer.
På tross av total mangel på fair play fra forbundets side kjempet Sjur Robert Nilsens karer seg til vel fortjente to poeng. Enkelte mener de sågar burde hatt tre.
Så skulle Vålerenga til Fredrikstad fredag og snu trenden. Det gikk jo bra.
Vålerenga tapte 8-1. Ifølge statistikk-guruen Dolph Fredrik Lillehagen Andersen var det Vålerengas største tap mot Stjernen noensinne. Vi slo dem senest i Stjernehallen 3. desember, da med sifrene 4-2. Resultatet 8-1 skulle ikke være mulig.
Først blir Vålerenga tatt på senga av et Sparta man trodde skulle ligge nede og hive etter pusten dypt nede i eget rundvant fra første dropp, så får man en hockeyleksjon av de sjeldne av en evig 6er.
Lokomotivet var sporet av.
Noen lyse hoder vil navngi nye Jordal Amfi for «Katedralen». Jeg tror heller man skal holde seg til «Klagemuren», om man absolutt skal omgi seg med religiøse merkelapper.
Men trend… Hvilken trend skulle man snu?
Disse to kampers siste resultater er til å heve øyebrynet av, men dessverre ikke veldig, veldig overraskende. Vålerenga har vært i en nedadgående spiral siden landslagsoppholdet (som ikke ble noe landslagsopphold) i november. Vålerenga har tapt 6 av 10 kamper siden da.
Det er alt annet enn beroligende. Og som om ikke det var nok; nå venter tre meget tøffe kamper, Hamar hjemme mandag, og så Asker borte og hjemme i romjulen.
Historien gjentar seg. Vålerenga får alltid store nedturer etter spilleopphold. Denne gangen fikk de to spilleopphold, med kort mellomrom. Oppskriften på katastrofe.
Da Vålerenga tok seriegullet sist, var det et landslagsopphold helt på tampen av seriesesongen. Det holdt på å rasere hele sulamitten, men det holdt helt inn med en og en halv hårsbredd.
Vålerenga trenger nå full pott i de kommende kampene, ellers kan de vinke farvel til seriegullet.
Hvem er i stand til å bryte trenden?
God natt, Vålerenga. Hvor hen du er…